En sauebondes fortvilelse

Hvordan er det egentlig å være sauebonde i Leksvik i disse dager? Bjørnar Buhaug har skrevet et følelsesladet innlegg på facebook om en av sauene han mistet.

Mandag fant sauebonde Bjørnar Buhaug sau nummer 30004 revet i hjel av bjørn.  Foto: privat

Nyheter

- Situasjonen er stressende og uoversiktelig. Det er utrivelig å finne dyra revet i hjel, sier Buahug som har totalt 530 sau med stort og smått.

Radiobjeller

Nå går mye av dagene med til å lete etter døde dyr. Selv om Buahug har radiobjelle på flesteparten av sine voksne sauer, er det også problemer med det.

- De gir bare signal der det er mobildekning, forklarer han.

Følelsen av å ikke klare å passe dyra sine er fortvilende. I natt var han ute til klokka ett.

- Jeg har vurdert å ta ned sauene tidligere, men da blir det problemer med vinterforingen. Vi har ikke nok beite til å ha dem gående hjemme, og den tørken som er nå gjør også at det ikke blir de store avlingene, sier han.

En sau er imidlertid hjemme. Den første som ble skadet etter bjørnens herjinger. Den overlevde og får bli på gården resten av sommeren.

- Det er tungt. Jeg tenker også på skadefellingslaget som er ute hver natt. Det er ikke bare vi som har dyr som har det tungt. Jeg beundrer den jobben de gjør. De hadde kanskje også andre planer for sommerferien, sier Bjørnar Buhaug.

Her er Buhaugs facebook-innlegg:

Dette er en sau angrepet og drept av bjørn. Min sau. Hun heter 30004. Et ganske upersonlig navn, men ikke fordi 30004 mangler personlighet. Jeg kan fortelle mye om sau 30004.

Hun ble født i 2013, og har i 5 år vært en glede og fortvilelse for saueholdet mitt. Hun var en storvokst sau, kanskje den største jeg hadde. En naturlig leder uansett hvilken binge hun ble plassert i. Førsterett til å velge forplass og liggeplass.

På beite var hun en evig utfordring. Hun kunne finne de minste svakheter ved et gjerde, og finne en vei ut. Hun kunne vært oppfinneren av uttrykket om at gresset alltid er grønnere på den andre siden.

30004 har avlet store lam år etter år. I vår fikk hun 3 lam. Et av lammene var svart noe som er veldig sjelden på sauerasen «norsk kvit sau». Med det svarte lammet ved sin side var det lett å se 30004 på mine tilsynsrunder nå i sommer.

I tillegg hadde hun radiobjelle, slik at jeg med en app på telefonen når som helst kan logge inn for å se hvor hun er. Det var også denne appen som gjorde at jeg skjønte noe var galt mandag formiddag. 30004 hadde sendt et «dødssignal», hun hadde ikke rørt seg overhodet på 3 timer. Jeg ble urolig, og satte meg straks i bilen.

Da jeg nærmet meg området hvor signalet kom fra fikk jeg en nervøs og ekkel følelse i kroppen. Tankene om at det er bjørn like i nærheten, og følelsen av at man kanskje blir observert og vurdert av et stort rovdyr er skremmende. Jeg har aldri før vært nervøs i naturen, heller ikke under kadaverleit, som det dessverre har vært mye av denne sommeren. Men denne gangen måtte jeg ringe Svein, slik at jeg kunne ha noen på øret når jeg gikk den siste bakken. Jeg har lest at hvis man går seg på bjørn, eller er i nærheten av bjørn, skal man bruke stemmen slik at man ikke overrasker bjørnen og framprovoserer en skummel situasjon.

Synet som møtte meg var det jeg hadde fryktet. 30004 lå med buken i været, med innvoller revet ut av kroppen. Med bittskader i ansiktet kan man spekulere i om hun har møtt bjørnen ansikt til ansikt i et forsøk på å skjerme lammene sine. De beste morsauene gjør det. Hun har bittskader på ryggen, og hun er rullet rundt på ryggen. Døden har skjedd ved at bjørnen har revet opp brystet på sauen. Bein er brukket, og innvoller revet ut. Jeg kan bare håpe at døden skjedde raskt, og at 30004 ikke opplevde stress og smerter over lang tid.

Det at det er funnet sauer som har overlevd angrepene tyder på at bjørnen ikke er effektiv med å påføre sauene selve døden. Den river og sliter og småspiser av ofrene sine, og døden blir en påfølgende konsekvens.

Det er en tung byrde for meg å tenke på at dyr som jeg har ansvar for utsettes for slike lidelser. Jeg ser på husdyrhold som det mest naturlige i hele verden. Men dyrene skal leve gode liv, og døden skal være rask og smertefri.

Jeg har ikke funnet lammene til 30004, men jeg håper de har berget. 30004 var «bare» en sau, og blir bare et tall i rekken i bjørnens herjinger i Leksvik denne sommeren. Men, vi er alle individer, som en mer kjent sauebonde fra Namdalen sier.

Resten av uken går med til å ha tilsyn med alle de andre sauene mine.

LES OGSÅ: Bjørn observert i natt