«Forsvarets innsatsmedalje er tildelt kaptein Edmund Karlsen for innsats over det forventede under tjeneste i Libanon i 1978. Hans mot og handlekraft var en inspirasjon i avdelingen, og var avgjørende for at oppdraget ble løst.» skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i begrunnelsen for at Edmund Karlsen nylig mottok Forsvarets innsatsmedalje i en seremoni på Ørland flystasjon.
Det skjedde 40 år etter han gjorde FN-tjeneste i UNIFIL-oppdraget i Libanon.
LES OGSÅ: Medaljer til 20 fosninger for krigsinnsatsen
Til Libanon
- Jeg kom tilbake til Ørland flystasjon i 1977. Jeg jobbet som helikoptermaskinist og -navigatør på det ene UH1-B Bell-helikopteret som var stasjonert på flystasjonen. Vi sto i beredskap of FN, og påska i 1978 fikk vi beskjed nesten over natta at vi skulle til Libanon i innsats som fredsbevarende styrker, sier Edmund Karlsen.
FNs fredsbevarende styrker skulle overvåke PLOs tilbaketrekning ut av Sør-Libanon. Som del av den norske helikoptervingen ble Karlsen satt inn som den første delen av de norske strykene som ankom Libanon.
- Vi var fredsbevarende styrker med et mandat fra FN, men kom til et område med ufred. Vi ble beskutt under oppdrag, og det gjorde også basen vår. Det syntes vi var frustrerende, sier veteranen.
Episoder
«Alarmen går. En soldat i Tibnin er skutt gjennom venstre lunge rett over hjertet. Vi tar av og flyr østover. Jeg har avtalt at ambulansen skal stå på «helikopterplassen» med blålysene på. Plutselig kommer en sverm av rød-oransje sporlys opp mot oss. Jeg vet fra tidligere beskytning at det som kommer rett under oss vil gå bak, og fortsetter. Vi vurderer å avbryte oppdraget, men ettersom det meste har gått bak oss og en døende mann venter på oss der fram, fortsetter vi og lander fem minutter etter» skildrer avdelingsleder og pilot Svein Danielsen om en enkelt episode under en beredskapsvakt der Karlsen var maskinisten som satt i setet ved siden av.
- Det var flere ulike episoder i løpet av tjenesten. Sett under ett gikk det stort sett bra. Samtidig var det mange sterke inntrykk, sier Karlsen.
Helikopterstyrt
Helikopteravdelingen var den minste av de fire avdelingene Norge bidro med i UNIFIL-oppdraget, som fortsatt pågår. Etter omtrent halvannet år ble helikopterstyrkene trukket tilbake, mens Norge bidro til de fredsbevarende operasjonene i ytterligere drøyt 18 år.
- Vi var der i to perioder som tilsammen blir omtrent et år. Tre av de andre jeg jobbet med fikk medaljen utdelt på Akershus festning i mai, men jeg hadde dessverre ikke anledning til å delta der. Det var veldig hyggelig at medaljen kunne bli delt ut på flystasjonen, sier Karlsen.
- I mine 40 år i Forsvaret, har jeg hatt 30 på Ørlandet. I 1989 skulle vi innføre nye helikopter. Det var Seakingen, som nå snart fases ut. På det aller siste oppdraget der vi fløy Bell-helikopteret fra Ørland skulle vi til Hjerkinn, sier han.
- Der gikk vi i bakken på den aller siste turen med helikopteret. Vi traff en bil med rotoren og det ble en del sykeopphold. Derfor ble det ikke noe Seaking på meg, og i stedet tjenestegjorde jeg på AWACS de siste årene, sier Karlsen.
- Det er hyggelig å bli satt pris på for den innsatsen man har gjort for landet, sier Edmund Karlsen.