20 av sauene er drept, mens 2 ble funnet skadet.
Regionalt rovviltansvarlig Tore Solstad i Statens Naturoppsyn opplyser fredag til Fosna-Folket at det i deres base ligger 21 skadesaker på Fosen hvor bjørneangrep er årsak.
- 18 er dokumentert tatt av bjørn, mens vi i 3 tilfeller har satt antatt sikker. Dette har imidlertid mest akademisk interesse. Vi kan si at alle er påvist tatt av bjørn, sier han.
Rovviltkontakt Leif Arne Jåma opplyser at det er ytterligere én drept sau som ikke er lagt inn i basen ennå og at det totale tapstallet derfor er 22.
Flere skadde
Rovviltkontakt Jåma forteller at han skal ut for å se på skadene til ytterligere to skadde sauer i Leksvik.
- Det er en ved Moansetran og en i Storlia, forteller han.
Den ene skadde sauen tilhører beitelagsleder Kristoffer Moan.
- Den var nesten død da jeg fant den i ei krå under fjøset. Den lå og sprellet. Den var slått i bukfettet og hadde et svært bitt i bakdelen på ryggen. Fluelarvene hadde spist seg inn i kroppen på den. I tillegg var den bitt over nesen, forteller sauebonden som ble nødt til å avlive den skadde sauen.
Skadene på sauen kan du se i videoen nederst i artikkelen.
Slik Moan beskriver skadebildet, virker det å være svært likt de andre sauene som har blitt utsatt for bjørneangrep. Dersom de to skadde sauene også blir dokumentert tatt av bjørn, er det totale tapstallet oppe i 24. I denne statistikken inngår også de fire drepte sauene som ble funnet ved Krokvatnet i Indre Fosen, ved Grønlia og på Bergmyran for flere uker siden.
Alle de andre sauene er drept i gamle Leksvik kommune.
Tror det er flere lik
Beitelagsleder Moan mener det dokumenterte tapstallet kun er toppen av isfjellet. Han tror det ligger igjen langt flere drepte sauer etter bjørnen.
Selv om det også denne uka er funnet flere drepte sauer i området ved Hårfjellet mellom Sollia i Leksvik og Verrabotn, er det antatt at skadene har skjedd sist helg. Bjørnen hadde da kurs østover i retning Mosvik. Selv om hovedhypotesen er at bjørnen har tatt veien østover, er det relativt usikkert hvor den nå befinner seg. Det er ikke funnet sauekadaver med ferske bjørneskader som kan gi en indikasjon.
Det kommunale jaktlaget hadde natt til fredag to mann ute i felten, men det var ingen tegn til bjørnen. Det er nå satt opp viltkamera ved flere av sauekadavrene. Jegerne håper bjørnen vender tilbake til åstedet. Dersom det er bevegelse ved et kadaver, vil viltkameraet øyeblikkelig sende en MMS til jaktlaget. Da vil jegerne i løpet av maks to timer være på plass for å ta opp jakten med bjørnehunder.
Varmen kan påvirke
Den siste uka har det vært flere varme sommerdager. Tore Solstad i Statens Naturoppsyn påpeker at det er vanskelig å tolke bjørnens oppførsel, men han bekrefter at hyppigheten i angrep fra bjørnen kan variere.
- Vi kan ha perioder hvor den er mindre aktiv og dager den er mer aktiv. Tørt og varmt vær fører ofte til at intensiteten og jaktlysten går ned. Bjørnen har en forholdsvis tykk pels. Den er utsatt for varme og da vil den helst ligge i ro i skyggen og slappe av.
- Bjørnen har jo drept mange sauer den siste tiden. Kan den ha spist seg mett?
- I situasjonen på Fosen ser vi at bjørnen startet med å ta noen få sauer og spise opp mye av dem, mens det nå bærer mer preg av overskuddsdreping. Den har kommet i et modus der det ikke i like stor grad er sulten som driver den. Det er jaktlysten som har tatt over.
- Du mener den er i et slikt modus i Leksvik nå?
- Vi har sett såpass mange hele kadaver som det ikke er spist særlig mye av. Den kan ha kommet mer over i overskuddsdreping ja, forteller Solstad.
Er den farlig?
Selv om han mener bjørnen på Fosen driver med overskuddsdreping, tror ikke Solstad den vil være en fare for mennesker.
- Den er ikke farlig for folk som er ute og går i terrenget?
- Nei. Vi har ingen holdepunkter for å si det. Den er farligere for sauen, påpeker Solstad.
Han avviser likevel ikke at bjørnen kan være farlig. Selv om Johan Sagadalen er den siste som ble drept av bjørn i Norge i 1906, har mennesker i moderne tid blitt drept av bjørn i Sverige nær riksgrensa til Norge.
- Vi skal på ingen måte fremstille bjørnen som ufarlig, men risikoen og sannsynligheten for at den skader folk, er veldig liten, påpeker Solstad.
Han viser til at rovviltkontaktene til Statens Naturoppsyn ofte må oppsøke områder hvor de vet at bjørnen nylig har vært.
- Vi har vært nær bjørn mange, mange ganger. Til tross for det, er det ikke blitt rapportert om noen farlige situasjoner.
- Har du selv sett bjørn ute i villmarka?
- Ja, man kommer i kontakt med bjørn i den jobben jeg har. Til dags dato har jeg imidlertid ikke gått meg på bjørn helt uforberedt. De gangene jeg har sett bjørn, har jeg hatt kjennskap til situasjonen og blitt kalt ut til stedet. Bjørnen vil som regel oppdage oss lenge før vi oppdager den, og da holder den seg i skjul, forklarer Solstad.
Les mer: De første bjørnejegerne på 105 år.