- Vi har på ingen måte gitt opp, melder de to gründerne til Fosna-Folket.

Den 10. juni sto fem splitter nye feriehus og et konferanselokale klart til åpning nede ved sjøen i idylliske Hjelopen. Reiselivsdrømmen Hjellup fjordbo var gått i oppfyllelse. De neste dagene var det tut og kjør med en rekke gjester, blant dem den kjente sangeren Helene Bøksle.

Bare ti dager senere kom sjokket. Marit lurer fortsatt på når hun skal våkne fra det som føles som en vond og uvirkelig drøm.

Stup

- Det er ikke til å kjenne igjen, kommenterer Marit.

Vi står og ser nedover mot raskanten på jordet på østersiden av gården i Hjelopen i Leksvik. Nær halvparten av det som var gårdens beste matjord har forsvunnet i dypet. Jordet slutter i et stup rett ned i sjøen. Hele fjæra og det gamle naustet er borte. Restene av naustet ligger som pinneved inne i det som er igjen av moloen.

- Den innerste delen av moloen står jo på fjell. Vi håper det skal la seg gjøre å lage en litt mindre småbåthavn ved å bygge alt på fjell, påpeker Ola Gunnar.

Dette er ifølge Ola Gunnar den beste matjorda på gården. Nå er halve jordet borte. Der man før kunne rusle ned til sjøen, er det nå er et stup. Fjæra er helt borte. Foto: Alexander Killingberg

Like ved moloen står de fem nye feriehusene fjellstøtt. De har overlevd raset uten en skramme. Med bakgrunn i grunnarbeidet som ble gjort før bygging, føler Ola Gunnar seg sikker på at husene står på trygg grunn.

Nå håper han og Marit at NVE vil gjøre mest mulig grunnundersøkelser ved den nye reiselivsdestinasjonen i Hjelopen. De ønsker det de kan få av kunnskap om grunnforholdene i området.

Slik så det ut der naustet sto nede ved fjæra. Nå er hele fjæra, naustet og en stor del av jordet borte. Foto: Privat

Det uvirkelige

- Det er utrolig. Helt uvirkelig, sier Ola Gunnar om naturkreftene som herjet onsdag.

- Man blir litt liten. Vi har ikke noe å stille opp med, påpeker Marit.

Det er lørdag kveld. Litt over tre døgn er gått siden det enorme raset gikk mellom Hjelopen i øst og Køysan i vest. En flate på størrelse med ti fotballbaner raste ut, det meste skjedde under vann. Raset fulgte strandkanten vestover i retning Leksvik sentrum og tok med seg fjæra enkelte steder.

- Det viktigste er at det gikk bra med folk. At det ikke gikk liv. Hjellup fjordbo og alt annet blir bare bagateller i forhold, sier Ola Gunnar.

- Det er jo skoleavslutninger i disse dager, og da er jo barna ofte i fjæra. Det var en skoleklasse som gikk innover fjæra der det raste bare to dager før raset, forteller Marit.

Hun vet ikke hva hun skulle gjort dersom utfallet av raset hadde blitt fatalt.

- Beste tomta i byen

Nede ved strandkanten i Hjelopen var det frem til begynnelsen av 1980-tallet full tomatproduksjon i drivhuset.

- Mor og far hadde vel 700 planter der. Fra 1982 ble det imidlertid stående tomt og det var bare ruinene igjen, forteller Ola Gunnar.

Marit ser på bildet av det gamle drivhuset hvor det ble dyrket tomater før i tida. Foto: Alexander Killingberg

Det var på midten av 2000-tallet at han og Marit fikk ideen om å satse på reiseliv.

- Vi har jo beste tomta i byen. Det er en så lun og fin atmosfære nede ved sjøen her. Det er en liten gård vi har, så det var behov for en tilleggsnæring. I første omgang tenkte vi noen enkle hytter. Vi sonderte litt med kommunen, og vi ble anbefalt å sende en forespørsel til fylket først. Det ble «bent» nei i 2007, sier Ola Gunnar.

Rask saksbehandling

Nær ti år gikk før ekteparet gjorde et nytt forsøk i 2016.

- Skal vi se mer på dette, tenkte vi. Jeg ringte ordfører Steinar Saghaug. Han beklaget at han ikke kunne komme samme dag, men sa han skulle ta turen over helga. Både han og rådmannen kom bare et par dager senere. To uker etter var Fylkesmannen her på befaring. Kommunens saksbehandler gjorde også en formidabel jobb, og Leksvik kommune støttet oss, forteller Marit og Ola Gunnar.

Ekteparet mener saksbehandlingstiden var på om lag et halvår. Høsten 2016 sa politikerne ja til utbygging av reiselivsprosjektet Hjellup fjordbo. Etter en liten reguleringsendring, var alt klart til byggestart i fjor høst. Når det gjelder feriehusenes utseende, har Marit hatt en solid finger med i spillet.

Her ligger restene etter naustet. Den delen av moloen som står på fjell, er fremdeles intakt. Foto: Alexander Killingberg

- Vi tenkte egentlig å bygge hytter med hems på toppen. Jeg begynte å tegne og leke meg litt. Jeg fant ut at vi kunne ha to etasjer med soverom også i 2. etasje. Vi knyttet så til oss en profesjonell tegner, som tok utgangspunkt i tegningene mine og gjorde noen forbedringer, forteller hun.

- Vi hadde store forhåpninger til hvordan det skulle bli, men det ble enda bedre, mener Ola Gunnar.

Ekteparet ønsker å rette en stor takk til alle som hjalp dem med å få alt på plass til åpningen i juni i år.

- Vi er både imponert og ydmyke.

- Grundig

Det ble gjort flere grunnundersøkelser før byggingen av småbåthavna tok til, blant annet bunngraving under vann, dybdemåling, grunnarbeid på feriehusene like ved og brønnboring hvor man etter få meter støtte på fjell. Leksvik kommune stilte imidlertid aldri krav om geotekniske undersøkelser i forbindelse med byggingen av småbåthavna.

Etter onsdagens ras har NVE kritisert kommunen fordi NVE ikke fikk reguleringsplanen til prosjektet i Hjelopen på høring. NVE mener de da etter alt å dømme ville krevd geotekniske undersøkelser før byggestart, noe som etter deres skjønn ville redusert de relative sjansene for et ras.

- Vi oppfatter en del av dette som etterpåklokskap. Dette er lett å si i ettertid, sier Ola Gunnar og Marit.

- Det er ingen småbåthavn rundt om her som har blitt prosjektert så grundig som denne. Leksvik kommune har gjort en god og grundig jobb. Selv om saksbehandlingen gikk fort, er det ikke jukset med noe. Det er nok bygd mange småbåthavner hvor det er gjort mindre grunnundersøkelser enn her, påpeker de.

NVE har ikke konkludert med at det var småbåthavnbyggingen som utløste raset.

Bildet viser leira nederst i rasgropa øst for berget nedom gården i Hjelopen. Foto: Alexander Killingberg

Raset

- Nils ringte. Vi så for oss at alt hadde rast på sjøen.

Det er onsdag 20. juni. Marit og Ola Gunnar er på Inderøya når de får sjokkbeskjeden.

Slik så det ut ved rasstedet i Hjelopen onsdag. Foto: Erling Skjervold

- Vi fikk høre at moloen og naustet var borte. Vi fikk en god del dramatiske opplysninger over telefon. Det sank ikke helt inn. Vi trodde det nesten ikke, påpeker Ola Gunnar.

- Vi var vel litt i sjokk. Skrekken var jo at raset skulle spre seg og at hele bygda skulle bli rammet, tilføyer Marit.

- Ingen hadde sagt til oss at feriehusene hadde «forre» på sjøen. Vi tenkte litt på at de kanskje ikke turte å si det før vi kom fram, forteller ekteparet.

Men feriehusene sto fjellstøtt. Moloen og naustet var det verre med. For Marit og Ola Gunnar var det aller viktigst å få klarhet i at ingen var skadet. Ørjan Aalberg jobbet på moloen da raset gikk. Han reddet seg i land før det var for sent.

Ørjan Aalberg jobbet i denne gravemaskina da raset gikk. Foto: Alexander Killingberg

- Utrolig kjipt

De fikk en naturkatastrofe i fanget. Samtidig måtte en rekke praktiske gjøremål ryddes av veien.

- Vi måtte ringe alle gjester som har booket seg inn den kommende måneden og be dem finne andre overnattinger. Det er utrolig kjipt. Folk er forståelsesfulle, men det er jo mange utlendinger som har bestilt fly og så videre.

Marit og Ola Gunnar i hagen på gården i Hjelopen. Foto: Alexander Killingberg

For Ola Gunnar og Marit skulle denne sommeren være noe å bygge videre på neste sesong.

- Fjordbo var ikke fullbooket i sommer. Hytta, som vi leier ut i tillegg, var imidlertid det. Det tar jo en sesong å opparbeide seg kunder. Før raset var det slik at det plutselig kunne stå en minibuss på gården med folk som ville ha overnatting.

Opplevelsespark?

- Det er jo så fint i Leksvik, påpeker Ola Gunnar.

Raset har på ingen måte avlivet ambisjonene til ekteparet i Hjelopen.

- Vi skal se fremover og gjøre vårt beste. Vi har sett på prosjektet som en profilering av bygda. Det er mange aktører som vil få glede av dette. Det er så mye som foregår i Leksvik. Vi har fine turområder, seteraktiviteter og klatrestien opp til Munken. De som overnatter her, får utdelt lister over mulige aktiviteter. Vi kjøper også mat fra lokale aktører, for eksempel Harrys spiseri. Målet er å få folk til å legge igjen midler i bygda, forteller Ola Gunnar og Marit.

En viktig del av oppskriften er også nærheten til gården.

- Vi har boergeiter fra Sør-Afrika her på gården. Tanken er at det skal være enkelt for de som leier å komme i kontakt med dyrene. Vi har også mange ideer når det gjelder aktiviteter for barn. Eiendommen er bratt. Vi har tenkt på å lage en liten opplevelsespark med downhill-løyper og zipline. Kanskje også en klatresti.

De fem splitter nye feriehusene i Hjelopen kom uskadet fra raset. Foto: Alexander Killingberg

- Veien blir litt til mens vi går. Nå har vi fått på plass trampoline for barna, så skal vi bygge noen trehytter i skogen. I tillegg har vi jo Hjelluphula og ei anna lita hule her i nærheten. Det er jo spennende. Vi har også kjøpt oss ei sjørøverskute, nevner Marit og understreker at de i stor grad sikter seg inn mot barnefamilier.

Det finnes også klare indikasjoner på at turistene trives i Hjelopen.

- Hytta vi leier ut har fått bare toppkarakterer på bookingtjenestene.

Raset spredte seg langs strandkanten i retning Kroa, men stanset like før Køysan. Foto: Erling Skjervold

Nå håper ekteparet at ikke raset skremmer folk bort fra Hjelopen.

- Jeg tenker at vi kanskje kan markedsføre det som spenningsferie.

Marit bryter ut i latter. Litt galgenhumor må tåles.

- Valgspråket vårt er jo rom for gode opplevelser. Kanskje vi skal vri litt på den, Ola?

- Det er klart at det er skremmende at det har gått et jordras i nærheten, men selv om moloen er borte, så står jo feriehusene støtt. Vi håper at grunnundersøkelsene fra NVE viser at området på land er trygt, påpeker Marit og Ola Gunnar.

Les mer om raset:

Ørjan unngikk raset med et nødskrik.

Skolen ligger i rasfarlig område. Nå skal det sikres.

NVE fryktet ustabile masser i boligfelt.

NVE mener kommunen kunne redusert risikoen for et ras.