I torsdagens møte i fellesnemda for Ørland og Bjugn ble det opphetet debatt om kommunenes økonomiske situasjon i forkant av sammenslåinga. Bakgrunnen for debatten var at fellesnemda skulle gi sin uttalelse om budsjettene i de to kommunene for 2018 og 2019.
Ansvarlig økonomi
Rent konkret innebærer dette en vurdering av kommunenes driftsbudsjett og investeringer og hvorvidt dette er innenfor det handlingsrommet den nye kommunen vil få. Politikerne må også vurdere hvorvidt vedtatte investeringer samsvarer med framtidige behov i den nye kommunen.
Fylkesmannen har satt krav om at fellesnemda skal påse en ansvarlig økonomisk inngang til den nye kommunen fra 1. januar 2020.
I forkant av møtet innstilte prosjektleder og framtidig rådmann, Emil Raaen, på lånestopp i tida før sammenslåinga. Raaen rådet også politikerne til større åpenhet om egen kommuneøkonomi.
Bekymret
Einar Aaland i Bjugn Høyre har gjentatte ganger ytret bekymring for den økonomiske situasjonen nye Ørland kommune vil få.
– Vi har fått gjennomgangen fra KS-konsulenten, og der var det mange faresignaler. Varsellampene blinker overalt. Hvis alle vedtatte investeringer gjennomføres, er vi i praksis konkurs ved oppstart. Jeg synes det er dumt at vi legger opp til å starte kommunen på denne måten. Vi må prioritere riktig og være åpen om økonomien i begge kommuner, sa Aaland fra talerstolen, og satte i gang en lengre debatt om investeringer på begge sider av kommunegrensa.
Skal bygge ny brannstasjon
Aaland tok blant annet opp situasjonen ved brannstasjonene i Ørland og Botngård, der det er behov for nye fasiliteter. Politikerne i Ørland har besluttet å bevilge 30 millioner kroner til å bygge ny brannstasjon på Brekstad.
– Er ny brannstasjon viktigere enn barneskole og andre ting? Kan vi finne andre løsninger ved brannstasjonen, som ikke innebærer å bygge nytt, spurte Aaland.
Han fikk kontant svar fra Roy Hoøen i Ørland Senterparti:
– Arbeidsforholdene ved brannstasjonene stod til strykkarakter hos Arbeidstilsynet. Ansatte har krav på rene soner fri for gasser og giftige stoffer på stasjonen. Disse kravene må vi forholde oss til. Å flikke på den stasjonen vi har, det tror jeg ikke er noe lurt. Vi har vedtatt å bygge ny brannstasjon til 30 millioner, og det er ferdig diskutert, sa Hoøen.
– Norgestoppen i gjeld
Aaland mente imidlertid at dette ikke vil være en valgmulighet med de økonomiske utsiktene som foreligger.
– Problemet er at vi til enhver tid skal bygge nytt. Skulle jeg valgt mellom to nye brannstasjoner, versus å fikse de stasjonene vi allerede har og heller prioritere helsebygg og skole, er valget enkelt. Vi er i norgestoppen i gjeld, renta skal opp og millioninvesteringer er planlagt. Skal vi unngå eiendomsskatt i den nye kommunen må vi ta store grep, svarte han, og gikk langt i å foreslå eiendomsskatt og høyere avgifter i Ørland.
Både Hilde Sandvik i Ørland Høyre og Roy Hoøen (Sp) manet politikerne til å være positive.
– Må se framover
– Ørland hadde et overskudd på ti millioner kroner i fjor. Innenfor de store sektorene driver vi innenfor budsjett, og det er så mye bra på gang. Jeg klarer bare ikke å være så negativ som deg, sa Sandvik (H).
– Vi må sette en strek og se framover, ikke bakover. Du sier at det blinker rødt over alt, Einar. Samtidig mener du at Bjugn skal investere nå, mens Ørland skal innføre eiendomsskatt og høyere avgifter. Det går ikke an, sa Hoøen.
Bjugn kommune skal etter planen bygge ny ungdomsskole i Botngård til vel 100 millioner kroner. Målet er at skolen skal stå ferdig til skolestart i 2020.
Ledige skoleplasser
Det vakte sterke reaksjoner i Bjugn da formannskapet i Ørland ymtet fram at man burde se på skolebehovet i hele den nye kommunen, før man setter spaden i jorda i Bjugn.
– Vi hadde ikke hørt ett ord at man skulle bygge ny skole i Bjugn i forkant av det møtet. Vi er ikke i mot skolebygging, men mener det er viktig å se på hva vi har i kommunene fra før, og hva vi har behov for framover. Det er 200 ledige skoleplasser i Ørland og rundt 50 ledige i Bjugn, sa Roy Hoøen og viste til at Ørland kommune avventer å bygge et nytt helsebygg til 200 millioner kroner av hensyn til sammenslåingsprosessen.
– Kontant avvist
Da tok Bjugn-ordføreren til talerstolen, og mente ørlandspolitikerne burde fått med seg planene om ny skole i Bjugn.
– Det har vært planlagt i mange år, men Robek-situasjonen har hindret oss. Det ser ikke pent ut når man ser på hvor mange ledige skoleplasser og barnehageplasser man har i Ørland. Dette har vi i Bjugn forsøkt å ta opp mange ganger, men blitt kontant avvist. Nå skal vi altså stoppe ungdomsskolen for å fylle opp ledige plasser i Ørland, sa ordføreren oppgitt.
Ørland sparebank arena
Einar Aaland har tidligere rettet kraftig skyts mot Ørlands millioninvestering i idrettshallen Ørland sparebank arena, blant annet på sosiale medier.
– Det jeg har mest vondt av, er det som foregår på sosiale medier om denne saken. På skolene våre har vi nulltoleranse mot mobbing, og vi skal være rollemodeller for barna våre. Da må vi tenke over hva vi skriver, sa Finn Olav Odde i Ørland Senterparti, og hevdet at Ørland kommunes kostnad i Ørland sparebank arena ender på rundt 35 millioner kroner.
– Vi må juble når vi ser hva vi har fått til på dette. Og jeg vil gjøre det jeg kan for å unngå eiendomsskatt i den nye kommunen, sa Odde.
– Har prøvd dette før
Aaland medga at prosjektet var imponerende, men hevdet på sin side at det ville bli flere kostnader med hallen på sikt.
– Det ligger en overraskelse der. Når dere gir bort gratis halleie, samtidig som det er budsjettert med inntekter fra halleie, har man et problem. I tillegg er toppetasjen på Libra-senteret solgt, og man må dermed finne nye lokaler til kirkekontoret. Dette er kostnader som flyttes og påføres andre steder. Vi i Bjugn har prøvd dette før med Fosenhallen, sa Aaland.
– Hånda på brekket
I prosjektlederens innstilling heter det at begge kommuner kan for budsjettåret 2019 vedta låneopptak i henhold til budsjettert årlig avdrag på lån, men at låneopptak utover dette bør legges fram og diskuteres i fellesnemda.
Raaen ønsker også at vedtak om låneopptak utover opprinnelig budsjett skal legges fram for fellesnemda før vedtak i den enkelte kommune. Dette ble enstemmig vedtatt av fellesnemda.d
Bjugn-ordfører Ogne Undertun (Ap) mente at disse føringene ville være uproblematiske.
– Kjernen i dette er at vi må legge noen føringer om å snakke sammen ved store låneopptak. Vi blir ikke fratatt suverenitet. Han ønsker at vi skal kjøre med hånda på brekket, ikke at vi skal stanse all utvikling i kommunen, sa Undertun.
10 mill. på fond
I innstillinga sier også prosjektlederen at disposisjonsfondene i de to kommunene skal være minst tilsvarende som ved utløpet av 2017, i tillegg til mindreforbruket i 2017. Før votering kom det flere forslag om justeringer til innstillinga.
Finn Olav Odde (Sp) fremmet forslag om at disposisjonsfondets størrelse skal være på minst 10 mill. i begge kommuner på sammenslåingstidspunktet. Det ble enstemmig vedtatt.
I innstillinga heter det også at eiendomsskatt skal utredes. Thomas Hovde fra Ørland Senterparti fremmet forslag om at det skal lages en egen utredning om eiendomsskatt, og hvilken effekt unnlatelse eller innføring vil ha i nykommunen. Dette ble også enstemmig vedtatt.