NVE mener de sannsynligvis ville stilt krav til geotekniske grunnundersøkelser før byggestart dersom de hadde vært part i høringen.
Selv om det ikke ble gjennomført geotekniske undersøkelser før byggingen av moloen i Hjelopen, ble det etter krav fra Leksvik kommune gjennomført forundersøkelser, blant annet en prøvegraving under vann.
Undersøkelser
Det er ikke konkludert med at byggingen av moloen i Hjelopen var den utløsende årsaken til det 1240 meter brede raset som gikk i Leksvik onsdag. Sjefsingeniør Asbjørn Osnes i NVE Midt-Norge mener imidlertid det er sannsynlig at molobyggingen og raset har en sammenheng.
- Kunne raset ha vært unngått dersom Leksvik kommune hadde sendt NVE reguleringsplanen på høring?
- Jeg har ikke sagt at det ville vært unngått. Sjansen for at det skulle gå et skred, ville vært redusert. Det er veldig vanskelig å si om det kunne vært unngått, men de relative sjansene ville vært redusert.
- Fordi?
- Fordi da hadde vi forhåpentligvis krevd geotekniske undersøkelser, sier regiondirektør Kari Øvrelid i NVE Midt-Norge til Fosna-Folket.
- Hvorfor tror du dere ville krevd geotekniske undersøkelser?
- Fordi det gjør vi vanligvis når det er snakk om tiltak under marin grense i områder hvor vi vet det er kvikkleire, sier hun.
Øvrelid viser til to kvikkleiresoner ved Ytterelva i Leksvik fem-seks kilometer vest for Hjelopen. Øvrelid påpeker videre at NVE aldri før har gjort grunnundersøkelser i Hjelopen.
Risikoanalyse
Rådmann Vigdis Bolås i Indre Fosen kommune forteller at Leksvik kommune sendte et forhåndsvarsel til både Fylkesmannen og fylkeskommunen da planarbeidet for tiltaket i Hjelopen ble startet opp.
- Det kom da en forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen. De ville at vi skulle gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse blant annet fordi det er marine avsetninger i området og at det kan være forekomst av ustabile masser, forteller Bolås.
Leksvik kommune utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse som er datert 19. mai 2016.
- Kommunen sjekket faresonekartene til NVE. Dette er kart som viser skred- og rasfarlige områder. Leksvik kommune vurderte gjennom risiko- og sårbarhetsanalysen at det ikke var fare for skred i tiltaksområdet. Deretter ble reguleringsplanen og risiko- og sårbarhetsanalysen sendt på høring. Den ble ikke sendt til NVE ettersom kommunen vurderte at det ikke var fare for ras. Reguleringsplanen ble imidlertid sendt til Fylkesmannen som ikke hadde noen betenkeligheter rundt grunnforholdene, forklarer Bolås.
Indre Fosen sender
Rådmannen bekrefter at det ikke var en glipp at kommunen lot være å sende reguleringsplanen på høring til NVE.
- Plan- og bygningsloven krever at reguleringsplanen sendes til statlige instanser som er berørt. Leksvik kommune vurderte at det ikke var noen fare for ras, og Fylkesmannen hadde heller ingen innsigelser. Indre Fosen kommune har nå andre rutiner. NVE oppfordrer oss til å sende dem planer på høring, og vi har en fast praksis hvor vi gjør det, sier Bolås.
Basert på kart
Det var Antonios Bruheim Markakis som utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalysen for tiltaket i Hjelopen våren 2016. I analysen konkluderes det med at det ikke er noen risiko for at tiltaket skal utløse masseras eller skred. Selv om det er to år siden han lagde analysen samt at han i ettertid har byttet jobb, forteller Markakis at han husker vurderingene som ble gjort.
- Vurderingen jeg skrev er basert på det som allerede var kartlagt i området. Det ble brukt karttjenester som det refereres til i analysen. Da er det bare det som allerede er kartlagt som kommer fram. Det kan derimot være noe som ikke er kartlagt. På generelt grunnlag kan det sies at høringsrundene er et godt sikkerhetsnett for å fange opp og gjøre justeringer i plan for å sikre flere forhold, sier han.
Markakis mener Leksvik kommune i beste mening forsøkte å legge til rette for reiselivsprosjektet Hjellup fjordbo.
- Jeg var der på befaring med Fylkesmannen. Det var fint å se noen som ønsket å satse og legge til rette for en sånn virksomhet i Leksvik. Kommunen ville nok bidra med god tro og tanke. At det nå har gått et sånt ras, er kjempetragisk. Heldigvis gikk det ikke liv. Det må nå fokuseres på å høste av de erfaringene man har fått, og ta det med seg inn i fremtidig planarbeid. Det er ikke til å stikke under en stol at arbeidet med klimatilpasning og faren rundt jord- og leirskred må settes mer på dagsorden i Kommune-Norge, selv om mye positivt har skjedd innen dette feltet i senere tid, sier Markakis.
Forstår NVE
Ifølge Indre Fosen-rådmann Bolås var det på grunn av konklusjonen i risiko- og sårbarhetsanalysen at saken ikke ble sendt på høring til NVE.
- NVE sier at de aldri har gjort grunnundersøkelser ved Hjelopen. Hvordan kan man da stole på gamle skredkart?
- Vi forholder oss til deres skred- og faresonekart. Så skjønner vi jo at NVE ikke klarer å undersøke alt. NVE sier selv at det er lite grundig arbeid som ligger bak deres skredkart og at de derfor vil ha sakene på høring. Det skjønner vi og Indre Fosen kommune har derfor en rutine på det, sier Bolås.
Regiondirektør i NVE Midt-Norge, Kari Øvrelid, forteller at det står på deres faresonekart at kommune og tiltakshavere selv må gjøre undersøkelser på egen tomt.
- Løsmassekartene viser hva vi vet, men det er også mye vi ikke vet. Hver enkelt utbygger er sammen med kommunen ansvarlig for at byggegrunnen er trygg og sikker.
- Bør det gjennomføres geotekniske undersøkelser før man bygger i sjøen?
- Vi mener det er nødvendig i de fleste områdene under marin grense i Trøndelag, svarer Øvrelid.
«Middels fast leire»
Arealsjef Siri Vannebo i Indre Fosen kommune bekrefter at Leksvik kommune ikke stilte noen krav til at geotekniske undersøkelser måtte gjennomføres før byggestart på moloen i Hjelopen.
- Men Leksvik kommune stilte krav om at det måtte gjøres en vurdering av grunnforholdene og herunder plassering av moloen i tiltaksklasse. Ansvarlig prosjekthavende og utførende foretok en prøvegraving i området, men det ble ikke gjennomført noen geotekniske undersøkelser.
- Ser du i ettertid at kommunen burde stilt krav til geotekniske undersøkelser?
- Det vil jeg ikke kommentere, svarer Vannebo.
Politikerne i daværende Leksvik kommune vedtok reguleringsplanen i 2016 og deretter en reguleringsendring i 2017.
Av byggesaksdokumentene går det imidlertid fram at det ble gjennomført en prøvegraving der moloen skulle bygges i oktober i fjor.
«Ca klokken 08-09 på morgenen ble det på fjære sjø beltet ut til vannkanten. Gravearmen på maskinen ble strukket helt ut, cirka 12 meter. En nådde da det som kan defineres som marbakken («melbakkin»). Det ble gravd cirka 2 meter ned i løsmassene. Massene kan betegnes som middels fast leire», står det i beskrivelsen av grunnundersøkelsen som ble sendt til Leksvik kommune.
Arealsjef Vannebo i Indre Fosen kommune bekrefter at kommunen også har mottatt et kart som viser dybdeforholdene i byggeområdet.
- Lett å si i ettertid
Byggingen av moloen tok til i vinter. Da raset gikk onsdag var moloen så å si ferdig.
Entreprenøren Nils Magnus Hjellup, som bygde moloen i Hjelopen, påpeker at de til sammen gjorde relativt grundige undersøkelser før byggestart.
- Vi hadde prøvegravingen. I tillegg gjorde vi dybdemålinger. Det er relativt flatt utover der. Bunnen faller med 30-40 centimeter for hver 10-meter cirka 50 meter utover. Vi målte 80 meter utover, og det er jo langt utenfor området hvor moloen skulle bygges.
- Mye av moloen sto jo også på fjell. I tillegg boret vi 230 meter ned i bakken i det samme området. Der traff vi ganske fort på fjell. Det var også jeg som gravde der feriehusene ble bygd. Der fant vi ikke noe leire. Undersøkelsene vi gjorde var jo tilstrekkelig til at fylket godkjente det uten anmerkning.
- Ideelt sett skulle vi sikkert hatt prøveboring utover sjøen for flere millioner, men det var det ikke snakk om. Dessuten er ikke dette området avmerket som noen rassone på NVE sine egne kart. Summen av alt tilsa at det bare var å bygge. Så er det bestandig lett å si i ettertid hva vi skulle gjort, påpeker Hjellup.
- Mener du at kommunen burde ha stilt krav om geotekniske undersøkelser før byggestart?
- Nei. Jeg mener ikke det. Da måtte det ha vært mistanke om et eller annet. Det var ikke mistanke om noe. NVE sine kart viste ikke noen rasfarlige områder.
- Du har forklart at moloen har seget noe underveis i byggearbeidet. Vurderte du ikke å varsle ifra for å få gjennomført mer grundige undersøkelser av grunnen?
- Nei, jeg gjorde ikke det. Alle de moloene jeg har vært med på å bygge, har seget. Det har vært normen. Jeg hadde blitt mer forbauset om moloen ikke hadde seget når vi legger en molo ut i sjøen. Det er flatt utover fjordbunnen der, og jeg så det ikke som noe alternativ at leira skulle bli «skuvd» utover. Det var ikke noe som tilsa at noe var galt, påpeker Hjellup.
Fosna-Folket har også forsøkt å få en kommentar fra saksbehandleren som hadde byggesaken i gamle Leksvik kommune, så langt uten å lykkes.
Les mer om skredet:
Marit mistet moloen og et naust ved gården.
Leif ble først innestengt, så evakuert.
Rasevakuerte samlet på bedehuset.
Slik vurderer eksperten raset.