Nordal er professor i geoteknikk ved NTNU og ekspert på jordras, skred og leirras. Han er ikke i tvil om at jordskredet som gikk ut i havet i Leksvik onsdag er stort i norsk sammenheng. Raset skal være rundt en kilometer bredt.
– Jordras forekommer nokså jevnlig i Norge, men ras i denne størrelsen er ganske sjeldent, sier professoren.
Forplanter seg lett
– Jordras som dette forplanter seg lett, da det dannes en bratt bakkant som er mer ustabil enn den opprinnelige grunnen. Raset må finne fastere masser, eller få en lavere bakkant for at det skal stoppe, sier Nordal.
Ifølge ham er ulempen med bløt leire og kvikkleire at massene ikke blir liggende igjen i rasgropa, men strømmer ut i sjøen og dermed ikke får lavere bakkant.
– Dermed kan massene flytte seg betydelig og langt, sier eksperten.
Viktig kartlegging
I 16-tiden uttalte politiets innsatsleder på stedet at det ikke er opplysninger som tyder på bevegelser i raset. Ifølge Nordal kan det bety at den verste faren er over.
– Det er svært vanskelig å forutsi hvordan det arter seg, men ofte er det slik at når raset først har stoppet, så er det over. Usikkerheten i dette tilfellet, er at raset har gått ut i sjøen. Det å kartlegge skredmassene i sjøen og i hvilken grad skredgropa har forplantet seg, er svært viktig.
Foretar undersøkelser
– Det som skjer under havoverflaten er avgjørende. Forplanter det seg ute i sjøen kan det også gå inn mot land igjen, og det er det som er farlig. Men det er viktig å understreke at det ofte er over når det stopper opp slik, sier professoren.
Det er geoteknikere på plass i Leksvik for å foreta undersøkelser av grunnen og rasstedet. I tillegg skal fjæra skannes for å gi ytterligere informasjon om skredet.
Trolig vil geoteknikerne gi sin foreløpige rapport i løpet av onsdag kveld, får Fosna-Folket opplyst.