Under siste styremøte i Bjugn næringsforum (BNF) 5. juni var det flere som uttrykte bekymring for et høyt investeringsnivå i kommunene som utgjør nye Ørland kommune fra 1. januar 2020.
Blant annet ble det pekt på flere planlagte millioninvesteringer i kommunal infrastruktur.
Dystert budskap fra KS-konsulent: - Da er kommunen konkurs ved oppstart
– Rett på bunnlinja
– Hvis alle disse investeringene blir gjennomført, blir det eiendomsskatt fra dag én i den nye kommunen, i hvert fall på verker og bruk, slår Tor Langvold fast.
Langvold er leder for Bjugn næringsforum, og tidligere rådmann i Bjugn kommune. Bjugn kommune har i dag eiendomsskatt på både hus, hytter, verker og bruk som et ledd i å komme seg ut av Robek-lista.
– Eiendomsskatt går rett på bunnlinja til lokalt næringsliv. Som næringsforening er vi opptatt av å ha en næringsvennlig kommune som legger til rette for nye, framtidige etableringer med nye arbeidsplasser.
Høyt tempo
– For å få til det kan ikke næringslivet i Bjugn og Ørland ha dårligere vilkår enn konkurrerende kommuner, sier Langvold.
Han synes det virker som at begge kommunene i dag foretar investeringer i høyt tempo mens de ennå er selvstendige enheter.
– Det virker som panikken har tatt dem. De benytter anledningen før sammenslåinga, og de har loven på sin side. Etter min mening burde Stortinget sagt noe om dette allerede da tvangssammenslåinga var et faktum. Alle investeringer etter det burde vært behandlet i fellesnemda, ikke i de enkelte kommunestyrene, sier han.
Vannforsyning
I styremøtet ble det rettet særlig bekymring for investeringene i vannforsyning som er besluttet av både Ørland og Bjugn.
Bjugn kommune skal legge ny vannledning mellom Steinvik og Hellem for å koble sammen kommunalt vann med Nes vannverk til fire millioner kroner, samt legge undersjøisk vannledning fra Nes til øya Tarva. Sistnevnte prosjekt har en prislapp på 15 millioner kroner.
I tillegg skal det legges ny vannledning fra Brulia i Bjugn til Lerberen i Ørland, til en kostnad på over 55 millioner kroner. Kostnaden dekkes av Ørland kommune.
– Kraftig utslag
– Disse investeringene vil direkte øke de kommunale avgiftene ved at næringsliv og innbyggere må betale mer for vann. Det bor 15 fastboende på Tarva, som gir prosjektet en prislapp på en million per innbygger.
– Nå er det skissert at vannforsyninga til Tarva vil øke vannavgifta med mellom kun fire og fem prosent?
– Ja, men tidligere var det snakk om 20 prosent. Blir det fire-fem prosent økning er det ikke dramatisk, men sammen med alle de andre prosjektene vil det gi kraftig utslag, sier Langvold.
Lånestopp
Langvold maner politikerne til å være nøkterne med pengebruken framover, av hensyn til lokalt næringsliv.
– Øker avgiftsnivået i nye Ørland kommune blir det billigere for bedrifter å etablere seg andre steder, sånn er kapitalismen. Og de som allerede er etablert her vil slite med lønnsomheten, sier Langvold.
I forkant av torsdagens møte i fellesnemda har framtidig rådmann i den nye kommunen, Emil Raaen, rådet politikerne til lånestopp før sammenslåinga. Det blir opp til politikerne å avgjøre om de ønsker å følge rådet eller ikke.
Rom for investeringer
– Det høres veldig fornuftig ut med lånestopp. Politikerne må sikre kontroll før de investerer over hals og hode, sier han.
Bjugn-ordfører Ogne Undertun (Ap) sier det slett ikke er ambisjoner om verken eiendomsskatt eller høyere avgiftsnivå i den nye kommunen. Han mener det er god økonomistyring i Bjugn.
– Jeg konsentrerer meg om økonomien i Bjugn, og det er ingenting som tilsier at vi må ha eiendomsskatt fra 2020. Vi har styrt mot økonomisk kontroll, og mener vi har rom for å gjøre de investeringene vi gjør, sier ordføreren.
– Infrastruktur koster penger
Han viser til at dagens Bjugn kommune har et relativt lavt avgiftsnivå, eiendomsskatten tatt i betraktning.
– Det blir høyere avgifter når man investerer i infrastruktur, det ligger i sakens natur. Skal man ha infrastruktur, så koster det penger. Bjugn kommune er relativt billig når det gjelder avgifter, og har vi skifta ut en del gamle vannanlegg med nytt. Siste rest gjør vi nå, sier ordføreren.
– Vi jobber for å redusere eiendomsskatten. Skatten på hus og hytter fjernes i desember som planlagt. Skatten på verker og bruk jobber vi for å redusere i 2019. Ingen ønsker mer skatt enn det som er nødvendig.