Brannvesenet er ofte først på stedet ved trafikkulykker eller andre situasjoner der folk trenger akutt helsehjelp. Lange avstander kan føre til at det tar lang tid før ambulanse og lege når fram, og da kan det være kritisk at andre instanser har både utstyr og kompetanse som kan redde liv.

«Akutthjelpere»

Alle syv brannstasjoner i Fosen Brann- og redningstjeneste (FBRT) har derfor fått på plass livreddende førstehjelpsutstyr i form av blant annet oksygentanker, bandasjer og hjertestarter.

I tillegg til utstyr, som er gitt i gave fra stiftelsen Norsk Luftambulanse, har de ansatte fått opplæring i å håndtere livstruende tilstander som eksempelvis hjertestans. Samtlige brannstasjoner er nå sertifiserte «akutthjelpere», som kan rykke ut på oppdrag i påvente av helsepersonell.

Hjertestarter er blant utstyret som FBRT har fått i gave av stiftelsen Norsk Luftambulanse. Foto: Ina Marie Haugen

Nærmere enn ambulansen

– Stasjonene ved Stokksund, Lysøysund og Roan har allerede hatt dette utstyret på plass i mange år. Dette er områder der det kan ta lang tid før ambulanse når fram, og da rykker det ut brannmannskaper i stedet, sier leder for beredskap i FBRT, Bernt Lein.

Ifølge Lein er det mange som blir overrasket når brannmannskaper møter opp når de har ringt 113.

– Fremdeles blir folk overrasket over det. Men vi har både utstyret og mannskapet, og vi er ofte nærmere enn ambulansen, sier Lein.

Hjertestans og pusteproblemer

Oppdragene de rykker ut på kan være alt fra hjertestans til folk med pusteproblemer som behøver oksygentilførsel.

– Vi har sett flere tilfeller av at ambulansen allerede er ute på et annet oppdrag når folk ringer inn. Da kan vi trø til som en førsteinnsats, sier brannkonstabel Geir Arne Asklund.

Siden 2010 har mer enn 43000 brannfolk fått opplæring og kan rykke ut som «akutthjelpere», ifølge Norsk Luftambulanse. Det er alarmsentralen 113 som koordinerer og sender ut mannskap ved behov.

170 kommuner

Det er i dag slike beredskapsgrupper på 230 steder i Norge, fordelt på 170 kommuner. Ordninga kommer i tillegg til kommunens allerede etablerte beredskap, og «akutthjelperne» er ikke helsepersonell.

– Dette er entusiaster som står i beredskap for å hjelpe andre, og for å skape trygghet i hjembygda si, sier fagutvikler Børge Hognestad i Norsk Luftambulanse i en pressemelding.