– Det er denne maskinen som holder meg i live, og som gjør at jeg kan leve et tilnærmet normalt liv, sier Olav Ingar Bakken.
LES OGSÅ: Usikkerhet rundt dialysetilbudet i Fosen -Fosna-Folket
Slo til
Undertegnede gjester ham og kona Brita heime på Hongsand i Roan. Begge er opprinnelig fra Roan, men hadde i mange år fast bopel i Trondheim. Det var havutsikten som trakk paret tilbake.
– Vi hadde hytte på Kiran uten havutsikt. Da muligheten for dette bolighuset meldte seg, slo vi til. Kona hadde gått av med pensjon, og etter at jeg ble syk sto vi fritt til å flytte hit, forklarer Olav Ingar Bakken.
Spranget tok paret for et års tid siden. Nå har leiligheten i Trondheim fått status som «hytta».
– Betyr alt for meg
Han sitter tilkoblet den bærbare hemodialysemaskinen NxStage. Dialyse er en metode for å fjerne avfallsstoffer fra blodet når nyrene ikke er i stand til dette. Rundt tre timer hver morgen bruker paret på at Olav skal kunne eksistere.
– At jeg kan sitte heime å gjøre dette, betyr alt for meg. Hver morgen går jeg på vekta for å anslå hvor mye væske jeg har tatt inn dagen før. Uten nyrer har jeg ikke vanlig urinering i det hele tatt, så det er viktig at dialysene treffer så godt som mulig. Bommer jeg med anslaget, vil ikke dagen bli særlig god, medgir Olav Bakken.
Det er smertefullt å sette inn de to store nålene hver dag, men det må til, sier Bakken.
– Kona er til uvurderlig hjelp. Jeg hadde kanskje klart å styre alt dette alene, men det er godt å ha den bistanden hun står for. Hun har vært helt fantastisk til å støtte opp, sier Olav Bakken.
Mange tøffe år med kreft
Olav Ingar Bakken drev i mange år med grunnundersøkelser i firmaet Multiconsult. Han var blant annet den første til å gå inn i rasområdet etter Rissaraset i 1978, for å sjekke hvordan grunnforholdene var.
– Det var tungt å ikke kunne jobbe mer. Etter et langt liv med reiser rundt om i landet, ble det en stor overgang å bli ufør, sier Olav Bakken.
Mange tøffe år med kreft har ledet Bakken til der han er i dag.
– Den første operasjonen var i 2001, som førte til at den ene nyren ble fjernet. Så gikk det noen år før jeg fikk tilbakeslag, og den halve nyren jeg hadde tilbake ble tatt bort. Til sist kom operasjonen i 2014 hvor siste rest ble fjernet.
– Den beste julegaven
Operasjonen som var beregnet å skulle ta tre-fire timer, tok hele elleve timer etter at det oppsto komplikasjoner.
– Jeg ble liggende og sove i åtte dager etter operasjonen. På julaften satt Brita ved min side. Hun hadde sagt at jeg måtte gi et tegn på at jeg var til stede. Da hadde jeg trykket hånda hennes, noe som hun senere beskrev som den beste julegaven det året. Det tok enda ei god stund før jeg kom helt til meg selv, forteller Olav Bakken.
I donorkø
Olav Bakken står nå i donorkø for å få et nytt nyre.
– Jeg er lovet nytt nyre, jeg vet bare ikke når det vil skje. Utfordringen min er at jeg har blodtype O, hvilket ikke er så vanlig. Jeg må få en donor med samme blodtype. Jeg har ei søster som vil gi meg en av sine nyrer, men gjennom undersøkelsene kom det fram at også hun hadde problemer med nyrene.
Dukker det opp en donor som matcher Olav, vil han bli fraktet med ambulansefly til Rikshospitalet i Oslo for operasjon.
– Et bortimot normalt liv
De aller fleste med behov for dialyse får dette via et sykehus.
– Det er helt fantastisk at jeg fikk denne muligheten. Jeg vil anbefale alle andre i samme situasjon om å takke ja, hvis de får tilbudet. Jeg kan gjerne bidra med mine erfaringer, hvis andre vurderer det samme. Det hele er i samarbeid med dialyseavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim, hvor jeg er inne for kontroll hver femte uke.
– Er du lenket til heimen med dette utstyret?
– Når jeg er ferdig med dialysen på formiddagen, kan jeg leve et bortimot normalt liv. Vi har også reist mye rundt om i Norge og Sverige de siste årene, hvor vi har tatt med oss dette utstyret. Rent teknisk kan jeg reise hvor jeg vil, bare jeg har tilgang på strøm. Lengre utenlandsturer har det ikke blitt, i og med at jeg står venteliste for nyre, sier Olav Ingvar Bakken.
To ulike former
Maria Elisabeth Hultström, ansvarlig overlege ved Selvdialysen på St. Olavs hospital, sier til Fosna-Folket at det er to ulike former for dialyse man kan utføre selv.
– Olav Bakken gjennomfører det som vi kaller for bloddialyse. Det er det seks som er tilsluttet oss som gjør, i tillegg til et par til som er aktuelle kandidater. Den andre dialysemetoden er peritonealdialyse, også kalt for posedialyse, hvor behandlingen skjer kontinuerlig. Da skifter man selv en pose med væske fire ganger i døgnet. Vi har rundt 15–20 pasienter i den kategorien, opplyser Hultström.
– Alle som er interessert kan få
Siste oversikten Hultström sitter på, viser at de har nærmere 120 nyrepasienter i sitt nedslagsfelt. De aller fleste utfører dialysene ved et sykehus.
– Hvem får tilbud om hjemmedialyse?
– Alle som selv er interessert vil få tilbud om det. Da kurser vi dem hos oss i en periode til de er trygge på utstyret og det de må gjøre, før de får fortsette på egen hånd, sier Maria Elisabeth Hultström.