Oppmøtet ved arrangementet i Ørland kultursenter var så stort at det det overrasket arrangøren.

– Vi hadde regnet med 40 gjester, håpet på 50 i beste fall, men så kom det rundt 80, sier Øyvind Haraldsvik i Fagforbundet og LO. De sto som arrangør sammen med Arbeiderpartiet. Haraldsvik holdt også en appell som tok for seg mange eksempler på fagforeningsknusing og bekjempelse av faglige rettigheter som foregår på Fosen og ellers i Norge i 2018.

– Det fagbevegelsen har kjempet fram, må vi fortsatt kjempe for å få beholde, minnet Haraldsvik om.

Veteraner

I Roansstua møtte om lag 45 mennesker til markering av dagen. Foruten hovedtaler Kirsti Leirtrø var det appeller ved Erik Jakobsen og Sandra Brattgjerd.

De hadde også hyggelig besøk av den gode arbeiderpartiveteranen Tor Anders Aune. Gamle arbeidersanger med rørslas faste 1. mai-musikant, Leif Ivar Skjærvik, var også et av innslagene.

– 1. mai er dagen da arbeiderbevegelsen samles med rak rygg. I stolthet over det vi har oppnådd. I tro på nye seirer. Slik er det også denne gangen, innledet Leirtrø talene sine med. I likhet med Haraldsvik minnet hun om at dagen er viktigere enn noen gang.

Kald høgrevind

Leirtrø minnet om at høgrepopulistene og de klassiske høyrepartiene gjerne samarbeider godt mange steder i Europa. I ly av diskusjoner om påstått islamisering, trussel mot egen kultur og påståtte trusler om at innvandrere overbelaster velferdsordningene, foregår det det en reell nedlegging av velferdsstaten

– Fremmedfiendtlige partier sikrer flertall for de gamle høyrepartiene. De fører en politikk som øker forskjellene og den sosiale frustrasjonen i samfunnet. Så sikrer de velgergrunnlaget sitt på nytt, ved å la høyrepopulistene skylde på «de andre», sa Leirtrø.

Ikke tapt

Leitrø mener lettvintheter, propaganda vinner fram.

– Det hevdes at arbeiderpartiet ikke er til å kjenne igjen. Dette er feil. Vårt parti er et grasrotparti, for og med arbeiderne. Nå må vi sloss for å få fokus på politikken, ikke politikerne, i media, sa arbeiderpartipolitikeren.

Hun takket de mange lokalpolitikerne fra Arbeiderpartiet på Fosen som har henvendt seg til henne for å ta opp saker på Fosens vegne. Harald Petter Kimo fra Skaugdalen har henvendt seg om ørneproblematikken, ordførerne Ogne Undertun og Vibeke Stjern om arealavgift innen havbruket, gruppelederen i Indre Fosen om at de blir snytt for overføringer de var lovet i samband med sammenslåing av Rissa og Leksvik. John Einar Høvik fra Osen har tatt opp temaet ny veg til Flatanger. Fra Gunnhild Tettli i Ørland Arbeiderparti har hun mottatt henvendelser som gjelder oppgjøret for de som bor i støysonene ved flystasjonen. Her bemerket Leirtrø at hun flere ganger har stusset på at lokale høyrefolk ikke har plassert ansvaret der det hører heime, hos regjeringa. Leirtrø er glad for framgangen til venstresida ved siste valg, og at de med Kristelig Folkepartis hjelp har greid å bremse flere av de tiltakene hun mener er angrep på velferdsstaten.

Forfall i distriktene

Det er nå 50 prosent større risiko for å bli drept på en fylkesveg enn en riksveg.

– Regnestykket deres med samfunnsøkonomisk lønnsomhet tar ikke med seg betydningen av bosetting og kompetent arbeidskraft i distriktet, sa Leirtrø.

Hun la fram ei lang liste med eksempler på at forskjellene mellom folk øker, at arbeidsfolks rettigheter svekkes mens de rike blir rikere på grunn av skatteletter. Samtidig svekkes økonomien til kommuner og fylker.

– Velferdsstaten handler også, i høgeste grad, om våre velferdskommuner. Også her ser vi klare tegn. Regjeringa prioriterer kommuneøkonomien ned, og spesielt distriktskommunene merker dette, hevdet Leirtrø.

Privatiseringa

Antallet private tjenester har skutt i været under sittende regjering. At dette ikke nødvendigvis er bra for samfunnet har Leirtrø et eksempel på.

Ved Elvebakken barnehage på Røra, i Inderøy kommune, har fire barnehageansatte vært i streik sia 16. april for å opprettholde tariffavtalen som ble inngått i 2015. Eieren av den private barnehagen truer med nedleggelse, og sier de ikke har råd til å drive barnehagen med tariffavtale.

Samtidig viser barnehagens regnskap overskudd for de siste fire åra, og eieren har tatt ut utbytte, men synes det er vanskelig å ivareta sine forpliktelser som arbeidsgiver.

– Det hører ikke noe som helst sted heime at en barnehage som mottar det samme økonomiske tilskuddet som alle andre barnehager, skal si nei til tariffavtale, slo Leirtrø fast.