Nå bor han i omsorgsbolig og er avhengig av rullator for å ta seg fram. Det er en stor overgang for ham som tidligere var vant til å ha kommandoen over båt og mannskap på Museet Kystens Arv. Nå har han nok med å ta vare på seg selv.
- Jeg skulle hogge et flaggstangemne, og i det treet traff bakken spratt rotenden opp og traff meg i hodet. Det førte til at jeg fikk krystallsyke og problemer med balansen, forteller Bent Ståle Rørvik fra godstolen i omsorgsleiligheten like bak Stadsbygd eldresenter i Indre Fosen.
En ny ulykke
Året etter, i 2016, var han ut for en ny ulykke, den gang i sitt eget hjem.
- På grunn av svimmelhet som skyldes krystallsyken falt jeg og ramlet ned trappa. Jeg slo meg så kraftig at jeg fikk hjerneblødning. Jeg lå to døgn på sykehuset før jeg ble sendt til sykehjemmet i Rissa. Der ble jeg liggende i tre uker, forteller han.
Etter det siste fallet mente fastlegen det ikke ville være forsvarlig at han bodde alene hjemme på gården, så derfor ble det ordnet med omsorgsleilighet på Stadsbygd.
Oppvokst i Trondheim
Bent Ståle Rørvik er født og oppvokst i Ila i Trondheim.
- Jeg gikk på Ila skole som var landets største barneskole den gang. Vi var 1300 elever. Det var greit å gå der, men det var strengt. Lærerne slo, og det gjorde overlæreren også. Ungdomsskolen gikk jeg på Gerhard Schønning.
Etter ungdomsskolen fortsatte han på gymnaset på Trondheim Katedralskole.
-Jeg valgte naturfaglinja for jeg var interessert i naturen, og jeg var med i speideren. Naturfaglinja var den vanskeligste linja å komme inn på, men jeg hadde gode karakterer fra ungdomsskolen.
Ble hjelpepleier
Etter eksamen ventet artium kongens klær og befalsskole.
- Jeg utdannet meg til sanitetsbefal i Stavern, og da oppdaget jeg at man kunne bli hjelpepleier med litt tilleggsutdanning. Tilbake i Trondheim gikk jeg to uker på hjelpepleierskolen, og så ble jeg offentlig godkjent hjelpepleier.
Hjelpepleierutdanninga kom godt med når han ville studere videre. Først studerte han pedagogikk og psykiatri på Universitetet i Trondheim før han fortsatte på lærerskolen.
- Jeg jobbet som nattevakt på Regionsykehuset, som det het den gang, mens jeg studerte. Det var godt betalt arbeid. Jeg arbeidet også på Rotvoll (psykiatrisk sykehus, red.anm.), og i hjemmesykepleien i Trondheim kommune. Jeg kjørte rundt på moped og vasket fyllikene som holdt til i La’moparken. Jeg tror jeg kjente de fleste fyllikene i Trondheim på den tida.
Ut på sjøen
Nå ble han også båteier.
- Sammen med en kamerat kjøpte jeg skroget av en gammel sjark. Den bygde vi om, og vi fikk oss en billig båt som vi brukte til turer på fjorden. Det ble også noen langturer til Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord.
I 1982 flyttet han over fjorden og gjorde staværing av seg. Da hadde han rukket og å gifte seg med ei jente fra Stadsbygd. De ble skilt i 2003.
Til Smøla
- Faren min hadde odel på gården på Rørvik, og da var jeg den neste i rekka. Det var en barnløs onkel som dreiv gården da jeg overtok. Gården ligger rett overfor fergeleiet på Rørvik. Da jeg overtok gården søkte jeg arbeid på Stadsbygd skole, men fikk ikke noen stilling. Da flyttet vi til Smøla hvor jeg var lærer på Nord-Smøla barneskole i to år. Det var en helt grei plass å arbeide, og ungene var trivelige, forteller han.
Tilbake til Stadsbygd
Etter to år på Smøla søkte han igjen på en stilling på Stadsbygd skole, og denne gangen ble det positivt svar.
- Jeg ble klasseforstander for halvparten av førsteklassetrinnet. Klassen var så stor at den ble delt i to. Johan Fætten, som jeg ble kjent med på Katta, fikk den andre halvparten. Jeg var klasseforstander for dem som bodde mest avsides på bygda. Johan og jeg samarbeidet mye.
Etter hvert ble han engasjert i arbeidet som foregikk på Museet Kystens Arv, og i 1999 ble han ansatt på museet.
Men skoleåret 2005/2006 tok han igjen plass bak kateteret på Stadsbygd skole.
- Jeg sa ja til å ta en klasse som ingen ville ha. Da sa jeg til foreldrene at hvis ungene ikke gjør som jeg sier, så sender jeg dem heim. Det godtok foreldrene. Det samme sa jeg til ungene. Det ble et bra skoleår, og eleven skrøt av året etterpå.
Bygde mikrokraftverk
I tillegg til skole- og museumsarbeid dreiv han gården på Rørvika. Det ligger ikke all verden med dyrket jord til gården, men skogen er på 1500 dekar.
- Jeg dreiv med korn i 10 år før jeg leide ut jorda. Men skogen har jeg drevet selv. Jeg har bygd en del på gården, og det er med tømmer fra egen skog.
Han var den første som bygde mikrokraftverk i Sør-Trøndelag. Ideen til det fikk han fra Oddvar Roten som bodde ved Storvatnet.
- Jeg leverte noe tømmer som han skulle lafte opp et hus for meg av. Han hadde bygd et lite mikrokraftverk i en bekk. Da fant jeg ut at det ville jeg prøve selv i bekken som renner forbi gården min. Det var det første mikrokraftverket i Sør-Trøndelag. På det meste produserer det fire kilowatt. Jeg var med i styret i MiST, Museene i Sør-Trøndelag, i mange år, og da ble det mange byturer. Jeg kjøpte elbil, en Buddy, som jeg ladet med strøm fra eget kraftverk. Den hadde en rekkevidde på 10 kilometer, og det holdt akkurat til en bytur. Og så kunne jeg lade den mens jeg var på møte i Trondheim. Det ble billige byturer av dette, slår han fast.
Ut på eventyr
En dag i 2006 fikk han en telefonoppringning som skulle føre ham ut på en eventyrlig reise.
- Jeg fikk telefon fra en norsk millionær som hadde en Colin Archer-skøyte liggende i Middelhavet. Han ville ha meg med på å seile to måneder i Middelhavet for jeg hadde sertifikat som driftsoffiser i klasse fem. Det er nødvendig å ha for å kunne føre båter over 50 fot. Jeg sa ja til millionæren og fløy ned til Korsika.
Han syntes oppdraget i Middelhavet var så artig at han svarte ja da millionæren ville ha ham med på en enda lengre seilas.
- Jeg ble med over til Karibia. Vi seilte i ruta til Kristoffer Columbus. Deretter seilte vi opp og ned mellom Venezuela og Cuba i fem måneder, og vi var innom de mange karibiske øystatene. Det var interessant. Det er mange nasjonaliteter som bor der. Danmark-Norge hadde i sin tid kolonier der.
Tilbake til Norge
Ruta tilbake til Europa gikk via Azorene, Irskesjøen, Caledoniakanalen gjennom Skottland og over Nordsjøen til Asker. Da hadde det gått ni måneder siden han mønstret på i Middelhavet.
- Jeg husker at på turen heimover kom vi ut for en storm som varte i ti døgn. Jeg måtte lage all maten, for alle de andre ble sjøklein, smiler han.
Etter den eventyrlige sjøreisen ble det jobb som høvedsmann og museumspedagog på Museet Kystens Arv hvor han fikk ansvaret for segling og skoleklasser.
Kongen gikk om bord
Allerede på midten av 90-tallet ble han deleier i en åfjordbåt.
- Vi var 13 stykker som gikk sammen om å få bygd «Den siste viking 2» på 53 fot. Vi hogg tømmer selv og samlet sammen det vi trengte. Båten ble sjøsatt i 1996. Museet overtok drifta av den, men vi fikk bruke den når museet ikke hadde behov for den.
I 1997 feiret Trondheim sitt 1000-årsjubileum. Det var Bent Ståle involvert i.
- Vi lå i Ravnkloa med Vikingen, og vi hadde 10 00 elever om bord hvor vi blant annet hadde knutekurs for dem. Det var elever fra Rissa om var instruktører. Kong Harald var også om bord mens vi lå i byen. Han likte seg så godt at han ikke ville forlate båten. De som var med måtte mase på ham for å få ham med fordi han hadde så stramt program i byen.
Men det er flere kjente personer som har vært om bord i båten til høvedsmannen fra Stadsbygd.
- Da Joe Cocker og syngedamene til Tina Turner skulle ha konsert i Trondheim ble de med på båttur med Vikingen til Stadsbygd. Etterpå fikk vi gratisbilletter til konserten de skulle ha. Det var artig.
Lærte unger om båt og sjøliv
I mange år seilte høvedsmannen fra Stadsbygd sammen med sitt mannskap på oppdrag for «Den kulturelle skolesekken» i Sør-Trøndelag.
Bent Ståle Rørvik i sine velmakts dager på seiltur med skolelever fra TrondheimBent Ståle Rørvik i sine velmakts dager på seiltur med skolelever fra Trondheim
-Vi seilte til mange kommuner i fylket og inviterte unger om bord. Det var populært, og ungene syntes det var artig. De fikk gjøre mye praktisk, og ikke bare høre om det som har med båt og sjøliv å gjøre. De fikk blant annet lære om repslagning, tjære og knuter. Vi var også i Tydal og Selbu. Da hadde vi med oss en mindre båt på en biltilhenger.
Han har også seilt mye med elever fra Fosen Folkehøgskole og fra Steinerskolen i Trondheim.
- Vet du at romanen «Den siste viking» av Johan Bojer er pensum i alle steinerskolene rundt om i verden. Det synes jeg er interessant, sier høvedsmannen.
Bestefaren var lofotfisker
Han er barnebarn av en gammel lofotfisker som kanskje har opplevd en del av det Johan Bojer har beskrevet i sin kjente roman.
- Bestefar Bent Rørvik var født i 1870, og han var på Lofoten i 10 sesonger. Båten hans het «Stormkongen». Lofotfisket skapte samhold og dugnadsånd, både blant dem som dreiv fisket og dem som var igjen hjemme. Dette er verdier som har preget Stadsbygda, sier han.
Skuespiller og jeger
Bent Ståle har vært engasjert på mange hold både til vanns og til lands. I flere teateroppsetninger av «Den siste viking» ved Prestelva på Stadsbygd har han deltatt som skuespiller.
- Jeg har spilt Kristoffer Myran tre ganger, tror jeg.
Han har også deltatt i en filminnspilling, det var i 1988.
- Filmen het «Den hvite viking», og var en film om kristningen av Island. Vi deltok med fembøringen «Hugin», og filmingen foregikk på Møre. Jeg mener vi fikk 180 000 kroner for dette. Maria Bonnevie var med i filmen, husker jeg.
Jakt har også vært en viktig del av livet.
- Jeg var med og stiftet Stadsbygd jeger og fisk, og i mange år var jeg jaktleder for valdet Indre Åsbygd. Jeg har skutt 36 elger og mange rådyr. Nå kommer jeg meg ikke ut på jakt mer.
- Det er litt rart å bli parkert
Det er mye den gamle høvedsmannen ikke klarer å gjøre etter det som skjedde i skogen for tre år siden.
- Jeg kommer meg ikke på sjøen mere. Det eneste blir turer med ferga over fjorden. Det er litt rart å bli parkert slik som jeg er blitt, men jeg er blitt vant til det nå. Jeg får mye besøk, og går mye på besøk. Jeg liker å snakke med folk. Det er kort veg til butikken, og så går jeg mye på bruktbutikken. Der trives jeg.
Han har tre barn, to døtre og en sønn. Ingen av dem bor i nærheten og har derfor ikke muligheten til hyppige besøk.
- Den eldste dattera mi bor i Oslo, og de to andre holder til i Bergen. Jeg har ett barnebarn, og så kommer det ett til i august.
Falt og kom seg ikke opp
I vinter skjedde noe som satte ham enda mer tilbake reint fysisk.
- Jeg falt og greide ikke å komme meg opp ved egen hjelp. Jeg ringte til flere, men ingen tok telefonen. Jeg lå i en og en halv time føre en nabo i en av de andre omsorgsleilighetene fant meg og jeg fikk hjelp. Jeg fikk lungebetennelse og ble liggende halvannen uke på Rissa sykehjem.
Etter denne episoden har han vært nødt til å parkere bilen for godt.
- Jeg tror jeg skulle ha greid å kjøre, men jeg har så dårlig balanse at problemet vil være å komme inn og ut av bilen. Men jeg går med rullator. Jeg trener mye.
Et rikt liv
Tidligere sørget han for alle måltidene selv, men nå får han middagen levert på døra fra eldresenteret. Ikke før har han fortalt det så ringer det på døra og en budbringer fra eldresenteret kommer inn.
- Her er middagen din! I dag er det kjøttsuppe med polentapudding til dessert.
Bent Ståle Rørvik mener han har hatt et rikt liv til tross for at han nå har måttet redusere aktivitetsnivået betraktelig.
- Jeg har opplevd mye. Hvis jeg skulle ha startet livet på nytt igjen ville jeg ikke ha gjort noe annerledes.