Derås var med på aksjonen i Stilla da aksjonene mot utbygginga av Altaelva  gikk av stabelen. Han var en av demonstrantene som politiet måte bære bort.

– Dette handler om det samme, sier Derås.

Et overgrep

Derås kjenner mange av dem i det sørsamiske miljøet som i disse dager fortviler over at nok en av de områdene der de i generasjoner har hatt utkomme fra reindrifta, skal legges ut til det de kaller industriformål. En park er et pent område med natur, en grønn lunge i en by og noe positivt. Derås mener dette som skjer på Storheia ikke har noe med berepet «park» å gjøre.

– Det er et industriområde dette, sier han.

Derås er en av fire aksjonister som deltok i punktdemonstrasjonen og den eneste med tilknytning til landsdelen.

Solidaritet

Demonstrantene tok tilførselsvegen opp til Storheia på nattes tid en gang. Derås er ikke helt sikker på klokkeslettet.

– Vi kom da månen var sånn der, sier han og markerer med handa. Han anslår tidspunktet for deres ankomst til cirka kokka to om natta.

– Det er ikke så nøye med klokka for en demonstrant, sier han med et glimt i øyet, før han går løs på det alvorlige temaet.

– Dette er en solidaritetsaksjon. Vi er her fordi de har tatt området i besittelse uten lov – før alt er i orden juridisk. Her er det de med stor pengesekk som setter i gang å bygge før det er klarert med det folkerettslige. Hadde en vanlig mann satt seg opp en garasje uten løyve, ville han fått svi, men her bare turer de på, sier Derås.

Etter å ha stanset byggingen av Norges største vindpark i tre timer, ble lavvoen pakket ned. Foto: Snorre Berg

Flere aksjoner

I tillegg til at Derås var med på Alta-aksjonen på nyåret i 1981, engasjerte han seg også sterkt i kampen mot skytefelt på Nord-Fosen på åttitallet. Drivkrafta var der også den samme. Derås er vokst opp sammen med og kjenner mange i det sørsamiske miljøet på Fosen og i nærliggende områder.

– Jeg kjenner både kjente samer og de «hemmelige» samene, sier aksjonisten.

Niillas Beaska er fra Tana i Finnmark. Han har også vært med på demonstrasjoner mot ødeleggelse av urfolks områder.

– Jeg var med i Standing Rock, forteller Beaska.

Nødvendig onde

Beaska mener det er beklagelig at de skal være nødt til å ty til slike aksjoner.

– Det er et nødvendig onde, og det er noe som myndighetene tvinger oss til å gjøre, sier nordsamen.

Han mener det er klare paralleller mellom Storheia og urbefolkningas i området Standing Rock sin kamp mot oljeledninga. I lakotaenes reservat i USA ville et oljeselskap legge ei rørledning rett gjennom området.

– I begge tilfeller er det snakk om svære pengeinteresser som kjøper seg plass på bekostning av urbefolkning, sier Beaska.

Finsk sympatisør

Niilas Holmberg fra Finland er nok en tilreisende som har valgt å vise sin solidaritet med samene på Fosen. Han mener slike demonstrasjoner er en dyd av nødvendighet.

Beska sier han håper de med denne aksjonen har greid å rette fokuset mot det som er i ferd med å skje på Fosen.

– Det er synd at det er slike ting som må til, sier han.

Beska forklarer at det ikke er noen organisasjon som står bak denne punktdemonstrasjonen.

– Vi er her som enkeltpersoner, ser han.

Fjerdemann i laget er Aslak Heika Hætta Bjørn. Han arbeider til daglig som rådgiver.

Rolig aksjon

Han er heller ikke ukjent med slike aksjoner. Han forteller at den som fant sted ved oppkjørselen til vindkraftanleggene på Storheia gikk rolig for seg.

– Det ble litt mer trøkk da arbeidsfolket begynte å komme i morges, men ellers har det ikke vært noe ampert, sier han.

Demonstrantene har en god dialog med politiet, og de blir enige om å trekke unna vegen slik at trafikken kan flyte uhindret. Kjell Derås husker godt hvordan det var under Alta-aksjonen i 1981.

– Vi hadde en god dialog med politiet da også. Det gikk fint an å snakke med de fleste av dem, sier veteranen.

- Uventet

Kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind sier til Fosna-Folket at tirsdagens aksjon kom uventet på dem.

- Hvordan reagerer Fosen vind på tirsdagens demonstrasjon?

- Vi er først og fremst overrasket, og grunnen til det er to ting. Det ene er at vi forholder oss til at vi har en rettskraftig konsesjon. Den kom for snart fem år siden etter en ti år lang og grundig konsesjonsprosess. Det andre er at vi føler at vi har en konstruktiv dialog med den lokale reindriftsnæringen som er direkte berørt av utbyggingen på Storheia. Vi har en avtale med dem om erstatninger og avbøtende tiltak i utbyggingsperioden. Vi er derfor overrasket over at en gruppe aksjonister velger å sperre veien i dag, sier han.

Steen påpeker at utbyggingen medfører ulemper for reineierne.

- Vi har en avtale som er et par måneder gammel. Vi er enige om hvordan vi skal kompensere for de ulempene utbyggingsperioden medfører. Dette handler om erstatning og finansiering av andre avbøtende tiltak av ulik art, sier han.

- Demonstrantene sier de reagerer på at utbyggingen fortsetter selv om det ikke foreligger en rettskraftig dom i saken om vindkraftkonsesjonens gyldighet. Hva er din kommentar til det?

- Vi har en rettskraftig konsesjon med alle nødvendige tillatelser på plass for å gjennomføre utbyggingen. Vi kan ikke forholde oss til annet enn det, sier Steen.

Han er ikke kjent med innholdet i anmeldelsen som demonstrantene snakker om.

- Frykter du at det blir nye aksjoner som hindrer utbyggingsarbeidet på Storheia?

- Vi ble overrasket i dag, men vi lærer fort også. Jeg ser ingen grunn til at motstanderne skal gjøre dette igjen på Storheia, men vi tar ikke noe for sikkert. Vi er forberedt på at det kan skje, uten at vi bekymrer oss for det. Hovedgrunnen til det er at vi har en konstruktiv dialog med reindriftsnæringen lokalt, og vi har avtale med de som er direkte berørt, påpeker Steen.