Selskapet har søkt om to nye blåskjellokaliteter - en sør for Lauvøya og en ved Bromsen i Skråfjorden. Årlig produksjon på̊ hver lokalitet blir på 100 tonn. Arealforbruk på̊ hver lokalitet er 40 dekar. Begge lokalitetene ligger etter kommuneplanen i sjøområder tillatt for akvakultur.

Mikroplasten

Det er innen fristen mottatt merknad til søknadene fra Fosen Naturvernforening.

Her berører de mellom anna den samla belastninga i havet når det gjelder plast er blitt for stor og her må noe gjøres. De mener at så lenge en ikke har oversikt og dermed kontroll over plastutslippet i næringen, kan ikke nye lokaliteter gis.

– Det må være et krav om nullutslipp av plast. Dette må også̊ være i næringens egen interesse da de er avhengig av at de kan produsere et rent produkt til sine kunder, skriver foreninga.

De gjentar et annet tema de har nevnt tidligere. De savner informasjon om hvordan Norgeskjell AS har tenkt å handtere blåskjellavfallet. Kasserte skjell, tang og annet organisk materiale vil bli et biprodukt av produksjonen.

– Det må på plass en forsvarlig plan for dette. Med litt vilje og fantasi kan dette bli et produkt til nytte for andre, skriver de. Deretter nevnes gjødsel eller jordforbedring som alternative bruksområder for avfallet.

Østre del

Rådmannens innstilling tar med noen av naturvernforeningas innsigelser.

I innstillinga heter det at planutvalget bør anbefale søknad om etablering av de omsøkte blåskjellanlegg. Det anbefales at østre del av anlegget ved Lauvøya dreies noe med klokka, slik at fortøyninger kommer minimum 135 meter fra land mot øst da dette er et svært viktig bløtbunnsområde.

Videre bes det om at en bør unngå å slippe skadde og ubrukelige skjell i sjø ved anleggene under høsting. Det anbefales og at arbeidet med å få til en snarlig løsning for sikker deponering av driftsavfall fra blåskjellindustrien intensiveres, fortrinnsvis ved levering til godkjent mottak.

– Sentrale myndigheter bør også i større grad kunne fokusere mer på bruk av all plast innenfor havbruksnæringen, skriver saksbehandleren.

Pastproblemet

Naturvernforeninga viser til ei undersøkelse som er gjort av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). De har på oppdrag for Miljødirektoratet gjort ei undersøkelse som bekrefter at mikroplast tas opp av blåskjell og at det foregår langs hele kysten. Fire av fem undersøkte skjell har fått i seg plastpartikler.

– Siden vi spiser hele dyret vil vi dermed spise plast, konkluderer de.

De spør om skjelloppdrettsnæringen har kontroll og fokus på en slik problemstilling. Det vises til de spesiallagde tauene som skjellene fester seg på. Åfjord kommunes saksbehandler har sjekkert med næringa sjøl og fått til svar at tauene er laget av polypropylen.

– Plast må representere et stort problem for skjellnæringen – hvem vil vel spise giftig plast? Da må næringa sørge for at de ikke bidrar til denne plastforsøplingen – at de har et  nullutslipp når det gjelder plast. Vi etterlyser her en konkret plan for å nå målet om null plastutslipp fra denne næringen, skriver foreninga i innsigelsen.

Kommunen har tatt dette opp med søker, og fått til svar at de har gode ordninger for innlevering av blant annet tauverk.