Reidulv Bøe, Shyam Chand og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har funnet fly på havbunnen tidligere. Nå skal de bli med på det som sannsynligvis er det mest omfattende søket etter ørlendingen Olaf Ottersbo, noen sinne.
– Hvis forholdene er gode og vi får gode data så kan det være mulig å finne flyet, selv om det er over fire hundre meter dypt i søkeområdet, sier Bøe, som er leder for maringeologi ved NGU.
Ottersbo forsvant med sitt privateide Cessna-fly søndag 22. mai 1977. Han tok av fra Ørland flystasjon klokken 14.27, og meldte før avgang at han skulle fly lokalt i cirka én time. Han oppga ikke noen mer detaljert flyrute. Et stort søk ble iverksatt etter ørlendingen og flyet, men han forble sporløst forsvunnet.
Fosna-Folket har siden våren 2017 undersøkt saken på nytt. Etter å ha intervjuet vitner og gjennomgått etterforskningen fra 1977 på nytt, har lokalavisa konkludert med at det er størst sannsynlighet for at Ottersbo styrtet i Trondheimsfjorden mellom Mølnbukt i Agdenes og Ørland. Teorien støttes av flere som var tett på letearbeidet for snart 41 år siden.
Verdensledende
I starten på april skal Fosna-Folket, sammen med NGU, gjennomføre et nytt søk. Det er i den anledning lokalavisa har trappet opp på NGUs lokaler på Lade i Trondheim.
– Nå skal vi legge opp et linjenett for hvordan vi skal gå med båten. Jo tettere vi går, jo bedre blir det, men jo mer tid tar det jo også. Og det er jo begrenset hvor mye tid vi har. Det blir den ene dagen vi har til rådighet. Planen er å legge fra kai i Trondheim rundt 8-tida om morgenen, og være ute i søkeområdet i 10-tida, sier Bøe, underveis i planleggingen.
Sammen med geofysiker Chand har han trukket opp elleve linjer på kartet utenfor Mølnbukta i Agdenes kommune, som hver for seg er omtrent to kilometer brede. Linjene er trukket opp med en avstand seg imellom på mellom hundre og to hundre meter. Totalt er planen å undersøke et areal på rundt ni kvadratkilometer. Søkeområdet strekker seg fra land på Agdenes-siden og til over midtfjords i retning Ørland. Dybden varierer fra nærmere 0 til 420 meter.
– Vi har et splitter nytt moderne ekkolodd som ble påmontert for et par år siden. Hver linje skal ta omtrent ett kvarter. Det burde gå fint å gjennomføre dette på fire timer, uten problemer. Det er en halv dags arbeid, hvis alt går som planlagt, sier Bøe.
Ekkoloddet er laget av Kongsberg, som er verdensledende på området, og er påmontert det sytten meter lange NGU-fartøyet FF Seisma. Bøe regner med at fartøyet skal kunne holde en fart på fem knop (8 km/t) på hvert strekk, slik at det skal gå fint å gå over hele det området Fosna-Folket ønsker å undersøke i løpet av én dag.
– Vi har det mest moderne multistråleekkoloddet man kan få. Vi har et veldig godt system der alt er topp moderne, med utstyr og prosessering. Systemet som følger med ekkoloddet skal kompensere for eventuelle bevegelser i båten, være seg alle mulige retningsendringer og bevegelser i båten, som rull, hiv, stamp og yaw, som er noen merkelige sidelengs bevegelser. Utstyret kompenserer for alle disse bevegelsene i båten, forklarer Chand.
Etter at datamaterialet er behandlet og prosessert skal det være mulig å kunne se av modellen av sjøbunnen om det ligger noe der som kan være et fly.
Krysser fingrene
Da Fosna-Folket og Norsk havservice, i oktober 2017, gjennomførte det første søket etter flyet på over førti år, ble kvaliteten på søket forringet av vær og vind som gjorde det vanskelig å få gode data. Søket var resultatløst, men noe av datamaterialet var likevel godt nok til at man kunne utelukke at flyet ligger helt inne ved land i Mølnbukta.
Vær og vind er relevant også for dette søket, men Bøe virker likevel optimistisk.
– Det kan ikke være skikkelig dårlig vær. Er det over én meter med bølger betyr det fort dårlige data, så vi må bare krysse fingrene for okey vær. Er det for dårlig får vi heller ta det igjen når vi går sørover med båten igjen til sommeren. Ser vi at det blir storm på søkedagen er det ingen vits å prøve.
Bøe har jobbet med kartlegging av Trondheimsfjorden i en årrekke, og har allerede vært med på å kartlegge store deler av det enorme havområdet utenfor Trøndelagskysten.
– Et moderne ekkolodd av god kvalitet får ut de fleste detaljene av sjøbunnen. Vi regner med at vi skal kunne se gode detaljer av sjøbunnen, men jo lenger ut vi kommer og jo dypere det blir, jo vanskeligere blir det å få frem detaljer. Hvis flyet ligger nærme land, har vi muligheten til å se det mens vi søker, i hvert fall hvis det er helt.
Bøe er på ingen måte ukjent med Fosna-Folkets jakt på mysteriet med Ottersbo og det forsvunnede flyet.
– Vi syns jo dette er spennende. Vi kartlegger vanligvis geologien på havbunnen og lager det vi kaller marine grunnkart. I tillegg driver vi med mange forskjellige forskningsprosjekter. Vi har funnet mange forskjellige vrak opp gjennom tida, først og fremst skipsvrak, men også vrak etter fly. I og med at vi nå passerer dette punktet på vei til Nord-Norge, der vi skal jobbe store deler av våren, så fant vi ut at det passer fint å ta en stopp her og se om vi kan hjelpe til med å finne flyvraket.
Har funnet fly før
Det vil i så fall ikke være først gang. I 2017 fant NGU et sytti år gammel fly fra krigens dager.
– Det var et flyvrak utenfor Hommelvik; og det første jeg tenkte på var om det kunne være Ottersbo sitt fly. Men det viste seg å være feil, det var et fly fra krigen, forteller Bøe, samtidig som han viser frem levende bilder av funnet.
Det er snart 41 år siden Ottersbo forsvant, og snart ni måneder siden Fosna-Folket publiserte den første artikkelen i det som har blitt en lang saksportefølje. Og lenger kan den bli.
– Det er mulig å finne et gammelt fly på sjøbunnen. Hvis det ikke er helt opprusta, skal det være god sjans for å finne det, selv om det er så lenge siden. Flyet fra krigen hadde ligget på bunnen i over sytti år, sier Bøe.
Etter at de nye dataene er innhentet via multistråleloddet montert på Seisma, må dataene lastes over til tunge og avanserte prosesseringsverktøy. Etter at de er ferdigbehandlet der, skal det, ifølge Chand og Bøe, kunne være mulig å se konturene av et fly.
– Platene var rustet bort, så det var bare skjelettet og motoren igjen. Resten var vekk, men vi så det likevel. Det lå på femti meters dyp, og vi så jo dét godt på kartet. Det var et tydelig kryss på bunnen, forteller de om flyvraket fra krigen.
Dypet
Det ti meter lange énmotors sjøflyet hadde ikke styrta, men blitt dumpet på dypet. Det er en kjent sak at det ligger objekter som skipsvrak, krigsetterlatenskaper, biler, busser, doninger og metallsøppel på sjøbunnen. Men, ifølge Bøe, som kjenner fjorden særdeles godt, skal det ikke være mange andre forstyrrende elementer i området dette søket nå skal foregå.
– Rundt der vi skal søke er det dypt; 407, 408, 415 og 424 meter, viser kartet på det dypeste. Lengst vest i området vi skal søke, er det ei dyp renne. Der er det så dypt som 420 meter.
Tidligere kartlegging som NGU har gjennomført viser at bunnen av Trondheimsfjorden for det meste består av sand, leirholdige sedimenter, grus og stein fra siste istid, berg og bart fjell. I området Ottersbo-søket skal foregå, er det sannsynligvis en fjellside med bart fjell ned mot bunnen på cirka 400 meters dyp. Den største delen av området på 400 meters dyp består trolig av sand.
– Jeg tviler på at flyet er begravd i sand, jeg tror ikke det er så stor sandtransport på bunnen, men det har vi ikke studert godt nok.Men hva som er på bunnen har ikke så mye å si for bevaringen av et eventuelt fly.
Hva slags sedimenter bunnen består av, kan påvirke hvor gode data multistråleekkoloddet klarer å hente inn. Fra der Fosna-Folket avsluttet det forrige søket, er det en voldsom skråning ned til dypet av Trondheimsfjorden.
– Fjellområdene er så kupert og variert at man får opp alle slags varierende signaler. Skråninger er vanskelige. Hvis det er helt flatt på bunnen er det lettere å se om det er noe som stikker opp, sier Chand.
Den største utfordringen er dybden, og selv med NGUs toppkvalitetsutstyr er det slik at jo dypere flyet ligger, jo vanskeligere vil det sannsynligvis være å lokalisere det.
– Det blir artig dette her. Vi får se om vi finner noe. Vi vet aldri før vi har vært ute. Det blir spennende, sier Bøe.
Les hele historien om Olaf Ottersbos forsvinning:
NGU skal søke etter Ottersbos fly
– Det blir nytt søk. Vi må få til det
Svaret kan ligge i dataene – nye søk er ikke utelukket
Torsdag starter søket etter Ottersbo
Dette er planen for Ottersbo-søket
Nytt vitne melder seg etter 40 år: - Jeg så et fly styrte
Fosna-Folket og Norsk Havservice skal søke etter Ottersbo
- Jeg er 90 prosent sikker på at han ligger her
Her kan Margot ha sett Olaf Ottersbo styrte i døden
Olaf sitter fastspent, og cockpiten fylles med iskaldt vann