Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) viser at Fosen-kommunene har en lånegjeld i kroner per innbygger på nesten 85 000 kroner.

Samlet sett er dette en gjennmosnittlig nedgang på 1 637 kroner fra 2016-tallene.

Lånegjeld

Høyest er den felles lånegjelda i Rissa (106 150 kroner). Tallene viser at det også i Roan kommune dreier seg om et sekssifret beløp (100 435). Ørland kommune har en netto lånegjeld per innbygger på 96 309 kroner.

Lavest lånegjeld er det i Leksvik kommune (63 879) og Osen kommune (65 826). Bjugn kommune har en gjennomsnittlig gjeld på 74 983 kroner, mens tilsvarende tall i Åfjord kommune er 87 309 kroner.

Størst endring er det i Rissa kommune der lånegjelda økte med sju prosent. I Osen kommune sank netto lånegjeld per innbygger med sju prosent. Også i Ørland kommune (5 prosent), Åfjord kommune (5 prosent) og Roan kommune (6 prosent) gikk lånegjelda ned. I Bjugn var det ingen endring fra 2016, mens lånegjelda per innbygger gikk 2 prosent opp i Leksvik kommune.

Barnehagemidler

Ørland kommune er den Fosen-kommunen som bruker størst andel av sine driftsutgifter på barnehage (11,1 prosent).

Tidligere i 2018 vedtok kommunestyret å bevilge ekstra midler til barnehagene for å holde helårsåpent. Denne politiske debatten pågår i disse dager også i Åfjord kommune, der det i 2017 ble brukt 8,8 prosent av driftsutgiftene på barnehage.

I Bjugn, hvor barnehagetilbudet er sprengt, brukte kommunen i 2017 10,9 prosent av driftsutgiftene på barnehage.

Også i Rissa og Leksvik kommune (som fra 1. januar 2018 heter Indre Fosen kommune) bruker over 9 prosent av driftsutgiftene på barnehage, henholdsvis 9,7 og 9,4 prosent.

I Osen kommune ble 7,7 prosent av driftsutgiftene brukt på barnehage. Det er lavest blant Fosen-kommunene. I Roan kommune er tilsvarende tall 8,6 prosent.

Seks av sju bruker mindre på grunnskole

Fem av Fosen-kommuner bruker mellom 18,5 og 19,7 prosent av driftsutgiftene på grunnskolen. Det betyr at det er to kommuner som skiller seg ut i hver sin ende av skalaen.

Osen kommune bruker mest på skole (20,3 prosent), mens Bjugn kommunes andel av driftsutgiftene brukt på grunnskole, skiller seg klart ut i den andre enden (16,4 prosent).

Samtlige kommuner, med unntak av Leksvik kommune (19,7 prosent), brukte en mindre prosentvis andel av driftsutgiftene på grunnskole sammelignet med året før.

Roan kommune brukte 19,4 prosent av fjorårets driftsutgifter på grunnskole, mens tilsvarende tall for Rissa kommune var 18,8 prosent, Åfjord kommune 18,7 prosent og Ørland kommune 18,5 prosent.

Merforbruk og mindreforbruk

Rissa kommune er den kommunen som bruker størst andel av sine driftsutgifter på helse og omsorg (34,4 prosent). Åfjord kommune følger dernest (34,3 prosent), med Leksvik kommune som en god nummer tre (33,8 prosent).

Bjugn kommune, som har nedprioritert tjenestetilbudet for å få orden på kommunen, bruker 32,2 prosent av driftsutgiftene på helse, mens Roan kommuen bruker 30,8 prosent, og Osen kommune 29,7 prosent.

I Ørland kommune i 2017 ble 26,1 prosent av driftsutgiftene brukt på helse og omsorg.

Fire Fosen-kommuner kan, ifølge SSB, vise til mindreforbruk (driftsoverskudd) i 2017. Dette er Roan kommune (Driftsresultastet utgjør 6,6 prosent av driftsinntektene), Ørland kommune (2,5 prosent), Bjugn kommune (2,0 prosent) og Osen kommune (1,7 prosent).

Rissa kommune og Åfjord kommune går omtrent i balanse (0,0 prosent), mens Leksvik kommune er den eneste Fosen-kommunen som i 2017 hadde et overforbruk, ifølge tallene.

Økonomisk styring

Videre har SSB regnet ut hvor stort den enkelte kommunes overskudd eller underskudd utgjør av de totale driftsinntektene. Her slår den nye økonomiske kursen i Bjugn kommune best ut.

2017-tallene for Bjugn viser at resultatet i bunn utgjør tolv prosent av driftsinntektene. I sum betyr dette at Bjugn kommune har driftsutgifter per innbygger på 83 111 kroner.

Ørland kommune er den Fosen-kommunen med lavest driftsutgifter per innbygger (81 708 kroner). Bunnlinja utgjør 3,8 prosent av de totalt driftsinntektene.

Driftsoverskuddet i nabokommunene Åfjord og Roan utgjør henholdsvis 8,2 og 8,3 prosent av driftsinntektene. Åfjord har driftsutgifter på 97 051 kroner per innbygger, mens Roan kommune er én av tre kommuene der tilsvarende tall er sekssifret (107 602).

Høyest driftsutgifter per innbygger viser SSB-tallene at er i Osen kommune (117 543 kroner). Her utgjør overskuddet 2,8 prosent av kommunens driftsutgifter.

Rissa og Leksvik kommune (Indre Fosen kommune) er de to eneste Fosen-kommunene der driftsresultatet var negativt i 2017. I Rissa kommune utgjør brutto driftsresultat av driftsinntekt - 1,6 prosent, mens tilsvarende tall i Leksvik kommune var -1,4.

Leksvik kommune har tredje høyest driftsutgifter per innbygger av Fosen kommunene (101 541 kommune), mens tilsvarende tall i Rissa kommune er 89 251.