Dette er historien om fotballspilleren som ble født på Opphaug, men som nå lever et hemmelig og tilbaketrukkent liv i Sør-England. I 1994 ble han fortalt at han aldri kom til å bli noen god fotballspiller.
Det er 23. september 2017. Det er snart kickoff på Potterne Park, hjemmebanen til Verwood Town. På tribunen er det 38 tilskuere. Det virker ikke som det hjelper på tilskuertallet at motstanderen, Totton & Eling, har en tidligere Ørland Ballklubb-spiller, med ni landskamper, på laget.
– Jeg tror ikke at det hjelper på tilskuertallet at «Jo Tessem» står i startoppstillingen, sier hovedpersonen selv, til Fosna-Folket.
Ettersom laget nylig har kvittet seg med den forrige manageren, er det ørlendingen, sammen med spillende manager Richard Hayter, som har fått i ansvar å lede troppene til Totton & Eling.
«En gammel mann»
I 2008 tok Tessem på seg trenerjobben på heltid for laget, uten å spille selv.
– Vi rykket opp, scoret over hundre mål og tok over hundre poeng. Men om det er bra for manager-CV-en, å rykke opp fra tiende til niende nivå, det er jeg usikker på…
Foreløpig har det blitt med den ene sesongen som manager, som hovedtrenergjerningen kalles i England. Men det er ikke bare retten til selv å ta ut laget som gjør at spiller nummer 8 er i startoppstillingen klokka 3, engelsk tid, denne lørdagen. Ifølge Wikipedia er kampen hans 97. i rekken for det som er hans åttende klubb i karrieren.
– Jeg er fortsatt litt bedre enn de jeg spiller med, men hvis de en dag er bedre enn meg så skal jeg finne meg i starte på benken. Selv om jeg er en gammel mann, så holder jeg meg i god form. Det er derfor jeg spiller fotball i stedet for å drive med løpetrening. Det er fortsatt morsomt å spille fotball, og det er den beste treninga jeg kan få.
Det første steget
Fotballkarrieren startet på Opphaug, i Ørland kommune, en gang på åttitallet.
– Jeg spilte mye fotball, men startet ikke på et lag før i elleveårsalderen. Jeg var ikke så keen på å spille organisert, men så begynte jeg på Opphaug da.
Opphaug Idrettslag og Brekstad Ballklubb ble i 1994 slått sammen til det som i dag heter Ørland Ballklubb. A-lagsdebuten fikk han som 16-åring.
– Det var først ved den alderen at det var lov å spille seniorfotball. Jeg har hele tiden vært fotballinteressert, men begynte ikke så tidlig som mange andre. Jeg kom inn i en sunn og god spillergruppe. Jeg var god nok til å være med der, men fikk læring av de etablerte spillerne, som helt sikkert kunne blitt gode selv om de hadde fått muligheten eller gått den veien. Det hjalp meg senere i karrieren. Det var det som var det første steget.
Inspirasjonen førte til system og bevissthet i treningsarbeidet.
– Jeg fikk en interesse for trening. All trening var relatert til det å bli en bedre fotballspiller. Men det var på en avslappet måte. Uten noen store mål om å bli proff. Det var motiverende å se at man kunne trene på noe, og bli bedre. Det gikk mye i innendørsfotball og badminton, mot broren min, Perodd. Det var jo krig. Det ga mye riktig trening i forhold til hurtighet, balanse, sterke bein og teknikk. Vi trente på et høyt nivå, for det ble så stor konkurranse. Helt ubevisst var jeg i ferd med å bli en toppidrettsutøver.
Utdanning
I 1994 skulle han, som 22-åring, starte på politihøyskolen i Oslo. Utdanningen gjorde i hvert fall ikke at fotballen ble mer prioritert.
– Jeg gikk etter hvert inn i Forsvaret, der jeg tok befalskurs. Da forsvant fotballen litt ut, og andre ting ble viktigere. Da var det at mangeårig ildsjel Helge Pedersen sparket meg litt i gang. Han var alltid der og hentet meg inn i fotballen. Han sa at jeg måtte spille fotball.
Før avreise til Oslo spilte Tessem for et toppet Fosen-lag mot Rosenborg, i Bjugn. Hjemmelaget ble ledet av Otto Ulseth.
– Jeg tror Rosenborg vant 5-3. Etter den kampen ringte Vålerenga og ville ha meg med på trening. De hadde gjort en grundig bakgrunnssjekk, hadde snakket med både Helge og Otto, og funnet ut at jeg var en dugandes spiller på lavere nivå. Så da valgte jeg Lyn i stedet (haha). Etter ei trening med andrelaget deres ble jeg flyttet rett opp på A-laget.
Året var 1994, Jo var 22 år, og hadde knapt spilt fotball de siste to årene. Noen kamper for Ørland BK og militærkamper på Stjørdal, var unntakene. Nevnte Ulseth var da trener for Stjørdals/Blink.
– Han forsøkte å få meg til å spille for Blink i 2. divisjon. Men de dreiv jo og trente klokka fem om morgenen, og det var jo helt uaktuelt for meg å være med på; så jeg takket bare «nei». Da sa Otto at «du kommer aldri til å bli noen god fotballspiller når du har den holdningen». Det var passet jeg fikk påskrevet av Otto den gangen. Den bemerkningen har han måttet bite i seg noen ganger etterpå.
Politiutdanningen var viktig for Tessem. Å skippe skole for fotball var ikke aktuelt.
– Det var viktig å fullføre. Jeg så ikke for meg at jeg kunne leve av fotballen, det var ikke det jeg var ute etter. Politihøyskolen var en fantastisk skole å gå; morsom og lærerik. Det var en tid da jeg innså hva som er viktig i livet og hva som ikke er det. Det var viktig for meg å være mer seriøs i det sivile, og bli mer voksen.
Som lyn fra klar himmel
Fra 1994 frem til 1997 spilte Tessem totalt 83 kamper for Lyn, og scoret 31 mål. Ytterligere tre ganger i løpet av karrieren skulle han signere for Oslo-klubben.
– Jeg kunne blitt proff allerede etter førsteåret i Lyn, det er en historie som ikke så mange kjenner til. Vi spilte treningskamp mot andrelaget til Hamburger Sportsverein, fra Tyskland, der Felix Magath var trener. Vi knuste dem 4-0, og jeg scoret tre av målene. Da kom Magath (som senere har vært trener for blant andre Werder Bremen, Bayern München og Fulham, journ. anm.) bort til meg og lurte på om jeg ville komme til Tyskland for å trene med dem.
Tessem hadde, i motsetning til flesteparten av dagens fotballspillere, ingen agent, og var i tillegg ikke vant til den «slags overgangsprat».
– Den gikk en stund og det ble sommer. Da ringte Lyn-leder Arne Dokken til meg og ba meg komme opp på kontoret. Magath ville ha meg nedover til Tyskland i ei uke. Det var jo sommerferie, og jeg hadde ikke noe å gjøre.
I Hamburg bodde Tessem hos Jørn Andersen, som i sin tid ble toppscorer i Bundesliga, den tyske toppdivisjonen, og trente med førstelaget en hel uke.
– Dagen før jeg skulle hjem ble jeg kalt inn på kontoret til direktøren. På bordet foran meg la han en proffkontrakt.
Det var bare ett problem, Tessem var fortsatt student ved politihøyskolen, og de ville at han skulle fullføre studiene.
– Jeg dro hjem og spurte skolen om jeg kunne få permisjon. Det fikk jeg ikke. Derfor måtte jeg takke nei til en profftilværelse i Hamburg.
Åge Hareide og Real Madrid
Tessem fullførte politihøyskolen, begynte å jobbe på politistasjonen på Majorstua i Oslo, og rykket opp til Tippeligaen med Lyn. Nye friere brukte ikke lang tid på å finne veien til ørlendingens dørstokk.
– I 1997 kom Åge Hareide på banen og ville ha meg til Molde. Da kom det en form for valgets kval. Jeg fikk permisjon fra politijobben for å se om det funka å være fotballspiller på heltid. I løpet av de to sesongene jeg var der spilte jeg rubbel og bit av kamper. Jeg tror jeg stod over halvannen kamp til sammen.
I begge sesongene endte Molde på andreplass i serien, bak Rosenborg. Samtidig hadde et rødt- og hvitstripet lag fra England begynt å vise interesse.
– Molde takket nei til det første budet, før Southampton kom med et nytt og forbedret bud på sommeren. Da var det jeg som sa nei, fordi jeg ville spille Champions League med Molde.
4. november 1999 spilte Tessem sin siste kamp på Molde stadion; mot ingen ringere enn Real Madrid. Med navn som Samuel Eto’o, Roberto Carlos og Clarence Seedorf vant «Galacticos» 1-0. Jo Tessem spilte ving, og fikk gode skussmål i sin siste kamp for laget fra «rosenes by».
Southampton
– Sesongen var over. Jeg var i ferd med å pakke kofferten for å reise på ferie da Morgan Andersen, som hjalp meg i overgangsforhandlinger, sa at Southampton hadde kommet med et nytt bud. Det første kontraktsforslaget var elendig, og ble blankt avvist.
– Da tenkte jeg at «greit, da drar jeg på ferie i stedet».
Men Andersen fortsatte forhandlingene med den engelske toppklubben. Det ga resultater.
– Han ringte meg og spurte hva jeg ville. De hadde blitt enige, og klubben ville at jeg skulle komme over med en gang.
Uka etter, på en fredag, reiste Andersen og Tessem til Southampton, en by litt større enn Trondheim, tolv mil sørvest for hovedstaden London.
– Vi kom vel til Southampton i halv elleve-tida på morgenen. På klubbhuset satt manageren, Dave Jones, og ventet. Han reiste seg, tok meg i hånda, og sa: «I am the manager, and you are playing tomorrow!». Det var før jeg hadde skrevet under en eneste kontrakt.
David Ginola
I løpet av den første dagen i nytt hjemland, trente Tessem førti minutter med sin nye klubb i lånte fotballsko, gjennomgikk en medisinsk sjekk på fem minutter, før papirene ble signert og oversendt fotballforbundet. Dagen etterpå var det kamp.
– Vi skulle spille mot Tottenham hjemme på «the Dell». Jeg skulle starte som høyreback mot David Ginola. Jeg hadde aldri spilt høyreback før, men manageren var så redd for ham at han flyttet den opprinnelige høyrebacken på midtbanen. Jeg spilte i lånte sko, vi tapte kampen 1-0, men jeg ble kåret til banens beste. Ginola var veldig god, men jeg greide å legge av meg respekten. Dessuten hadde jeg en fordel at jeg kom rett fra Champions League-kamper mot Real Madrid.
I VG, dagen etterpå, lød overskriften «Ginola stoppet av norsk politi». Den franske landslagsvingen ble tatt av banen etter 65 minutter.
For Lyn hadde Tessem spilt spiss, for Molde spilte han midtstopper, for Southampton debuterte han som høyreback. Selv er han ikke i tvil om hvor han var best.
– Noen mente at burde bli midtstopper, at det var den beste posisjonen min, men jeg likte ikke å spille bak på banen, for jeg var offensiv i hodet. En offensiv spiller på midten er nok ønskeposisjon min.
– Jeg har ikke stått i mål, men utenom det har jeg spilt over hele banen. Skal ikke skryte på meg som mange kamper som venstreback, men jeg har spilt det også. Midtstopper, ving, back, sentral og dyp midtbane, indreløper og spiss. For Molde spilte jeg sju kamper på rad i sju forskjellige posisjoner. Journalist Knut Nesbø spurte meg før en kamp: «Hvor spiller du i dag, Jo?» Det var litt spesielt. Kanskje var det styrken min som fotballspiller.
Fra Ørland til England i Thailand
I løpet av noen år hadde Tessem reist fra Opphaug til Oslo. Derfra til Molde før han landet i England. Det hadde gått fort - veldig fort.
– Det morsomme her er at min kjære mor og far var på ferie i Thailand på den tiden. De visste ikke at jeg hadde dratt til England engang. De satt på en restaurant da kampen ble vist på TV. Da sa fadern at «steike, han der ligner på Jo». Så begynte de å se skikkelig etter, og jaggu, det var jo meg. Så de fikk den informasjon om at jeg reiste til England og hadde skrevet femårskontrakt på den måten. Det gikk så fort at jeg rakk ikke å fortelle det til noen.
Det er over tretten år siden han spilte sin siste av totalt 110 ligakamper for Southampton i Premier League - ni nivå høyere oppe. Det er snart tretti år siden han debuterte som seniorspiller på Opphaug. «Reisen» fra Brekstad til det som mange regner som verdens beste fotballiga gikk fort. I Southampton ble han møtt med den engelske fotballkulturen på godt og vondt.
– Southampton var en typisk engelsk klubb, med mye kælking og løping. I Molde trente vi to ganger nesten hver dag, i England hadde man fri flere dager i uka, og treningene hang ikke på greip. Det var bare litt hæpping og tull, og dødballtrening dagen før kamp.
Festkultur
– Da jeg kom dit stod det god gammel engelsk brandy i garderoben før kamp. Det er jo en spesiell verden, og en merkelig ting å oppleve. Det skjer mye som andre folk ikke får vite om. Man er veldig privilegert når man spiller i en sånn liga, og opplever ting som man kun får oppleve fordi man spiller i Premier League.
Bevisstheten om systematisk trening, bevissthet om både kosthold og måtehold, har han tatt med seg fra oppveksten fra hjemstedet.
– Jeg vokste jo opp på Ørlandet med den kulturen som var der. Den gangen dro man jo på fest som 15-åring. Jeg òg gjorde jo det, så jeg har prøvd det livet også. Skal man bli god i dag, er det livet nesten umulig. Man må ta noen tøffe valg om kosthold, trening og alkohol. Det har vært mange bryllup og familiesammenkomster jeg har gått glipp av på grunn av de valgene jeg har tatt. Det er den siden som kanskje er vanskelig.
Han forsøker å besøke hjemstedet minst én gang i året, der «moderen» fortsatt bor.
– Da går det på å si «hei» til gamle venner og ta med barna hjem slik at de lærer litt mer norsk. Når jeg snakker norsk til datteren min, svarer hun «don’t speak norsk». Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19 år, så det er godt å være litt hjemme. Spesielt når gamlemor bor der enda.
Han forsøker å ikke lage så mye styr når han er på hjemlige trakter, men husker ett eksempel fra en sommer han hadde fri.
– Det kom bort noen på båten til Ørlandet som lurte på én ting: om det stemte at jeg brukte å stå opp klokka fem om morgenen for å ta en løpetur før jeg gikk på skolen. Det var et rykte som gikk, om at det var derfor jeg ble så god. Men det har jeg aldri gjort. Jeg løp aldri før skolen. Det var for tidlig. Jeg var god til én ting, og det var at jeg trente hardt, på de tingene jeg hadde lyst til å trene. Jeg kaller det lystbetont tvang. Jeg var flink til å finne på økter som var fotballrelatert hele tiden. Jeg løp noen turer også, men det var alltid med ball. Jeg så sikkert ut som en idiot der jeg løp rundt med ballen i beina.
Verner om privatlivet
Etter å ha falt i unåde hos den nye Southampton-manageren, for å bruke Tessems egne ord, signerte den daværende 32-åringen nok en gang for Lyn, der han spilte frem til 2007. Et nytt spørsmål meldte seg; skulle Tessem, og hans engelske kone, bosette seg i England eller i Norge?
– Jeg har bodd så lenge i England at det var lettere for meg å bo i England enn for henne å bo i Norge. Vi prøvde å bo i Norge noen år, og så i England noen år. Jeg trives veldig godt med å bo i Sør-England. Det er godt klima her og jeg har mange venner. Men hadde jeg skulle velge selv, basert på egeninteresser og praktiske interesser, hadde jeg nok valgt Oslo foran Southampton.
Han vil ikke snakke om hvor mange biler han har, om millionene han har tjent, hvor han bor og hvordan huset hans ser ut, annet enn at han bor landlig til et stykke utenfor Southampton, i nærheten av New Forest. Der er det kilometervis med skog, kort vei til stranda og mye natur.
Tilbakeholdenhet overfor pressen, og vern om privatlivet har han vært bevisst på hele tiden.
– Når man kommer inn i den profesjonelle tilværelsen er det mange dører som åpnes automatisk. Jeg gjorde et tidlig valg om å leve et skjermet liv. Jeg kunne stilt opp og uttalt meg offentlig, men jeg bestemte meg for å spille fotball og bare svare på spørsmål fra media om fotball. I stedet for å bli med på hjemme hos-reportasjer og den slags. Det har jeg ingen interesse av å være med på. Jeg har mange gode venner blant journalister, men jeg sa tidlig klart i fra om at jeg ikke ønsket den oppmerksomheten; å være en del av kjendisverdenen.
– Jeg har vært ganske konsekvent på å si nei til slike forespørsler. Alt jeg gjør skal dreie seg om det jeg kan, og det er fotball. Alt det andre kan jeg ha en mening om, men det kan jeg gjøre på privaten. Jeg har ikke lyst til å opplyse om hvilken bil jeg kjører, hvem jeg er gift med, hvordan huset mitt ser ut, og hvor jeg bor. Det er mitt valg, og når jeg ser tilbake på det, syns jeg det var et klokt valg.
Etter et langt liv i fotballen, med eksponering, oppmerksomhet, raske penger og blinkende blitzlamper, har det vist seg vanskelig for mange toppspillere å tilvenne seg «tomheten», som mange beskriver, etterpå. Tessem spilte i sin tid sammen med Claus Lundekvam, som har vært åpen om sine problemer i etterkant av fotballkarrieren.
– Jeg er så heldig at jeg har på en måte en økonomisk sikkerhet i at jeg har spilt i Premier League, og ikke trenger å bekymre meg for den biten. Men jeg ønsker å gjøre noe mer av det jeg har lært, å bruke litt av det jeg har på innsiden av hodet. Jeg har alltid gjort noe ved siden av; studert, jobbet og drevet med ting jeg har likt å gjøre; som å ta trenerkurs, og trent noen lag. Jeg har hele tiden funnet meg noe å gjøre.
Avrunding
Han mener selv at den virkelige fotballkarrieren var over da han takket av i Lyn etter 2007-sesongen.
– Jeg avrunda der det var riktig å avrunde, og det var i Lyn. Jeg kunne nok fortsatt lenger, men jeg tok valget selv og avslutta. Og da er det liksom ferdig. Det tror jeg har gjort det enklere etterpå også. Tror at det å ta valget selv, og si at nå er jeg ferdig, jeg slutter, tror jeg gjorde ting enklere.
Han ser for seg å spille fotball i lavere engelske divisjoner så lenge fysikken tillater det og det er morsomt. Å runde av karrieren der det hele startet, med spill for Ørland Ballklubb, er han sterkt tvilende, men ikke kategorisk avvisende, til.
– Jeg vokste opp med Erik Balsnes Olafsen, og ser jo at han spiller litt fortsatt. Jeg skulle gjerne spilt mer fotball med Erik, men det toget har nok gått. Jeg tror det er litt langt å pendle til Ørlandet for én kamp i uka. Kanskje det nye flyselskapet kan sette opp direkterute mellom Ørlandet og Southampton?
– Jeg har hatt flere lagkamerater som syntes det var vanskelig å slutte. Det å leve av fotballen er jo et behagelig liv, å kunne leve av hobbyen sin. Alt er lagt til rette når man kommer på jobb om morgenen. Så sånn sett er det enkelt. Men for mange blir det tøft når det er slutt. Plutselig må man gjøre noe helt annet. Det kan være tøffe omveltninger.
Spiller nummer 8
Når dommer Tom Berry blåser i gang kampen har Jo Tessem inntatt den dype rollen på bortelagets midtbane, i en 4-3-3-formasjon. Ingen av lagene ser ut til å skulle blande seg inn i kampen om opprykk fra league one i Wessex League. Kampen spilles på det som gjennom vinteren skal forvandles til et gjørmete leirhull, som det er umulig å spille annet enn kjøtt- og knokkelfotball på.
– Nivået er faktisk ikke så verst. Det ligger nok et sted mellom tredje og fjerde divisjonsnivå i Norge. Så spillerne er ikke dårlige, og mange spillere får litt betalt også; tjue og femti pund i uka er ikke uvanlig.
Totton & Eling vinner kampen 3-1. Jo Tessem husker ikke helt, for det er snart et halvt år siden han spilte sin (foreløpig) siste fotballkamp, uten at det betyr at skoene er lagt på hylla.
– Samholdet man får i en fotballgarderobe er helt fantastisk, den biten er helt unik. Jeg er jo litt eldre enn de andre spillerne i Totton & Eling.; jeg kunne jo vært faren til både spillerne og treneren. Så kanskje er det på tide å slutte…
Han sier han fortsatt er best på laget, og spiller endelig i favorittposisjonen. Navnet hans står ikke på ryggen lenger, slik som var vanlig i Premier League, men om de 38 tilskuerne på Potterne Park ikke visste hvem spiller nummer 8 på Totton & Eling var, før kampen startet, så vet de det nå.
Han er Jo Tessem fra Ørlandet, tidligere fotballproff, og er still going strong.