Siden den ble stiftet i 1911, har fôringrediensfabrikken holdt til på sørsiden av Bjugnfjorden, i Vaskarvika.

– Scanbio lager hovedsakelig dyrefôr av avfallet fra norsk oppdrettsnæring, sier driftssjef Roger Røstad, til Fosna-Folket.

God utsikt

Ettermiddagssola speiler seg i det som historisk sett har vært en av Norges rikeste sildefjorder. En ørn kretser daglig over fjorden til faste tider. Spekkhoggere dukker også jevnlig opp fra under havoverflaten. Det er gode utsikter fra kontoret til driftssjefen, men det har ikke alltid vært slik.

– Scanbio har ikke «slitt» med alt for godt rykte. Det er ikke så mange som vet av oss, men vi betyr mye for lokalsamfunnet, sier han.

Scanbio er en av Norges ledende produsenter av fiskeproteinkonsentrat og fiskeoljer. Produktene er ingredienser i fiskefôr, dyrefôr, kjæledyrfôr og biodrivstoff.

Scanbio produserer olje som skinnsetene i stilige biler er garvet i. Foto: Erik Eikebrokk

Lukta av penger

Både utenfor og innenfor fabrikkens vegger kjennes lukta av sild. I gamle dager beskrev man det som lukten av penger når den umiskjennelige odøren av det illeluktende fiskeavfallet spredte seg med vinden.

– Det var verre før, nå renser vi lukta, sier Røstad, og peker på filteret som er på høyde med fabrikkens tak.

Dypt inne i hjertet av fabrikken viser Røstad frem fôrfabrikkens største hemmelighet. Det henger ingen skilt om fotoforbud på veggene, men Røstad gjør det klinkende klart at Fosna-Folkets journalist ikke får knipse bilder.

– Denne teknologien er den eneste i verden av sitt slag, sier Røstad.

Teknologien gjør det mulig for fabrikken å produsere hydrolysert laksemel fra lakseensilasje.

– Det er superviktig. Melet vårt gjør at dyrene kan ta opp all næringen i fôret. Det gir dyrene bedre vekstrate og appetitt. Det er sunt for dyrene, og sunt for bedriften.

Den hemmelige metoden gjør det billigere for Scanbio å fremstille melet enn andre metoder. Ut av fabrikken kommer ferdige ingredienser som benyttes til produksjon av dyremat.

– Det gir oss et vanvittig konkurransefortrinn.

Scanbio forbruker 28 millioner kilowattimer i året. En vanlig husholdning bruker 16 000 timer årlig. Foto: Erik Eikebrokk

Positiv kurs

Siden 2013, året da bedriften fylte 102 år, har Scanbio staket ut en tydelig kurs.

– I 2013 hadde vi 260 millioner kroner i omsetning. Siden har vi økt hele veien. I 2017 var omsetningen økt til 400 millioner kroner, sier Røstad

Bedriften ble stiftet av bjugningen Rasmus Lien, men har i dag amerikanske eiere. Den gang het bedriften AS Bjugn Sildoljefabrik, der Lien var aksjonær sammen med tre andre. I 1984 skiftet bedriften navn til dagens Scanbio.

– Vi får nye eiere i nær fremtid, uten at jeg tror det får noen betydning for oss. Om det blir en industriell eier eller fond, det vet jeg ikke.

Hvert år kommer 155 000 tonn råvarer inn på anleggene i Botngård og Lysøysund. Halvparten av dette går ut igjen.

– Fiskeslo produsert i Bjugn blir sendt til hele verden; blant annet til Kina, Thailand og Ecuador. 75 prosent av alt vi produserte i 2017 ble skipet med båt til utlandet.

Odøren fra sildeutslippene ble i gamle dager omtalt som «lukten av penger». Foto: Erik Eikebrokk

Volvo, Porsche og Gucci

Røstad forteller at Scanbio nylig har inngått en avtale med en annen lokal aktør.

– Vi har inngått en femårsavtale med Grøntvedt Pelagic om at de leverer alt av råstoff og avfall til oss.

Fra råstoffet kommer inn til fabrikken går det seks uker før proteinkonsentrat og olje av råstoffer er ferdig produsert.

– Skinnseter i blant annet Volvo og Porsche er garva i oljen vår - og Gucci-vesker, sier Røstad, og viser frem skryteveggen utenfor kontoret med flere forskjellige oljer.

Scanbio har i dag nitti ansatte, om man teller med de som jobber på fabrikkene i Botngård og Lysøysund samt de som jobber på båtene. Gode tider gjør at bedriften skal investere ytterligere 27 millioner i 2018.

– Vi ønsker å ansette enda flere, men det kommer an på utviklingen av den nye melfabrikken. Vi trenger flere prosessoperatører, men vi får se hvor mange ansettelser det blir snakk om

Scanbio produserer ingredienser for dyrefôr. Foto: Erik Eikebrokk

En idealtanke

De fleste som jobber i bedriften i dag, er lokale, ifølge Røstad.

I tillegg til Grøntvedt Pelagic skulle Røstad gjerne samarbeid med en annen lokal aktør.

– Grøntvedt Pelagic er verdens største produsent av tønnemarinert sild.

Det er avfallet fra denne produksjonen at Scanbio lager fôringredienser av.

– Verdens største fôrfabrikk ligger på Valsneset. Hadde Marine Harvest blitt med på dette samarbeidet kunne det blitt «verdens mest effektive trekant». Da hadde vi fått fundamentert enda flere arbeidsplasser lokalt. Det er en idealtanke, sier Røstad.