Prosjektleder Roger Lund i Ørland kommune har tidligere opplyst at det er en kostnadssprekk på hele prosjektet.
- Prosjektet har kostet to-tre millioner kroner mer enn det som var antydet. Dette skyldes at grunnforholdene var vanskeligere enn antatt, forklarer han.
Utfordrende grunnforhold vanskeliggjorde arbeidet med fundamenteringen av nykaia.
- Billigste måte
Lund forklarer at den nye hurtigbåtkaia er et spleiselag mellom Ørland kommune og Trøndelag fylkeskommune. Han sier at det foreløpig er uklart hvordan merforbruket skal dekkes.
- Kunne dere ha forutsett de vanskelige grunnforholdene på noe vis?
- Vi kunne ha undersøkt dette på forhånd, men en slik undersøkelse ville fort at kostet én million, sier Lund og mener arbeidet er gjort på billigste måte.
Universell utforming
Den nye hurtigbåtkaia skulle egentlig være ferdig til november i fjor. I desember ble det imidlertid kjent at nykaia ikke tilfredsstilte kravene til universell utforming. Kaia var for lav i forhold til de høyeste hurtigbåtene. Dermed ble rampa mellom kaia og båten for bratt.
Årsaken til feilen er ifølge Lund at de ikke tok med høydeforskjellen mellom en tom og en fullastet hurtigbåt i beregningen da kaia ble planlagt. For at kaia skal tilfredsstille kravene til universell utforming, er det nå bygd en forhøyning på 53 centimeter inne i den nye hurtigbåtkaia.
Prosjektleder Lund forklarer at dette arbeidet nå er sluttført. Han har tidligere anslått at dette arbeidet har kostet rundt 100 000 kroner.
Ferja kjørte på
Før jul i fjor ble vondt verre for den nye kaia da ferja Frafjord fikk tekniske problemer inne i havnebassenget og kjørte inn i deler av nykaia. Kollisjonen påførte kaia skader for om lag 700 000 kroner. Dette er ifølge prosjektleder Lund en forsikringssak, og utgifter knyttet til dette er ikke en del av kostnadssprekken på to-tre millioner kroner.
Midlertidig løsning
Prosjektleder Lund mener nykaia nå er klar til bruk.
- Det mangler noe fendring bakpå, men vi har laget et avbøtende tiltak. Vi kommer til å sende beskjed til AtB i morgen om at kaia er klar til bruk. Da er det opp til AtB og FosenNamsos sjø, sier han.
Lund mener den midlertidige løsningen bør være god nok. Han forteller at fenderne er ventet fra Nederland i begynnelsen av mars, og at den permanente løsningen vil være på plass etter det.
- Mangler
Avdelingsdirektør for rutetilbud og infrastruktur i AtB, Harald Storrønning, forteller at Kystekspressen gjennomførte et prøveanløp på den nye hurtigbåtkaia på Brekstad sist fredag. AtB ble ifølge Storrønning søndag orientert om hvilke mangler som nå må utbedres før kaia er klar til bruk.
- Det mangler fendring bak på kaia samt på frontkaia. FosenNamsos sjø ønsker ikke å bruke kaia før endringene er utbedret som avtalt, opplyser Storrønning.
Han sier at AtB helt sikkert vil ta en siste befaring på kaia før den tas i bruk.
- AtB er ansvarlig for infrastrukturen overfor Kystekspressen og FosenNamsos sjø. Det er vi som har kontrakt med Kystekspressen, påpeker Storrønning.
«Tilpasningstiltak»
Administrerende direktør Grete Fuglem Tennås i FosenNamsos sjø bekrefter til Fosna-Folket at nykaia er prøvekjørt.
«Det mangler små tilpasningstiltak før den kan tas i bruk. Ørland kommune jobber med saken. Vi gleder oss til å ta i bruk nykaia», skriver hun i en SMS til Fosna-Folket.
På spørsmål om en midlertidig løsning er bra nok for FosenNamsos sjø, svarer direktøren at hun ikke kjenner detaljene i saken.
Mener det er Ørlands skyld
Avdelingsdirektør Storrønning i AtB mener forsinkelsene på den nye hurtigbåtkaia på Brekstad er utbygger Ørland kommune sitt ansvar.
- Anlegget er prosjektert og konstruert av Ørland kommune. FosenNamsos Sjø og AtB har vært involvert i henhold til gjeldene krav, opplyser Ørland kommune. Burde dere på et tidligere tidspunkt ha oppdaget feilen rundt universell utforming?
- Det er lett å skylde på gjeldende krav. Det er utbyggingsansvarlig som må sikre en god prosess og forankring. Den som har utbyggingsansvaret må sørge for at båtene som skal brukes der, kan bruke anlegget. Her har båtene kommet tidligere, og da må anlegget tilpasses båtene. Prosessen rundt å avklare slike detaljer, ligger hos utbygger.
- Du klarer ikke å se at AtB har noen skyld i forsinkelsene?
- Nei. Da må det i så fall dokumenteres at vi ikke har bidratt eller feilinformert. Eventuelt måtte det ha blitt gitt signaler om dette i løpet av prosjektet. Det opplever ikke jeg at det har vært, svarer han.
Ikke enig
Prosjektleder Lund i Ørland kommune er ikke enig med Storrønning i AtB om at forsinkelsene bare er kommunens ansvar.
- Det kan han mene, men de har vært med på to prosjekteringsmøter uten å ha kommet med noen innsigelser, svarer han.
Lund sier videre at han ikke ønsker å ta den diskusjonen i media.
«Utenfor vårt ansvarsområde»
Direktør Fuglem Tennås i rederiet FosenNamsos Sjø mener at de og AtB har bidratt etter det som er gjeldende krav.
«FNS (FosenNamsos Sjø, red.anm.) har ingen rolle ifh prosjektering eller konstruksjon og har ikke løsningene til noen form for godkjenning. Dette er utenfor vårt ansvarsområde», skriver hun til Fosna-Folket.