- Vi får inn katter fra hele Fosen, både stort og smått. De siste to årene har det økt med tamme katter, særlig kattunger. Når de er tamme, betyr det at de har hatt en eier, og da er det snakk om dumping, forteller Hege Terning i «Katter i hjertet.»
- Man skal ikke skylle katter ned i do
Omplasserte 79 katter
I 2017 søkte organisasjonen om penger fra Ørland og Bjugn kommuner, men fikk ikke positivt svar. Også i år har organisasjonen søkt om penger fra nesten alle kommunene på Fosen, så langt er det kun Åfjord som har svart at de ønsker å gi økonomisk støtte til organisasjonen, i håp om at dette kan bidra til at å løse katteproblemet.
- I 2017 omplasserte vi 79 katter. I Rissa og Roan er det funnet katter med den dødelige, smittsomme sykdommen F.I.P ( Feline Infectious Peritonitis), disse ble avlivet.
- Vi søkte om støtte tidlig i januar, og det er bare én kommune som har svart at de vil støtte oss siden vi gjør en viktig jobb. Jeg har ringt og ringt til de andre men ikke fått svar fra de som er tildelt mailene, sier Terning, som mener kommunene kunne ha gitt lyd fra seg selv om de ikke har et positivt eller konkret svar.
Chip og kastrering
At mange katteeiere ikke tar ansvar for kjæledyrene sine, er også noe som er blitt et problem på Fosen.
- Mange ønsker seg katt . Katter vet ikke sitt eget beste, men ved anskaffelse av katt må man være bevisst på sitt ansvar som eier. Under et godt liv hører chip og kastrering til. Chip slik at eier blir funnet, også ved påkjørsler og om katten er gått seg vill, noe unge katter har lett for å gjøre. Kastrering slik at de slipper å være fødemaskiner. En ukastrert katt har et høyt stressnivå og kan også gå langt uten å finne veien hjem, sier Terning.
Kattekolonier er også noe organisasjonen strever med, i flere kommuner på Fosen.
- Noen av disse, ikke alle, finnes gjerne i gårdsbruk og tomme bygninger. Man ønsker musefangere men kastrerer dem ikke, og da er man i gang med ukontrollert kattehold, forklarer Terning.
Hun tror også at mange mater også kattene fordi man synes synd på dem. Når antallet katter så stiger, blir det heller ikke nok mat til alle, noe som igjen skaper slåssing som gir sårskader som kan føre til infeksjoner.
Uhåndterlige katter
I kattekoloniene oppstår også sykdommer som kan smitte til tamme katter som har et hjem.
- Lus, øremidd, diare,klamydia, infeksjoner,lungebetennelse og øyeinfeksjoner er noe av det vi ser i koloniene. Vi har blitt kontaktet av folk på gårdsbruk med spørsmål om vi kan bistå å fange katter, og det gjør vi mer enn gjerne. På noen gårder er det mange uhåndterlige katter, forteller hun.
Nå håper organisasjonen at de som har et problem, tar kontakt.
- Ta kontakt før det blir altfor mange. Vi håper at de som sliter med at det har tatt overhånd tar kontakt med oss, så kommer vi. Ser noen ellers hjemløse katter, så ta kontakt.
Har man mistanke om vanskjøtsel av dyr, er det Mattilsynet som skal kontaktes.
- Ikke nok fosterhjem
- Ville, voksne katter får vi ikke fosterhjem til, og det er en pine for disse å være så redde, så de lar vi få slippe. Kattunger får vi temmet og omplassert, forteller Terning.
Selv om organisasjonen står på til alle døgnets tider, så er de for få fosterhjem og har selv gjerne 20 katter inne.
- Vi oppfordrer de som ønsker katter, men ikke i 20 år, om å ta kontakt med oss. Når vi ikke har fosterhjem nok, kan det hende at vi blir nødt til å avlive friske, tamme katter. Vi ønsker ikke at dette skal skje, men vi har også bare helt vanlige hjem så vi får dessverre ikke reddet alle, sier Terning.