Nasjonale prøver forteller noe om hvor flinke skoleelever i Norge er i engelsk, til å regne og lese. For Bjugn kommunes del var resultatene, ifølge oppvekstsjef Kjetil By Rise, nedslående.
– Disse resultatene er ett år gamle. Resultatet for årets nasjonale prøver, da denne saken var oppe i hovedutvalget, viser jo faktisk en bedring. Jeg er slettes ikke enig med kommunalsjefen. Han sier at resultatene er dårligere enn forventet, men rådmannen stod foran kommunestyret da budsjettet for 2016 ble vedtatt, og sa at budsjettet kom til å føre til dårligere kvalitet på de tjenestene, og det er jo nettopp det vi ser i dag, sier leder i utdanningsforbundet i Bjugn, Ole Edvard Antonsen, til Fosna-Folket.
Resultatet fra nasjonale prøver: – Langt svakere enn man skal forvente
Relativt høye mobbetalli Bjugn kommune: – Dette er en situasjon som er uakseptabel!
– Bjugns resultater i år var ikke veldig bra, og de er dårligere enn tidligere. Det var et resultat vi syns var for dårlig i forhold til forventningene. Nå skal vi gå inn og se på hvilke resultater som har kommet inn og se hva det er elevene ikke har lært, hva det er vi ikke har vært flinke nok til å lære bort, og hvordan vi skal jobbe videre for å få på plass dette, sa oppvekstsjef Kjetil By Rise i en tidligere uttalelse.
Antonsen ser ikke poenget med at oppvekstsjefen trekker slutninger ut av gamle tall.
– Resultatene viser ikke hva situasjonen er i dag. Tallene for både elevundersøkelsen og nasjonale prøver er fra 2016. Det kommer klart og tydelig frem i saksdokumentene til Bjugn kommunestyre. Det er ikke noen vits å snakke om resultatene fra i fjor, da er det bedre å snakke om resultatene i år, så lenge vi har dem.
Ferske tall
Antonsen har sammenlignet de ferskeste tallene med resultater fra fjoråret, som By Rise viser til, og mener tallene viser en klar bedring blant Bjugn-elever.
– Resultatene i fjor var dårlige, men jeg er slettes ikke enig med oppvekstsjefen om at de var dårligere enn forventet. Jeg syns faktisk de var rimelig bra i forhold til de økonomiske forutsetningene skolen hadde. Jeg syns det er kjempebra at skolen har greid å forbedre resultatene så mye til i år. De dårlige resultatene må kommunen ta på sin kappe med de innsparingene som har skjedd i skolesektoren, sier Antonsen.
De nyeste resultatene, ifølge Antonsen, viser at 8. trinn i Bjugn ligger på 49 poeng i lesing og regning, og 48 på engelsk. Ørland er noe høyere, med 51 på de to første, og 50 på den siste. Rissa ligger på 49 på engelsk og lesing, og 47 på regning. Åfjord ligger på 47 på engelsk, 48 på lesing og 49 på regning.
– Resultatene fra nasjonale prøver i år ligger allerede ute. Det er derfra jeg har hentet dem. Jeg vet ikke hvorfor det var de gamle tallene som ble lagt frem, det må være noen kommunale rutiner, mener Antonsen.
– Det som stod i tilstandsrapporten virket som at nå var det så elendig, men dette viser at det er ikke så elendig. 8. trinnet i Bjugn ligger cirka på landsgjennomsnittet - som er 50. Så jeg syns ikke 8. trinn på Botngård-skolen ligger så verst an.
– Gamle mobbetall
Når det kommer til mobbetallene som ble lagt frem for det 10. trinnet ved Botngård skole, er lederen i utdanningsforbundet igjen på kollisjonskurs med oppvekstsjefen.
– Vi synes det er uheldig at mobbetallene for 10. klasse ble publisert, fordi det er kun én tiendeklasse i Bjugn (på Botngård skole). Det var tre kontaktlærere der, og det er lett å identifisere disse tre, så vi syns de tre kontaktlærerne, som har den klassen, har blitt eksponert i litt for stor grad, sier Antonsen.
– Resultatene viser ikke hva situasjonen er per i dag. Tallene stammer fra desember 2016, og den 10. klassen går i dag på videregående skole.
I elevundersøkelsen kom det frem at skoleelever flest i Bjugn hadde det bra, men at noen elever har opplevd å bli mobbet. Antonsen mener kommunen bør gjøre mer for å nulle ut all mobbing.
– Det jeg egentlig syns i forhold til mobbetall, er at jeg etterlyser mer hva skoleeier har gjort i denne settingen. Jeg syns det er litt for seint å komme nesten ett år etterpå og bare satse på Olweus-tiltak. Det var kun gjennomført elevundersøkelse for 7. og 10. trinn, men skolen kan faktisk gjennomføre undersøkelser for alle trinn fra 5. trinn og opp. Det ville gitt et mye bedre bilde på situasjonen.
Antonsen beskriver en skole som er så trangbodd at elever nesten må klatre over hverandre i klasserommet.
– Det er først og fremst kommunen som skoleeier som burde gjort mer. Jeg er sikker på at skolen gjorde alt som var mulig å gjøre innenfor de økonomiske rammene den har. Det blir litt sent å komme ett år etterpå med en tiltaksmelding og så begynne å sette inn tiltak da.
Lærer-kompetanse
I kvalitetsmeldingen som By Rise henviste til, kommer det frem at sykefraværet ved Botngård skole var 10,7 prosent. Om det tallet sa oppvekstsjefen følgende til Fosna-Folket:
– Det høye sykefraværet har gjort at de beste lærerne våre ikke har vært så mye i klasserommene om ønskelig, og vikarene greier ikke å gjøre en like god jobb. Ressurser spiller også inn. Alt henger sammen, sier By Rise.
Lederen i utdanningsforbundet liker ikke insinuasjonen i By Rises uttalelse.
– Jeg lurer på hvordan han har vurdert hvem som er de beste lærerne? Jeg er ikke helt fornøyd med den insinuasjonen, nei. Det er klart at om det er mye sykdom blant lærerne, så fører det til at man må sette inn folk som ikke er utdanna eller ikke har den samme kompetansen. Og det er uheldig og går utover kvaliteten, så det er en sammenheng. Men å si at det er de beste lærerne som blir syke, det er uriktig. Vi har ikke noe system i skoleverket på å vurdere kvaliteten på den enkelte lærer, sier Antonsen.
– By Rise har sagt at de skal satse på kompetanse blant lærerne, og det må jeg si at vi er litt rystet over, for da insinuerer han at det er dårlig kompetanse blant lærerne som fører til de dårlige resultatene. Og det er jeg ikke enig i, vi har veldig kompetente folk i Bjugn-skolene. Man kan alltid ønske seg mer kompetanse, og vi sier ikke nei til mer kompetanse, men vi er ikke enig i at det er kompetansen som er årsaken til de dårlige resultatene.