Trøndelag skal ikke lage mat til hver og en av verdens ti milliarder mennesker i 2050. Vi skal derimot gi et svært viktig bidrag ved å levere mer mat fra Trøndelag og Norge, men også med nye løsninger som gjør det mulig å øke matproduksjonen her til lands og i resten av verden. Trøndelag har faktisk helt unike forutsetninger: En kystlinje som er som skapt for å produsere sjømat, og et forsknings- og utviklingsmiljø i verdenstoppen.

Det er i afrikanske utviklingsland som Niger, Nigeria og Kongo at FN forventer størst befolkningsvekst i det århundret vi er inne i.

Er det norsk oppdrettslaks, villfisk, nye arter eller tare som kommer til å brødfø innbyggerne i disse landene i 2050? Eller er det bare de rikeste som har råd til maten vi eksporterer i fremtiden?

Det er mange måter å se dette på, men eksporten av norsk sjømat til Afrika har i hvert fall økt siden 2005.

Les mer: Sjekk ut 2050-visjonen i stor grafikk.

For å ha nok mat til verdens befolkning i 2050, må matproduksjonen økes med 70 prosent fra i dag, mener FNs matvareorganisasjon. Da er det klart at alle må bidra. Det er også flere veier til målet. Forskning viser at vi i Norge årlig kaster 300 000 tonn mat som kunne vært spist. Matsvinnet i verden er langt fra uvesentlig i spørsmålet om hvordan verdens befolkning skal mettes i 2050.

Hva med landbruk? Jo, vi skal øke produksjonen på land også, men det er i havet at vekstpotensialet synes størst. 70 prosent av jordoverflaten er hav. Likevel utgjør havøkonomien kun 2,5 prosent av verdensøkonomien. Og bare 2 prosent av maten vi mennesker spiser, kommer fra havet.

Matvanene våre er i stadig endring. De siste årene har vi nordmenn omfavnet sushi.

Hva blir det neste?

Det er ikke bare oppdrett som skal vokse i Norge de neste 30 årene. I tillegg til en liten fangstøkning i tradisjonelt fiskeri, har Sintef og andre miljø tro på en stor vekst innen tang og tare og høsting av nye arter. I 2050 kan vi dyrke og høste 20 millioner tonn tang og tare langs norskekysten. En del av dette kan gå til matforbruk, også i Norge. Kanskje er både tare og lavtrofiske arter som sjøpølse en naturlig del av kostholdet vårt om drøye 30 år.

«Verken en ønsket økning eller en sannsynlig utvikling».

Slik kommenterer leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet målet om å femdoble produksjonen innen norsk oppdrett. Hun er ikke alene om å være skeptisk. Vekstmålene som Sintef og flere andre forskningsmiljø var med på å sette i 2012, er svært omdiskuterte.

I en rapport fra konsulentbyrået PwC kom det nylig frem at to av tre oppdrettsledere ikke tror bransjen kommer til å nå 2050-målet.

Les mer: Mener Trøndelag kan produsere fem ganger mer mat.

Lakselusa er et stort problem for oppdrettslaksen. Bildet er tatt ved Langskjæra ved Frøya. Foto: Mattilsynet

Siden 2012 har det ikke vært noen økning i produksjonen av norsk oppdrettslaks.

Problemene står i kø: Fiskedød, lakserømning, mangel på fiskefôr, transport og arealkamp.

Plast og forurensning i havet er en stor trussel mot produksjon av all sjømat.

Innen oppdrett, er lusa den største utfordringen. Den er en marin parasitt som lever av å spise slimet, huden og blodet til fisken.

De siste årene har 15-20 prosent av oppdrettsfisken dødd i løpet av produksjonen. Dette skyldes hovedsakelig sykdom. Per i dag finnes det ingen fullgod løsning på luseproblemet.

Naturvernforbundet og andre miljøorganisasjoner mener all oppdrettsvirksomhet må flyttes til lukkede anlegg uten noen som helst påvirkning på naturen rundt. Oppdrettsgiganten Salmar tror løsningen er å flytte merdene lenger ut i havet. Der skal hyppig vanngjennomstrømning i merda være med på å redusere problemene.

Ifølge Kyst.no ble det nylig funnet lakselus også i Salmars nye havmerd på Trøndelagskysten, men det er likevel for tidlig å konkludere med om offshore oppdrett er fremtiden.

Én ting er sikkert: Lakselusa kan sette en rask stopper for hele 2050-visjonen. Problemet må være løst i løpet av det nærmeste tiåret, og løsningen må være bærekraftig uten at den forårsaker nye problemer.

Når jeg feirer min 61-årsdag i 2050, vet jeg svaret.

FØLG OSS LIVE LANGS KYSTEN: Jobber du med sjømat, fiske eller havbruk selv? Her kan du sende inn bilder og fortelle om hva du driver med

Alexander Killingberg er redaktør i Fosna-Folket og prosjektleder for Trøndelag redder verden. Foto: Terje Dybvik