– Nå trengs det skikkelig regn

33 år etter den første nedtappinga er avløpet fra Rusasetvatnet stengt. Jarle Krangsaas var den som gav klarsignalet til gravemaskinen.

Rusasetvatnet kan fylles med vatn igjen.   Foto: Snorre Berg

Nyheter

Styrelederen i kultursenteret sto for den offisielle stengninga av demninga. Han har vært borti denne saken flere ganger. Inntil han gikk av som rådmann i Ørland i desember 2006 dukket Rusasetvatnet stadig opp på sakskartet.

Drikkevatn

Da Krangsaas kom til Ørland i 1978, gikk han inn i stillinga som teknisk sjef. Tidlig på nittitallet begynte han som rådmann. Fram til tidlig på åttitallet var Rusaset drikkevannskilde for Ørland kommune. De som først begynte å ta i bruk det oppdemte vassreservoaret til dette formål var tyskerne. Under krigen var det minst 10 000 mennesker i kommunen, og behovet for vatn var stort. En del av demninga er av betong, og den skal ha blitt til under okkupasjonen. Betongdemninga hjalp sikkert på å holde på vatnet, men djupt har dette vatnet aldri vært. Det fikk Krangsaas sjøl erfare under ei befaring.

Vasspeilet

Han var sammen med vassverksbestyrer Asbjørn Lund for å leite etter vassintaket da båten kvelva.

– Det var så grunt at det så vidt gikk over hodet på oss, erindrer Krangsaas.

Det at vatnet var så grunt gjorde at de umulig kunne senke vassinntaket så mye at de kom ned under det sjiktet der det foregår mest biologisk aktivitet.

– Det var mange som nektet for at de drakk vatnet. De hevdet hardnakket at de åt det, sier Krangsaas.

Eget bruksnummer

På et tidspunkt fikk Rusasetvatnet sitt eget gårds- og bruksnummer. Det skjedde i den perioden da det var drikkevannskilde for store deler av Ørlands befolkning. Imidlertid kom den dagen da ørlendingene trygt kunne tappe vatn rett i glasset uten å måtte koke først. Ørland kommune fikk en avtale med Bjugn kommune om å få koble seg på deres vannkilde, Barsetvatnet. På slutten av nittitallet gikk de to kommunene sammen og bygde et felleskommunalt vassverk. Rusasetvatnet hadde utspilt sin økonomiske rolle.

Strid

Hvor lenge det har vært demning her vites ikke. Daniel Johansen sier at en veit at Fru Inger i 1535 rettet en henvendelse til erkebiskop Olav Engebrektson om å få tilsendt de gjeddene han hadde lovet henne. Som kjent hadde de to stridigheter på gang både før og etter dette, men akkurat da var de altså på talefot. Gjeddene ble av adelsfolkene ansett som en fin matfisk, og de skulle etter all sannsynlighet settes ut i nærheten av Austrått. Vi veit at det var mye gjedde i Rusasetvatnet heilt til det siste. Solemsvatnet, Eidsvatnet  og Brekkavatnet er tre andre vatn det finnes gjedde i. Der er også bestanden tilskrevet danskene.

Mølledrifta

Helt fra 1871, da familien Bakken tok over drifta av Dalebakken Mølle, har demninga som holdt Rusasetvatnet på plass, vært et stridens eple. Vatnet var viktig for å drive mølla der bøndene fikk malt kornet sitt. Samtidig førte oppdemminga til at jordene i nærheten ble vassjuke.

­– Vi har ikke funnet noen klager på dette fra før 1871. Til da var det godset på Austrått som hadde mølla, og leilendingene våget naturlig nok ikke å opponere mot dem, sier Daniel Johansen i Ørland kultursenter.

På åttitallet var det ei ny gruppering som entret banen, og det var naturvernerne. Nye strengere forskrifter for regulering av vassdrag kom.

Naturvern

Nye strengere forskrifter for regulering av vassdrag kom. Sjøl om slike vatn som Rusasetvatnet er menneskeskapte, er det ikke uten videre lov å demme dem ned igjen. Den første neddemminga kom som en følge at bøndene i nabolaget var lei av vatnet som seig ut på åkrene deres. Sjøl om Ørlandet er det mest regnfattige området på Fosen, er normalt ikke vatn noen mangelvare. Miljøvernere så imidlertid kvaliteten til Rusaset som habitat for fugler og rasteplass for de enorme mengdene fugl som passerer Ørlandet på trekk sørover og nordover. Med tida har deres stemmer blitt hørt, og motstanden fra naboene som tilhører landbruksmiljøet har forstummet. Det er blitt enihet både blant grunneiere, ornitologer og myndigheter om at vatnet bør bestå.

Nå ligger det en propp av løsmasser i kanalen. Krangsaas sier de skal hente masse som inneholder mer leire til danne en kjerne som skal holde igjen vatnet.

– Med bare det regnet som faller normalt, ville det tatt ett år å fylle det. Med tilsig fra bekkene omkring skal det ta cirka tre måneder å fylle det opp igjen, sier Krangsaas.   


Millionstøtte til nostalgisk veiprosjekt

Det ble i dag klart at Ørland Kultursenter sitt prosjekt for å gjenåpne de gamle herregårdsveiene i Austråttområdet, støttes med over 2, 4 millioner kroner av Miljødirektoratet.

 

Klappet og klart for unikt prosjekt i Norge

Nytt vatn på 250 til 300 dekar og et elveløp på 240 meter vil være klart i 2016.