Vindkraftutbyggingen på Fosen:

NTNU-professor mener klimagevinst er «politisk pisspreik»

Anders Skonhoft mener han har de fleste norske samfunnsøkonomer i ryggen når han sier at vindkraftutbyggingen på Fosen ikke har noen effekt på det totale klimaregnskapet i Europa.

Illustrasjonen viser den planlagte vindparken på Storheia i Åfjord og Bjugn kommune.  Foto: Statkraft

Energiprofessor Torstein Arne Bye i Statistisk Sentralbyrå (SSB).  Foto: SSB

Vindkraftutbyggingen
  • Statkraft, Trønderenergi og Nordic Wind Power DA går sammen om å bygge Europas største landbaserte vindkraftanlegg i Midt-Norge. Prosjektet omfatter fire vindparker på Fosen, én i Snillfjord og én på Hitra.
  • Fosen Vind DA, som er et joint venture-selskap, skal eie vindparkene. Statkraft vil eie 52,1 prosent av selskapet og ha ansvaret for utbyggingen av vindparkene. TrønderEnergis eierandel er 7,9 prosent. Nordic Wind Power DA, et europeisk investorkonsortium etablert av Credit Suisse Energy Infrastructure Partners og støttet av det sveitsiske kraftselskapet BKW, har kjøpt de resterende 40,0 prosentene av selskapet av Agder Energi, TrønderEnergi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).
  • Prislappen er på om lag 11 milliarder kroner. 2/3-deler av kostandene er knyttet til selve vindturbinene. Det resterende omfatter blant annet anleggsvei med mer.
  • Anleggsarbeidene med Roan vindpark startet rundt 1. april 2016 og alle parkene vil være ferdigstilt i 2020. De første vindmøllene vil bli levert og montert i 2018.
  • Prosjektet vil ifølge Statkraft produsere 3400 GWh fornybar energi i året når det står ferdig. Dette tilsvarer det årlige forbruket til rundt 170.000 husstander.
  • Totalt anlegges 181 kilometer anleggsvei i tilknytning til de fire vindparkene på Fosen.
  • Roan vindpark vil tilknyttes ny sentralnettstrafo på Hofstad. Storheia vil tilknyttes ny sentralnettstrafo i Åfjord. Kvenndalsfjellet og Harbakfjellet vil få felles nettilknytning til Hubakken i Åfjord.
  • Mottak for logistikk blir i hovedsak på havneområdet på Monstad. Der har Åfjord kommune satt av areal på 30 dekar til formålet. I tillegg planlegges det ny kai på det lokale Aunskjæret.
  • Konsesjonen til utbyggingen ble gitt i august 2013, men ble skrinlagt sist sommer grunnet manglende lønnsomhet.
  • Kraftselskapene og Statnett kunngjorde senere en ny utredning av prosjektet basert på nye forutsetninger, blant annet adgang til å bygge en større andel av prosjektet nord for Trondheimsfjorden, der vindressursen er større og gir forbedret lønnsomhet.
  • Kilder: Fosna-Folket, NTB, Åfjord kommune og Statkraft
Nyheter

- At utbyggingen på Fosen har en klimagevinst, er politisk pisspreik. I Europa er det fra før av et tak på hvor mye klimagasser som kan slippes ut, og eksport av såkalt norsk grønn energi har overhodet ingen virkning. Dersom det skal ha en virkning å eksportere norsk grønn energi, må EUs kvotesystem strammes inn. Det må bli færre kvoter tilgjengelig. Indirekte må det bli dyrere å slippe ut. Eventuelt kan man skattlegge klimagassutslipp, sier han.

Skonhoft er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

LES ALT OM VINDPARKENE PÅ FOSEN HER.

Mål om 26,4 TWh

Det er subsidier gjennom såkalte grønne sertifikater som gjør vindkraftutbyggingen på Fosen mulig. Norge og Sverige ønsker gjennom ordningen med grønne sertifikater å stimulere til utbygging av hele 26,4 terawatt-timer fornybar energi innen 2020. Vindparkene på Fosen, Snillfjord og Hitra vil til sammen produsere 3,4 terawatt-timer fornybar energi.

- Skal redde verden

Norge har de siste årene hatt et kraftoverskudd. Professor Torstein Arne Bye ved Statistisk Sentralbyrå mener ordningen med grønne sertifikater bidrar til et enda større kraftoverskudd som igjen fører til enda lavere strømpris. Han påpeker at målet med klimapolitikken er at Norge skal eksportere såkalt grønn strøm som igjen skal konkurrere ut europeisk kullkraft og gasskraft. Bye mener ideen ikke fungerer i praksis.

- Noen ønsker at Norge skal redde verden klimamessig ved at norsk kraft skal utkonkurrere europeisk kullkraft/gasskraft, eller indirekte ved at vi skal produsere litt renere aluminium enn kineserne. Begge disse resonnementene er dårlige. For det første er utslipp i Europa regulert gjennom kvoter hvor taket på utslipp er gitt. Alle tiltak vi her gjennomfører vil da ikke virke på dette taket, kun på fordelingen av utslipp over områder, sier han til Fosna-Folket.

- Samfunnsøkonomisk katastrofe

Professor Skonhoft ved NTNU er helt enig i Byes resonnement. Han er tydelig på at dersom eksport av norsk «grønn strøm» skal bidra til mindre klimagassutslipp i resten av Europa, så må det gjøres noe med EUs kvotesystem for CO2-utslipp.

- Jeg mener stort sett alle norske samfunnsøkonomer er enige i det jeg sier. Vindkraftutbyggingen på Fosen er en samfunnsøkonomisk katastrofe. Det eneste som hjelper er at kvotesystemet endres. Det må tilbys færre kvoter. Antall lovlige klimagassutslipp må reduseres, gjentar han.

- Tror det systemet vil bli endret slik at vindkraftutbyggingen på Fosen etter din mening kan bidra positivt i det store klimaregnskapet?

- I forbindelse med Paris-avtalen før jul sa EU at de skal stramme inn kvotesystemet. Hvor raskt og i hvilket omfang er imidlertid uklart, svarer Skonhoft.

Er hytteeier på Fosen

NTNU-professoren uttalte seg tidligere denne uken til Dagens Næringsliv. Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarforeningen Norwea beskyldte i ettertid Skonhoft for å være vindkraftmotstander fordi han har hytte på Fosen. Skonhoft svarte med å hevde at han har vært kritisk mot alle vindkraftplaner i lang tid og at han er gammel naturverner som blant annet var med på Alta-aksjonen på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet.

Positiv til utbyggingen

Professor Ole Gunnar Dahlhaug ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU sier han oppsummert sett er positiv til vindkraftutbyggingen på Fosen.

- Grunnen til dette er at jeg løfter blikket og ser lenger frem enn 5 år. Vind og vann er fremtidens energisystem, påpeker han.

Det er imidlertid ett element som gjør Dahlhaug skeptisk.

- Utbyggingen på Fosen har fått konsekvenser for investeringer som skulle vært tatt offshore. Statkraft har blitt tvunget til å trekke seg ut ifra offshore vindkraftprosjekter i Storbritannia. Dette er prosjekter som kan være lønnsomme for norske underleverandører, påpeker Dahlhaug.

Utbygging av offshore vindkraft vil gi muligheter for norsk industri til å utvikle nye komponenter. Dette er en mulighet som mange underleverandører til oljeindustrien ønsker i disse dager, forklarer Dahlhaug.

- Må eksportere overskudd

- Norge har allerede en fornybarandel på rundt 67,5 prosent som var målet innen 2020. Vi har hatt kraftoverskudd i ni av de siste ti årene og professor Bye i SSB mener utbyggingen på Fosen bare vil tilføre markedet kraft som det ikke er etterspørsel etter, og at kraftprisen dermed bare vil falle ytterligere. Hva tenker du om det?

- Jeg mener det blir for snevert bare å tenke Norge. Vi kan ikke bare se på oss selv. Vi må i fremtiden tenke helheten i hele Europa og utnytte de fantastiske mulighetene som ligger i fleksibiliteten til norsk vannkraft. Vi må eksportere det overskuddet vi har av grønn energi i Norge til kontinentet og utnytte lagringskapasiteten i norske vannmagasiner, men da må det bygges større kabler fra Norge til Europa, sier Dahlhaug.

- Ting vil endre seg

Han sier han kjenner for dårlig til EUs kvotesystem til å uttale seg om professor Skonhoft og professor Byes meninger om det. Dahlhaug har imidlertid stor tro på at norsk «grønn strøm» i fremtiden vil konkurrere ut ikkefornybarprodusert strøm på kontinentet i Europa.

- Ting kommer til å endre seg. Det vil i fremtiden koste enda mer å slippe ut CO2. Grønn energi vil bli mer lønnsomt 10 år frem i tid, mener Dahlhaug.

- Faser ut kull

Fosna-Folket forsøkte fredag ettermiddag å få en kommentar fra politisk ledelse i Olje- og Energidepartementet rundt Skonhofts uttalelser om at klimagevinsten er «politisk pisspreik». Vi fikk ikke svar, men klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) uttalte følgende til Dagsavisen torsdag:

- Vi ser allerede at britene faser ut kull, og de vil trenge annen energi. Vi har store muligheter til å produsere mer ren energi til oss selv, men også til Europa. Ren energi kan bli et konkurransefortrinn for Norge, sa Helgesen til avisa.