Vindkraftutbyggingen på Fosen:

- Utbyggingen er ulønnsom for Norge som nasjon

Professor i energiøkonomi Torstein Arne Bye ved Statistisk Sentralbyrå mener vindkraftutbyggingen i Trøndelag ikke er lønnsom sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Professor Torstein Arne Bye (innfelt) er direktør for avdeling for økonomi, energi og miljøstatistikk i Statistisk Sentralbyrå. I tillegg er han professor i blant annet energiøkonomi. Bye mener vindkraftutbyggingen ikke er lønnsom. Bildet viser vindparken på Bessakerfjellet sett fra Straum i Roan.  Foto: Alexander Killingberg/SSB

Vindkraftutbyggingen
  • Statkraft, Trønderenergi og Nordic Wind Power DA går sammen om å bygge Europas største landbaserte vindkraftanlegg i Midt-Norge. Prosjektet omfatter fire vindparker på Fosen, én i Snillfjord og én på Hitra.
  • Fosen Vind DA, som er et joint venture-selskap, skal eie vindparkene. Statkraft vil eie 52,1 prosent av selskapet og ha ansvaret for utbyggingen av vindparkene. TrønderEnergis eierandel er 7,9 prosent. Nordic Wind Power DA, et europeisk investorkonsortium etablert av Credit Suisse Energy Infrastructure Partners og støttet av det sveitsiske kraftselskapet BKW, har kjøpt de resterende 40,0 prosentene av selskapet av Agder Energi, TrønderEnergi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).
  • Prislappen er på om lag 11 milliarder kroner. 2/3-deler av kostandene er knyttet til selve vindturbinene. Det resterende omfatter blant annet anleggsvei med mer.
  • Anleggsarbeidene med Roan vindpark startet rundt 1. april 2016 og alle parkene vil være ferdigstilt i 2020. De første vindmøllene vil bli levert og montert i 2018.
  • Prosjektet vil ifølge Statkraft produsere 3400 GWh fornybar energi i året når det står ferdig. Dette tilsvarer det årlige forbruket til rundt 170.000 husstander.
  • Totalt anlegges 181 kilometer anleggsvei i tilknytning til de fire vindparkene på Fosen.
  • Roan vindpark vil tilknyttes ny sentralnettstrafo på Hofstad. Storheia vil tilknyttes ny sentralnettstrafo i Åfjord. Kvenndalsfjellet og Harbakfjellet vil få felles nettilknytning til Hubakken i Åfjord.
  • Mottak for logistikk blir i hovedsak på havneområdet på Monstad. Der har Åfjord kommune satt av areal på 30 dekar til formålet. I tillegg planlegges det ny kai på det lokale Aunskjæret.
  • Konsesjonen til utbyggingen ble gitt i august 2013, men ble skrinlagt sist sommer grunnet manglende lønnsomhet.
  • Kraftselskapene og Statnett kunngjorde senere en ny utredning av prosjektet basert på nye forutsetninger, blant annet adgang til å bygge en større andel av prosjektet nord for Trondheimsfjorden, der vindressursen er større og gir forbedret lønnsomhet.
  • Kilder: Fosna-Folket, NTB, Åfjord kommune og Statkraft
Grønne sertifikater
  • Fra 1. januar 2012 ble ordningen med elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, innført. Norge og Sverige er ett felles marked for elsertifikater.
  • Strømleverandørene er pålagt å kreve inn en avgift fra kundene. Den skal brukes til å kjøpe såkalte sertifikater som registreres i et eget register. Produsenter av fornybar kraft, som vann- og vindkraft og bioenergi, får tildelt sertifikater i forhold til hvor mye ny fornybar kraft de produserer.
  • Formålet med ordningen er å oppmuntre til utbygging av hele 26,4 milliarder kilowattimer (TWh) innen 2020. Det tilsvarer mer enn halvparten av strømforbruket til alle norske husholdninger i dag.
  • Når mer kraft tilføres markedet, vil prisen bli lavere. Den totale strømprisen behøver derfor ikke bli noe høyere for kundene.
  • NTB
Nyheter

I juni i fjor vurderte Statkraft utbyggingen på Fosen, Snillfjord og Hitra som ulønnsom. Nå har Statkraft sammen med TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA funnet det lønnsomt å investere 11 milliarder kroner på utbygging av totalt seks vindparker, fire av dem på Fosen.

Da Fosna-Folket intervjuet konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft tirsdag, fremhevet han tre årsaker til at vindkraftutbyggingen nå ble vurdert som lønnsom. Et sentralt moment er at utbyggingen på sørsiden av Trondheimsfjorden ble nedskalert, mens utbyggingen på Fosen, hvor vindforholdene er best, ble oppjustert fra 600- til cirka 750 megawatt. Se hele intervjuet med Rynning-Tønnesen i videoen til høyre.

LES ALT OM VINDPARKENE HER.

- Lønnsomt isolert sett

En viktig årsak til at vindkraftprosjektet på Fosen, Snillfjord og Hitra blir gjennomført, er ordningen med grønne sertifikater som subsidierer utbyggingen. Professor Torstein Arne Bye i SSB mener at vindkraftutbyggingen på Fosen isolert sett kan være et lønnsomt prosjekt for Statkraft, men at samfunnsregnskapet er heller negativt.

- Statkraft sier de vurderer utbyggingen av vindkraft på Fosen, Hitra og Snillfjord som lønnsom. Det mener du er riktig hvis Statkraft ser isolert på dette konkrete prosjektet. Hvorfor?

- Sertifikatordningen som dette prosjektet kommer innunder, er en subsidie som kommer i tillegg til kraftprisen for dette prosjektet, og vil prinsipielt sett sørge for at prosjektet isolert sett kan være lønnsomt.

- Siden markedene er litt komplekse, kan det likevel tenkes at det er ulønnsomt slik som Statkraft kom til i første runde. Her er det da fortsatt usikkerhet om den privatøkonomiske lønnsomheten av det isolerte prosjektet og en nærmere analyse av det krever mer plass.

- I et samfunnsøkonomisk perspektiv mener du at vindkraftutbyggingen på Fosen ikke er lønnsom. Hvorfor?

- Som forklart ovenfor er det viktig for lønnsomhetsbetraktningen at man ser dette isolert for prosjektet. For Statkraft som konsern er det rimelig sikkert at ordningen med sertifikater er svært ulønnsom. Det er vel det både Statkraft og politikerne også nå ser når de uttaler seg om ordningen etter 2020, og som vi økonomer har påpekt i lang tid, men ikke blitt tatt hensyn til.

- Grunnen til at det er ulønnsomt for Statkraft som konsern, er at kraftprisen i Norge vil falle som følge av denne subsidieordningen. Kraftprisen vil falle fordi overskuddet av kraft bare vil bli enda større i Norge. I tillegg har vi ikke linjer som har kapasitet til å eksportere særlig mer kraft til utlandet. Det blir altså langt mer kraft i Norge enn det er etterspørsel, og da faller kraftprisen.

- Siden Statkraft ikke eier bare Fosen-prosjektet, men 40-50 prosent av all kraftproduksjon i Norge, vil de samlet tape på ordningen når kraftprisen faller. En må også huske på at det er store naturkostnader ved bygging av disse kraftverkene og av all nødvendig nettutbygging som følger. Dette gjør prosjektet enda mer ulønnsomt for Norge som nasjon.

- Hvem betaler egentlig regningen for utbyggingen?

- Som det framgår av forrige svar, så må eksisterende kraftprodusenter betale mye for ordningen gjennom at kraftprisen faller. Deres overskudd faller. Men det er kommunene og staten som er de egentlige eierne av 90 prosent av kraftproduksjonen i Norge, altså deg og meg. Så enten må skatten opp for å finansiere bortfallet i inntekter, eller så vil de tjenestene vi får fra kommunene og staten bli mindre.

- Vi forbrukere må også betale noe for sertifikatene, men her har studier vist at fallet i kraftprisen vil være større enn sertifikatprisen vi må betale. Altså skjer de største effektene gjennom fall i overskuddene i kraftselskapene. Du og jeg må også betale miljøkostnaden gjennom senket miljøstandard i Fosen.

- I Norge er det et stort kraftoverskudd. Vi er «best i klassen» fra før på fornybar energi. Hvorfor er det da et slikt «press» for å bygge ut vindkraft?

- Det er et veldig godt spørsmål. Noen ønsker at Norge skal redde verden klimamessig ved at norsk kraft skal utkonkurrere europeisk kullkraft/gasskraft, eller indirekte ved at vi skal produsere litt renere aluminium enn kineserne. Begge disse resonnementene er dårlige.

- For det første er utslipp i Europa regulert gjennom kvoter hvor taket på utslipp er gitt. Alle tiltak vi her gjennomfører vil da ikke virke på dette taket, kun på fordelingen av utslipp over områder. For det andre vil støtte til aluminiumsproduksjon medføre mer aluminiumsproduksjon i verden og ikke mindre. Det er jo ikke slik at teknologien i nye aluminiumsverk i verden ellers er dårligere enn i nye norske.

- Hadde det ikke vært billigere å ruste opp eksisterende vannkraftverk i stedet for å bruke 11 milliarder på å bygge ut vindkraft?

- Poenget er jo at prisen i kraftmarkedet er så lav at nesten ingen investeringer i ny kraftproduksjon er lønnsomme. En bør vente med å bygge ut ny kapasitet til etterspørselen og dermed prisen øker slik at eventuell utbygging blir samfunnsøkonomisk lønnsom.

- Hvor stort er kraftoverskuddet i Norge?

- De siste ti årene har vi hatt et kraftoverskudd. Vi har import når prisen er lav i Europa og eksport når den er høy. Samlet har det vært netto eksport i ni- av de ti siste årene. I enkelte år betydelig - i andre noe mindre. Dette følger av markedet, svarer Bye.

Vil ikke gå i detaljer

Pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft omtaler SSB-professor Torstein Arne Byes argumenter som «kjente synspunkt». Han er imidlertid tydelig på at Statkraft mener at subsidiering av fornybar energiutbygging bør opphøre etter utgangen av 2020.

- Vindkraftutbyggingen på Fosen har blitt et lønnsomt prosjekt, men vi kan ikke gå i detalj på elementene som har gjort utbyggingen lønnsom, sier han.

- Ikke behov

- Professor Bye mener at grønne sertifikater for Statkraft som konsern er svært ulønnsomme. Slår sertifikatene positivt eller negativt ut for Statkraft som kraftprodusent?

- Vi mener at de grønne sertifikatene har fullført sin oppgave etter 2020. Statkraft mener at eventuell utbygging av fornybar energi i Norge bør klare seg uten subsidier etter 2020. Årsaken er at det ikke vil være behov for å subsidiere mer produksjon av kraft i Norden, svarer Fjerdingstad.