Trondheimsfjordbrua:

– Kan bli byggestart om to år

Det mener Rissa utvikling-leder Olbert Aasan dersom alt går på skinner.

Mye må på plass før Trondheimsfjordbrua kan bli en realitet, men Rissa utvikling-leder Olbert Aasan er svært optimistisk på at det en gang blir.  Foto: Illustrasjon: Rambøll

Olbert Aasan (til venstre) og Olav Ellevset ved en tidligere anledning.  Foto: Sigrun H. Overland

Nyheter

Allerede i 1988 sto planer om forbindelse over Trondheimsfjorden nevnt i en protokoll fra et møte i Samarbeidsutvalget for Fosen, et utvalg som var forløperen til Fosen regionråd. Tanken var at en eventuell bru burde legges der fjorden er smalest, det vil si i Flakk – Rørvik-området.

Kan teknisk sett bygges

30. november 2012 ble konkretiserte planer om bru over Trondheimsfjorden lansert på en pressekonferanse hos rådgivningsfirmaet Rambøll. Tanken var at brua vil bli ei 6,7 kilometer kombinert skråstagbru og flytebru. Planene om flytebru, som ble lansert i 2012 hadde det blitt jobbet med siden 2006, og konklusjonen var at den teknisk sett kunne bygges.

– Brua var tenkt bygget der fjorden er på sitt smaleste, mellom Flakk og Trongen i Vemunstadbakken. En sideforankret flytebru er løsningen på 5,3 kilometer av strekningen. Ved Flakk ligger forholdene godt til rette for skråstagbru med hovedspenn på 700 meter, og sidespenn, hver på 350 meter. Til sammen 1,4 kilometer med fundament for begge brutårna på fjell. Det er planlagt et seilingsløp med fri høyde på 90 meter, går det fram av en Fosna-Folket-artikkel fra 2012.

– 40 minutter

– Med ei bru over fjorden vil Stadsbygd få samme avstand fra Trondheim sentrum som Klæbu og Melhus. Det vil bli 40 minutter å kjøre fra Brekstad til Trondheim dersom brua kobles sammen med ei bru over Stjørnfjorden, sa leder i Rissa utvikling Olbert Aasan i november 2012, som sammen med Rambøll da hadde jobbet med prosjektet de siste to årene.

Den gang mente Rambøll at det var for tidlig å være særlig konkret på hva brua vil koste, men de hadde brukt et estimat fra E39-utredninger, som kunne gi noen indikasjoner. Kostnaden i Rambølls anslag var på 11,4 milliarder kroner, men det ble i 2012 poengtert at det var betydelig usikkerhet knyttet til estimatet.

Fjordkrysningsselskap

27 år etter planene fra 1988, er Trondheimsfjordbrua, med Rissa utvikling i spissen, fortsatt en sterk visjon. Leder i Rissa utvikling, Olbert Aasan, har fått med seg Olav Ellevset på laget, som tidligere har ledet arbeidet med Ferjefri E39 på Vestlandet.

– Dette blir spennende. Jeg skal først og fremst legge til rette og komme med innspill til fjordkrysningsselskapet som det jobbes med å få etablert. Det pågår mye forskning og utvikling rundt teknologien av flytende konstruksjoner, noe som kan gjøre at kostnadene går ned. Dessuten kan vi utnytte kompetansen i verfts- og offshoreindustrien. Jeg tror ei bru over Trondheimsfjorden er bra, både for Fosen og Trondheim, sa Ellevset til Fosna-Folket i september.

Siden da har styret i Fosen regionråd vedtatt å gå inn med 500 000 kroner i kapital i det som skal bli et aksjeselskap. Selskapet skal arbeide med «Strategi for det videre arbeid med fast samband til Fosen», og blir et såkalt fjordkrysningsselskap der både privat og offentlig sektor blir med. Rissa utvikling forbereder opprettelsen.

– Noen har sagt ja

Olbert Aasan forteller at første steg for å få realisert brudrømmen er nettopp å få etablert dette selskapet. Og i disse dager jobber Rissa utvikling med å forberede saker for at selskapet skal ha mest mulig «kjøtt på beinet» etter etableringen.

– Når selskapet er på plass har vi allerede gjort en god del forberedelser som kan tas rett inn i selskapet, forteller Aasan, som sier at det arbeides med å få flere aktører til å gå inn med kapital:

– Vi jobber med dette. Det er ikke bare Fosen regionråd som har sagt ja. Noen har sagt ja, mens andre tenker.

Han ønsker ikke å gå ut med hvilke andre aktører som har sagt seg villige til å gå inn i selskapet.

– Mange finansieringsmuligheter

Flytebru eller rørbru/tunnel har tidligere blitt nevnt som aktuelle løsninger.

– Flere tekniske muligheter inkludert disse foreligger fortsatt, men det er ikke nødvendig å detaljere tekniske løsninger når ulike konsepter vil komme i en tilbudsfase uansett, forklarer Ellevset.

– Det jobbes ikke med tekniske løsninger ettersom det er helt unødvendig. Vi vet allerede at det er mulig, og det blir først et spørsmål om hvilken kostnad som kan være mulig å finansiere. Når vi vet det, og finansieringskildene er klarlagt og det er bekreftet at de er med videre, kan det gås videre til en anbuds- eller kontraheringsfase. I den fasen inviteres interesserte leverandører til å komme med tilbud, og flere løsninger vil trolig komme på bordet, sier han.

Før løsning kan velges vil det måtte klarlegges hvorvidt de ulike aktørene tilfredsstiller kravene som stilles til blant annet byggbarhet, sikkerhet og forholdene for skipsfarten.

– Når det er klarlagt hvilke av løsningene som holder mål i forhold til kravene, vil tilbyderne som fortsatt er med gi en pris i konkurranse med de andre. Det er først etter dette at leverandør blir valgt. Et krav vil kunne være at tilbudet må holde seg innenfor et bestemt kostnadstak for å kunne komme i betraktning. Behovet for en søknad vil bare kunne vurderes etter en har oversikt over dette.

– Høyst uklart

Finansieringsløsninger er et sentralt spørsmål i prosjektet om Trondheimsfjordbrua.

– Det er mange finansieringsmuligheter, men dette avhenger av hvor selvfinansierende prosjektet vil kunne være. Først må en kartlegge hvilke kostnadsnivåer som kan være mulig å finansiere. Det er ingen vits å gå videre med noe før det, sier Ellevset.

– Hvilke muligheter har man når det gjelder finansering?

– Per i dag er det høyst uklart om det offentlige er villige eller i stand til å bidra med finansering, men det kan være andre som er villige til å finansiere enn de, opplyser Ellevset.

– 10 milliarder

Tidligere har tallet 11,4 milliarder kroner blitt nevnt som estimert kostnad for Trondheimsfjordbrua. Rissa utvikling-lederen tror kostnaden blir lavere.

– Vi kan kanskje få begge bruene (Trondheimsfjordbrua og Stjørnfjordbrua, journ. anm.) til 10 milliarder kroner. Jeg kan ikke være bombastisk, men indisiene vi har i dag, sier at dette ikke er noen umulighet.

– Hva vil dette koste veifarende?

– I grovskissene vi har innledningsvis opereres det med en pris tilsvarende ferjebilletten. Det er helt klart at det er nødt til å bli bompengeinnkreving.

Anbud

Bru-patrioten er svært optimistisk med tanke på å få på plass en finansieringsløsning. Han ser for seg at om alt går på skinner, så kan et anbud bli lyst ut relativt raskt.

– Om vi har hatt finansieringen på plass, kunne vi ha gjort dette i løpet av et år eller to.

– Her kan det være norske verft som kan være leverandører til en del, som vil skape nye arbeidsplasser både i regionen og Norge. Nordsjøteknologi kan være en del av løsningene, og det kan også gi en del arbeidsplasser ved kysten. Dette vil kunne kompensere for oljen en periode, så sånn sett er dette rett tidspunkt. Norge kan skaffe seg mye kompetanse gjennom et sånt prosjekt, mener Aasan.

Også en reguleringsplan ser Aasan for seg at er på plass innen få år.

– Vi kan ikke bare sette i gang, og vi har ikke snakket med grunneierne. Mye må på plass, men det greier vi å få til i løpet av et par års tid.

– Når tror du byggestart blir?

– Dette forutsetter at finansieringen er på plass, men det bør kunne begynne i løpet av 2 - 3 års tid. Det er helt realistisk, men da må alt stemme, sier Aasan.

Har aldri vært så sikker som nå

– Når kan første kjøretøy benytte seg av den nye brua?

– Det har vi ikke nok kunnskap om nå, vi er usikre på byggetid. Tidligere har jeg sagt at vi klipper snora 22.02.2022, det har vært en målsetting. Det bør fortsatt være mulig. Flytende bruer er relativt raske å bygge, og særlig å installere når elementene og modulene er produsert.

– Dette handler kun om finansiering, og jeg er veldig optimistisk. Teknisk sett er ikke dette noen umulighet.

Rissa utvikling er overbevist om at det en gang blir bru over Trondheimsfjorden.

– Ja, ja. Når «hele» Fosen står bak dette, så kan det selvfølgelig bli. Jeg har aldri vært så sikker på at det blir som nå, og jeg blir sikrere og sikrere, avslutter Olbert Aasan, leder i Rissa utvikling.

Følg Fosna-Folket på Facebook, Instagram og Twitter.