Ifølge psykologspesialist Pål Grøndahl i nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri tilfredstiller man pedofil diagnose dersom man har gjentatte seksuelle tanker, følelser og lyster knyttet til barn som ikke har kommet i puberteten.
- Pedofili er en diagnose fastsatt av Verdens Helseorganisasjon i ICD-10-systemet. Pedofili regnes som en forstyrrelse, men det er også diskusjon rundt hvorvidt det er en legning. Det kreves ikke at en person har forgrepet seg mot et barn for at vedkommende skal få diagnosen pedofil. Det er tilstrekkelig at man har pågående seksuelle følelser og tanker knyttet til barn som ikke har kommet i puberteten, sier han.
Én til to prosent
Det finnes ikke noe helt eksakt statistikk på hvor stor andel av befolkningen som har diagnosen pedofili.
- Men det finnes anslag og forsøk. Enkelte studier viser at fra én- til to prosent av befolkning er pedofile. Problemene med anslagene er at det finnes mørketall, sier Grøndahl.
Han påpeker at svarene også varierer ut ifra hvilke spørsmål som stilles i studiene.
- Når man spør mennesker i normalbefolkningen om de kunne tenke seg å se på eller å ha sex med barn dersom de var sikre på ikke å bli oppdaget, er det flere enn én til to prosent av befolkningen som svarer ja. Det er ikke til å stikke under en stol at det er en del som er interessert i å ha sex med barn. Det er imidlertid viktig å påpeke at det ikke er bare en type pedofile. Noen er multiseksuelle. Disse ønsker sex med både voksne og barn. Noen er bare seksuelt tiltrukket av barn, mens andre kan være tiltrukket av barn ned i tre-fireårsalderen. Det finnes mange kategorier og underkategorier, forklarer Grøndahl.
Strid om behandling
På oppdrag fra Helsedirektoratet har han sammen med Cato og Jarna Grønnerød gjennomført en metastudie om behandlingseffekt på pedofile.
- Kan man bli «frisk» av pedofili?
- Det er det de lærde strides om. Noen som driver intensiv behandling, sier at de får det til. Når vi har gjort store internasjonale studier, finner vi imidlertid ikke tall som kan bekrefte dette. Det har ikke latt seg dokumentere at pedofili kan behandles. Jeg tror at noen kan klare det. Yngre personer som har fått diagnosen pedofil, kan ha større mulighet til å redusere risikoen for gjentakelse. Jeg tror at yngre folk har større muligheter til å endre seg, enn for eksempel en mann i 50-årene som har holdt på lenge, sier Grøndahl.
- Indre sperre
I den pågående straffesaken hvor en fosning i 40-årene er siktet for å ha oppbevart millioner av overgrepsbilder, mistenker politiet ikke at mannen selv har forgrepet seg på barn. Grøndahl ønsker ikke å kommentere den konkrete saken, men sier at det er ganske vanlig at personer lagrer, deler og ser på overgrepsbilder, uten at de selv begår overgrep.
- Hva kan være årsaken til at de ikke lever ut sine lyster og fantasier?
- Det skulle vi gjerne ha forsket mer på. Hva er det som gjør at folk ikke starter med overgrep? Jeg tror at de som ikke selv begår overgrep, har en slags indre moralsk sperre. Barn kan ikke samtykke i seksuell omgang. Dessuten har barn som blir utsatt for overgrep høy risiko for å få fysiske og psykiske skader, sier han.
- I en boble
Grøndahl forteller at en del overgripere starter med å se på overgrepsbilder, og at de deretter krysser flere grenser.
- For noen starter det med bilder. Så går de litt lenger og enda litt lenger. En del av de som begår overgrep sier at de var i en boble. De har ikke de grensene som de fleste andre har. Undersøkelser viser faktisk at helsepersonell ikke er særlig motiverte for å jobbe med pedofile. Det synes jeg er dobbeltmoralsk. Først fordømmer man denne gruppen mennesker, så sier man også nei til å hjelpe og forsøke å gjøre noe med problemet, sier psykologspesialisten.