I en ombygd jeep fra andre verdenskrig sitter Ronald Sibeyee i Manila og gjør opp et regnskap. Før krigen i Ukraina brukte han diesel for anslagsvis 900 pesos (168 kroner) dagen på å frakte kunder i den fargerike doningen.

Etter at Russland invaderte Ukraina bruker Ronald 2.200 pesos (413 kroner) hver eneste dag på diesel. Samtidig er månedslønnen hans redusert med 40 prosent siden februar. Pumpeprisen på diesel og bensin bestemmes ifølge nyhetsbyrået AP av en kompleks ligning som består av råoljeprisen, skattlegging, subsidier hvis de finnes, og kjøpekraften i de enkelte land.

Råolje koster det samme

Det finnes globale priser på ulike typer råolje. Et fat olje (159 liter) kostet denne uken rundt 110 amerikanske dollar (1.100 kroner), men det finnes ingen global pris på bensin og diesel fra pumpene. I Norge og Hongkong må du regne med å betale 10 dollar (100 kroner) for en gallon (3,8 liter) bensin.

I Tyskland vil en gallon koste 75 kroner, mens bilister i Frankrike må regne med å betale 80 kroner per gallon. Joe Bidens varsel om senkede avgifter gjør at prisen for en gallon bensin holder seg under 50 kroner. Det er noe billigere enn i Europa, men i USA har pumpeprisen aldri vært så høy som nå.

Trykker lettere på gassen

De høye prisene får forskjellige konsekvenser for bilister rundt om i verden. Motorsykkeltaxien i Vietnam slår i rushtida av appen som kundene bruker for å bestille. I rushet går det så mye dyr bensin at sjåføren taper på turen.

I Frankrike skalerer en familie ned ferien i august for å ha råd til bensin. I California tar en grafisk designer bensinutgiftene med i utregningen av hva en kveld på byen vil koste.

Tilpasningen til høyere drivstoffpriser er like mangeartet som landene er forskjellige. Noen velger å gå mer. Andre tørker støv av en gammel sykkel. Atter andre går over fra bil til buss eller T-bane.

På veiene trykker bilister litt lettere på gasspedalen for å spare drivstoff. Andre vurderer om kjøreturen virkelig er nødvendig.

Men de mange millionene som har bil, men ikke tilgang på god offentlig transport, må bare bite tennene sammen og spare kostnader andre steder enn på bensin.

Økokjøring i Paris

Charles Dupont er innehaver av en klesforretning i Paris. Han må bruke bilen for å komme på jobb.

– Jeg praktiserer øko-kjøring. Det betyr at jeg kjører saktere og unngår brå bremsing, sier Dupont til AP.

Høye bensinpriser kan være politisk dynamitt. President Joe Biden ønsker å presse Saudi-Arabia til å pumpe opp mer olje for å få ned bensinprisene. Derfor reiser Biden på besøk til Saudi-Arabia i juli. USA og flere andre land har frigitt olje fra strategiske reservelagre, noe som får prisen litt ned.

Flere land innfører subsidier. I Ungarn gjelder ikke rabatten for biler med utenlandske nummerskilt. I Tyskland reduserte regjeringen bensinavgiften med 35 cent (3,67 kroner) og dieselavgiftene med 17 cent (1,78 kroner) per liter. Det hjalp litt en liten stund, men pumpeprisene begynte raskt å stige igjen.

Rabatt på kollektivtransport

Tyskerne har også innført et kort der du for 95 kroner måneden kan reise så mye du vil med offentlig transport. Bensin- og dieselsparende tyskere lagde kaos da ordningen ble innført. Den gunstige rabatten på kollektivtrafikk er ikke permanent, men prøves ut i en periode på tre måneder.

Er det så noe håp noe sted? Svaret avhenger mye av hvordan krigen i Ukraina påvirker verdens oljemarkeder.

Mens Europa enten stenger ute eller blir stengt ute av det russiske energimarkedet, kjøper India og Kina oljen som før gikk til Europa. Det er bare en måned siden EU ble enige om importstopp fra et stadig mer uforutsigbart Russland.

– Dette er en milepæl som vil ramme Russland på lang sikt, men som også kan skade konsumenter over hele det europeiske kontinent, het det fra Brussel 1. juni i år.