420 kV-kraftledningen gjennom Fosen kommer i forbindelse med den store vindkraftutbyggingen. Linja skal dessuten øke nord-sør-kapasiteten i sentralnettet og styrke strømforsyningen.

LES OGSÅ:* Det meste er klappet og klart på dette storanlegget -Fosna-Folket* «Superlinja» ble skadet, vil koste millioner å skifte ut -Fosna-Folket* – Dette er noe av det mest utfordrende vi kommer borti -Fosna-Folket* Sårbart strømnett i månedsvis framover -Fosna-Folket* Arbeidet i gang med «superlinja» -Fosna-Folket

315 master

Mellom Skage og Åfjord skal hele 315 master opp. Nærmere 16.000 turer må helikoptrene gjennomføre innen linja er på plass. Vi fikk være med opp i ett av de fire helikoptrene HeliScan AS har i skytteltrafikk i Roan og Osen for tida, for å se noe av virksomheten som pågår i området fra oven.

Fra nord krysser linja fylkesvei 17 i Namdalseid og strekker seg i retning den nye Hofstad trafostasjon. I løpet av inneværende år skal alt sørover til den nye trafostasjonen i Roan stå ferdig.

– I løpet av 2019

Med oss i helikopteret har vi kontrollør Jogeir Brøndbo i Statnett for linja Namsos–Åfjord og kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett. Brøndbo har ansvar for kontroll og kvalitetssikring av mastene som settes opp.

– Hele linja skal stå ferdig til Garabrekka trafostasjon i Åfjord i løpet av 2019. Videre sammenkobling i forhold til tilsvarende prosjektet Snilldal–Surna, skal vi i henhold til Olje- og energidepartementets vedtak ha satt i drift innen 2028, opplyser Hagerup Nilson.

Det er den kroatiske kraftledningsentreprenøren Dalekovod som ble tildelt kontraktene på å bygge 180 kilometer med ny kraftledning for hele prosjektet Namsos-Surna. Mastene kommer fra leverandøren Mitas i Tyrkia.

Kontrollør Jogeir Brøndbo i Statnett for linja Namsos–Åfjord og kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett. Foto: Terje Dybvik

Hver enkelt er tilrettelagt

Jogeir Brøndbo forklarer at alt av mastedeler lagres i første omgang på en del oppsamlingsplasser.

– Derfra går de videre til tilrettelagte monteringsplasser. Hver mast monteres i seksjoner og flys ut til mastepunktet, hvor alle delene settes sammen til ei mast. Aller først må imidlertid punktene klargjøres og fundamenter støpes. Alt av betong blir også fløyet ut til hvert enkelt punkt, hvor det ikke er mulig å komme til med bil. Til sist strekkes kablene som skal opp. Da brukes også helikopter, forklarer Brøndbo.

Hver enkelt mast er tilrettelagt for der den skal stå. De laveste er rundt 17–18 meter høye, mens de som er høyest måler opp til rundt 35 meter.

Stort apparat i sving

– Mastene har ulike farger. De er røde og hvite der hvor det er viktig at de synes i forhold til luftfarten, grønne der hvor de skal smelte inn i barskogen og er ellers standard grå, opplyser Martha Hagerup Nilson.

Hun sier de per ti mil bygd ledning regner rundt 100 personer i virksomhet.

Det er et stort apparat i sving for å få alt av utstyr og maskiner inn til alle punktene.

– Der hvor vi har tilgang på vei, brukes de. Noen nye veistrekninger og lagringspunkter er laget spesifikt for dette oppdraget, andre steder har vi rustet opp eksisterende veier. Dertil er vi avhengig av helikoptre, forteller Brøndbo.

– Vi har hatt en del diskusjoner

– Det er mange private grunneiere som berøres. Har det vært noen konflikter?

– Nei, jeg vil ikke si det. Jeg vil heller si at vi har hatt en del diskusjoner. Noen ønsker blant annet at monterings- og lagringsplassene skal forbli der de er etter at vi er ferdige. Mange ser stor nytte av dem til eget bruk seinere, blant annet som lunningsplasser. Har de slike ønsker så må de søke om tillatelser, da vi i utgangspunktet skal tilbakestille når vi er ferdige, sier Jogeir Brøndbo.

Berømmer lokalbefolkningen

Martha Hagerup Nilson vil berømme lokalbefolkningen på Fosen.

– Anleggsarbeidet både sees og høres gjennom flere faser og vi berører mange. Likevel har vi blitt møtt på en fantastisk måte.

– Mange er i arbeid spredd utover et stort område. Har dere hatt mange arbeidsuhell?

– Vi heldigvis vært forskånet for alvorlige ulykker i forbindelse med ledningsarbeidet. Det har likevel vært tilfeller av ankelstuinger og klemskader. Vi jobber kontinuerlig for å redusere risikoen for at uhell skal skje, men vi har en utfordring i blant annet ulendt terreng, sier Martha Hagerup Nilson.