Nå arbeider ekteparet for å få helårs drift her. Det var stefar til Willy Salbuvik som i tid hadde gården som ligger så naturskjønt til mellom Herfjorden på den ene sida og Stokksund på den andre. Ekteparet har begge hatt arbeid ved sida av virksomheten som de kaller Stoksund Seapark.

– Willy har jobb i offshore og jeg har arbeidet i fiskenæringa, forklarer Gunn Salbuvik.

Fra skybaren til Willy og Gunn Salbuvik kan du følge Hurtigruta fra Valsneset til Stoksund. Foto: Snorre Berg

En åpenbaring

Avkjørselen fra fylkesveg 723 til eiendommen ligger ved Herfjordvatnet. Det er et rimelig uanselig skilt som viser vegen ut til Løvvika. Først når en kommer fram til det gamle gårdstunet oppdager en at vegen leder fram til en anlegg som både når det gjelder beliggenhet og utforming er vel verdt å ta en titt på.

For tida har alle på tunet mer enn nok å henge fingrene i. Når Fosna-Folket kommer, er begge to fullt opptatt med å finpusse rundt om på anlegget. Salbuvik er iført snekkermundur og har tommestokken stikkende opp av lomma. Imidlertid er mye av finsnekringa på eiendommen utført av Ivar Arnevik Bygg og Snekkerverksted AS. Det er han som på vegne av ekteparet har søkt om og fått  godkjent bruksendring og ombygging av fjøs på gnr. 103, bnr. 1, i Løvvik.

Den tyske gjesten konstaterer fornøyd at torsken er over 17 kilo. Foto: Snorre Berg

Ny bruk

Bruksendringa av driftsbygninga har skjedd fra gårdsbygning til selskapslokale, med møterom og toalett i 2. etasje, og bar og møterom i 3 etasje.

I første etasje ble det i 2014 godkjent bruksendring til garasje. Resten av førsteetasjen ble i 2017 godkjent til kjøkken og cateringsvirksomhet, lager og garderober. På kjøkkenet regjerer vanligvis kokken Espen Dahlberg med sin cateringvirksomhet.

– Han har en velfortjent ferie, forklarer Gunn Salbuvik.

Dahlberg har hatt cateringen til dem som driver med tunnelarbeidene på fylkesvegen, og nå har disse ferie.

Rorbuene er fulle om sommeren. Vinters tid kunne Salbuviks tenkt seg mer trafikk her. Foto: Snorre Berg

Byråkratiets kvern

Paret som driver reiselivsbedriften har hatt et langt løp fram mot det stedet de står i dag. Før de kunne få godkjent bruken av bygningene har de vært gjennom flere runder med avklaringer. Nå har de fått på plass rømnings- veger, brannsikringstiltak og atkomst for funksjonshemmede til selskapslokalets 2. og 3. etasje.

Landbruksavdelinga har også gitt tommelen opp for byggeprosjektet. Der er de bare glade for at tidligere driftsbygninger på en gård kan brukes til noe annet. Ser en på bildene på heimesida til bedriften, ser en at det har vært mye arbeid for å komme dit de er nå.

Marinaen ligger flott til. Foto: Snorre Berg

Alternativene

En trenger ikke være fagmann innen byggfaget for å skjønne at den endringa som den gamle driftsbygninga har vært gjennom krever mye arbeid. Resultatet er slående. En ville vært mindre overrasket over å treffe på denne bygninga langs motorvegen i Skåne enn en blir her på kysten av Trøndelag. Ellers er det vanskelig å påpeke noen bestemt stilart som det kan være tatt utgangspunkt i. Bruken av umalt treverk er imidlertid noe en finner igjen på Stokkøya.

– Vi har plukket fra forskjellige kilder. Slik fjøset så ut, hadde vi to alternativ. Enten måtte vi rive, ellers måtte vi restaurere, sier Willy Salbuvik.

Båten til Stokkøy Seapark har en utforming gjestene liker. Både styrhus og god dekksplass. Foto: Snorre Berg

Lokal arbeidskraft

Salbuvik forteller at Jørn Berdahl i Fosenhytta har bistått med å tegne bygninga. Noe av utforminga har gitt seg sjøl. Skybaren står oppå den tidligere rundsiloen.

– Du veit det er i skuddet nå med slike barer. På Stokkøya har de glassbaren, sier Salbuvik.

Materialene er mange steder gjenbruk, og det gjelder også det som utgjør store deler av kledninga på det tidligere fjøset. Fluktveger er ivaretatt ved at en har bygd utvendige trapper. Disse er både rømningsveger samtidig som de fungerer til transport til og fra de ulike arealene.

Kjøkkenet er i feriemodus. Her kokes det mat til arbeidsfolket på fylkesveg 723. Foto: Snorre Berg

Stasstua

Innvendig i det gamle fjøset er det bygd opp et romslig og luftig forsamlingslokale som allerede er blitt utleid til private selskap. Det siste selskapet som var her valgte å stille opp bordene i hesteskoform. Om ikke lenge skal det være biffaften, og da skal bordene stå hver for seg, som i en alminnelig restaurant.

– Det er kundene som sjøl bestemmer hvordan de vil ha det, sier Gunn Salbuvik.

Oppe i møterommet er arealet preget av at det foregår arbeid. Gunn unnskylder rotet.

Her ser en flak av materialet som er brukt i gulvet.

– Det er vinyl Det må tåle at møblene blir flyttet rundt, sier Gunn.

Den gamle smia er blitt pizzahytte. Foto: Snorre Berg

Pizzahytta

Alle byggene på tunet har vært gjennom omfattende oppgraderinger. Det gjelder så vel redskapsbua med verksted som det gamle eldhuset. I det sistnevnte er det bygd inn en vedfyrt pizzaovn. Den fungerer ved at den varmes opp med ved i et par timer. Da blir den varm nok til at det kan stekes pizzaer der i timevis etterpå. Pizzahytta kan fint huse et mindre selskap.

Leiligheter

Nede ved sjøen mot Stoksund ligger rorbuene. Her er det i sommerhalvåret fullt av utlendinger på norgesferie. De aller fleste som kommer er tyskere, men det slenger også innom en og annen fra øvrige nasjoner. Tyskerne er ifølge Willy greie å forholde seg til.

– De er ryddige. De veit hva de vil, men de leverer alltid ifra seg det de har leid i samme stand som de tok over, sier han.

Pizzaovnen har fått tilhold i eldhuset. Foto: Snorre Berg

Marina

Marinaen med rorbuene ligger flott til med utsikt rett over sundet til Stokkøya. Det er en kort tur for å bunkre drivstoff hos Walter Solberg på samvirkelaget eller for utflukter av ymse slag.

– De tyske turistene går ikke så ofte ut på restaurant når de er her. Det blir for dyrt. Inntektene der nede ligger ikke på vårt nivå, sier Willy.

Mens vi er der, holder en gjeng tyskere på i sløyeboden. En av dem har dratt opp en rugg av torsk. Til ære for fotografen henger han den opp på vekta. Den viser over 17 kilo.

– Det er Gunn som tar seg av kontakten med tyskerne, sier Willy.

Willy og Gunn Salbuvik har lagt ned mye arbeid i Stoksund Seapark de siste 30 åra. Foto: Snorre Berg

Helårs drift

I tillegg til de fem rorbuene har ekteparet noen leiligheter som de leier ut. Disse utleiemulighetene har de nå lyst til å få brukt også i den mørke årstida. Både for å dekke inn faste utgifter og for å kunne sysselsette folk hele året hadde dette vært en ønske.

Myndighetene har gitt Stoksund Seapark dispensasjon i fem år for kravet om heis i bygninga.

Nå har de en stolheis som kan brukes til å flytte seg mellom etasjene.

– Vi skulle gjerne ha satt inn en heis slik at alle kundene våre kan bevege seg rundt om i bygget. Men det er en stor investering som krever stor omsetning for at den skal forsvare seg, sier Willy Salbuvik.