I tillegg til å drive med kyllingproduksjon, er paret medeier i Stadsbygd samdrift der det satses på melkeproduksjon.
LES OGSÅ:* Sønnen på telefon til Ove: - Åååå der går siloen -Fosna-Folket* – Jeg kunne tenke meg Syden -Fosna-Folket
Er to om det meste
Trond er yngstemann i en søskenflokk på fire. Det ble tidlig klart at det var han som skulle overta gården når den tid kom. I 2006 var den 22- årige landbruksmekanikeren klar for å bli bonde på heltid. Foreldrene hadde bygd kalkunfjøs i tillegg til at de drev med melkeproduksjon. Med to bein å stå på ble det enklere for sønnen å overta drifta. Med seg på laget hadde han kjæresten Elisabeth.
– Henne blinka jeg ut tidlig, smiler Trond lurt.
Elisabeth skrinla en drøm om å bli dyrlege. I stedet utdannet hun seg til førskolelærer. Et yrke hun praktisert i noen år. Døtrene Elena og Lilly kom til verden, og veivalget videre ble etter hvert enkelt. Elisabeth ønsket å jobbe sammen med Trond på gården. I dag er de begge fulltids beskjeftiget med arbeid i kyllingfjøset samt at Trond også må ta sin tørn i samdriftsfjøset. Som bønder flest lever de i pakt med årstidene. Og sommerhalvåret er desidert den travleste.
Bygde om til kyllingfjøs
Jeg møter ungdommene siste dag i februar. Vinterdagen er vakker og gnistrende kald. Inne i fjøset holder varmen 33 grader. 32000 kyllinger av rasen Hubbard har funnet seg godt til rette i sine nye omgivelser. For ni dager siden kom de til gårds fra Hugaas rugeri i Soknedal. Forsiktig og med stor omsorg ble de 30–40 gram tunge kyllingungen båret inn i fjøsvarmen. Her ventet et vel tilrettelagt miljø på de små. I løpet av førtiseks dager skal de spise, drikke, sove, leke og vokse seg store og fine. Så er idyllen slutt og traileren kommer for å bringe dem til slakteriet.
– Og da er kyllingene cirka 2,5 kilo, kan Trond og Elisabeth fortelle.
Inntil for noen måneder siden drev ekteparet med kalkun. Men så kom beskjeden fra Norsk Kylling. Kalkunslakteriet på Støren skulle legges ned. Et nytt slakteriet var planlagt lagt til Orkdal. Ikke for kalkun, men for kylling. Da ble gode råd dyre. Skulle de satse nye millioner på å bygge om fjøset til kyllingoppdrett? Svaret ble ja, forteller tobarnsforeldrene.
Norsk Kylling
– Vi fikk kontrakt med Norsk Kylling, som eies av Rema 1000, og tre intense måneder fulgte med mye jobbing for å legge til rette for innsett av nyklekkede kyllinger. Ifølge Norsk Kylling er Hubbard en rase som lever lenger og vokser saktere enn kyllingen det har vært vanlig å produsere i Norge. Sammen med Dyrevernalliansen har Norsk Kylling laget en miljøberikelsesplan som vi må følge. Vi har montert klatreplattformer, hakkeblokker med mineraler i, pappesker for å klatre på og mye mer. Forklarer det samstemte paret og viser undertegnede rundt i et topp moderne kyllingfjøs.
– Vi har stor tro på at dette skal gå bra og gi lønnsomhet til tross for at omlegging av drifta har ført med seg en god del kostnader. Det gamle utstyret måtte kasseres og nytt inventar kjøpes inn.
Fint har det blitt. Lyst og romlig. Her er det godt å være kylling.
Ungdommelig optimisme
Optimisme og pågangsmot er viktig både i oppstartsfasen og videre framover. De egenskapene har Trond og Elisabeth. Og de liker å være hverandres kollegaer.
– Det er trivelig å jobbe sammen. Og flott å ha en arbeidsdag hvor vi kan bestemme det meste sjøl. Slippe unna den berømte tidsklemma som mange småbarnsforeldre opplever. Vi liker det vi holder på med. Og det er forutsetningen for å lykkes, tror Elisabeth.
Mange oppgaver
Å ha ansvar for så mange små kyllinger krever at vertskapet passer på.
-God hygiene er første bud. Det er viktig å fylle på med strø slik at underlaget er godt og varmt. Vi må ha tilsyn flere ganger daglig. En god del informasjon skal inn på data. Ellers er foring og varmeregulering automatisert og datastyrt. Lyset slukkes automatisk to ganger i døgnet. Da skal de små hvile fire timer i strekk. Sier Elisabeth og tar en titt på dataskjermen. Alt er under kontroll.
– Men bestilling av fôr er det Trond som tar seg av. Hele 124 tonn fôr går med for at kyllingene i første innsett skal nå matchvekta si.
Alle husene på gården varmes opp av flisfyringsanlegget som ble bygd i 2010. Fyringskjelen ble for liten da driften ble lagt om, og en ny måtte erstatte den gamle.
Klargjøring før neste innsett
6. april blir første innsett hentet og kjørt til slakteriet. Da puster det trivelige gårdbrukerparet kanskje lettet ut. Men de kan ikke senke skuldrene så altfor lenge. Rengjøring og klargjøring må til før neste pulje kommer etter bare et par uker. Så er det nye førtiseks dager med litt spenning, en god del arbeid og framfor alt mye glede.
– Kyllinger er koselige skapninger, slår Trond og Elisabeth muntert fast.
Å være bonde gir mange fordeler, men man blir også bundet til å være hjemme mesteparten av tiden. Det er helt greit, synes de to som har valgt å satse på bondeyrket. Og dessuten er de så heldige å ha en stødig fjøsvikar. Pappa og svigerfar Knut stiller opp når det måtte være behov for hjelp.
– Dette er det gode liv for oss. Og vi er stolte av å kunne bidra til at forbrukerne får sunnere og mer bærekraftig mat på bordet.