Ronny Sellæg vokste opp på Hopstad i Roan og på Grande på Ørlandet. Senere brakte livet han sørover i landet, før han fant en livsledsager som fikk ledet han til hennes opprinnelige heimplass: Bjugn. Og her trives familien godt.

Ferdige produkter henger klare over arbeidsbenken. Foto: Terje Dybvik

4H

– Morfar var knivmaker. Det det var han som inspirerte meg til å begynne med dette. Han holdt et kurs på Hopstad som jeg deltok på. Deretter meldte jeg meg inn i 4H, hvor jeg tok oppgaven «kniven min» da var jeg åtte år, forteller Sellæg. Før han viser oss den aller første kniven han laget den gangen.

Interessen for å tilvirke skaft av ulike materialer ble så lagt på hylla, før han for noen få år tilbake fant ut at han skulle prøve seg igjen. Lidenskapen var igjen vekket til live.

– Jeg liker godt å holde på med dette. Det er et pirkearbeid som tar tid, men det er artig å prøve ut nye teknikker å skape noe med hendene sine, forklarer han.

Er man glad i traktoren sin, så kan man få den lagt inn på skaftet. Foto: Terje Dybvik

Flisespikkeri

Ronnys Flisespikkeri, som han har døpt virksomheten, er å finne på nett.

– Jeg har i all hovedsak solgt det jeg har laget via familie og venner og til dem som vet av meg, i tillegg til at jeg får oppdrag via nettet. Jeg lager både nytt og reparerer ting som er ødelagt.

– Det er skaft i ulike materialer du har spesialisert deg på, med dekorasjoner og navn etter bestillerens ønsker. Hva med knivbladene?

– Jeg har så langt ikke laget knivbladene selv, men det er noe jeg har tenkt på å lære meg. Det krever mye å bli god på det også, i tillegg til at jeg må ha plass og utstyr for ei smie. Vi får se hva det blir til, sier Ronny Sellæg.

Et gavesett til osteelskere. Foto: privat

Mye arbeid

Det kan være flere dagers arbeid å tilvirke et pent skaft og ferdigstille bladet. Ulike teknikker benyttes for å dekorere og håndgravere. Én teknikk som bruker er såkalt scrimshaw. I tillegg kommer slirene.

– Et kunstig materiale som heter kydex benyttes mye til slirer i dag, men jeg foretrekker lær.

Mens Emil i Lønneberget var henvist til sin snekkerbod da han spikket sine figurer, har Ronny ordnet seg opp med høvelbenk og alskens nødvendig utstyr i stua.

– Det blir en del støv, men det er bare å bruke støvsugeren så er det problemet løst. Når jeg holder på med tidkrevende prosjekter, så er det samtidig greit å være nær familien, forklarer Ronny Sellæg.

Han har nå lagt planer for å bli mer synlig lokalt.

– Planen er nå produsere opp en del, for så å stille på de årvisse Bygdadagene på Austrått til høsten, forteller flisespikkeren i Tinbua.