I dag så står Europa midt oppe i en surrealistisk konflikt. Det maktovergrepet vi nå ser Russland utøver over en mindre nasjon er uten sidestykke i nyere tid, og bør være en vekker for alle og enhver. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen etter andre verdenskrig.

«Det er alvor», skriver lederen for Forsvarskommisjonen i en kronikk i VG. Han sier videre at norsk offentlighet i begrenset grad har tatt innover seg behovet for et styrket forsvar, på tross av en forverret sikkerhetssituasjon.

«Dagens politikk med dagens situasjon fremstår som direkte uansvarlig»

Det er kostbart og risikofylt å først forberede seg på en sikkerhetspolitisk krise eller krig når krisen eller krigen er her. Tiden for omfattende handling er nå, og det haster, sier han.

Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er preget av hurtige endringer, men langsom utvikling. Kommisjonen skriver at hele samfunnet må involveres for å «styrke vår motstandskraft og øke vår beredskap og evne til å håndtere krise og krig». Totalforsvaret moderniseres for sakte, nasjonal styrking styring og ledelse mangler kraft og langsiktighet.

Det er heller ikke noen hemmelighet at Ørland kommune er vertskap til 132 luftving. En base som har vært i Ørland kommune siden tidlig 50 tall. Denne luftvingen opererer nå en av nasjonens viktigste strategiske militære ressurser gjennom plattformen F-35 kampfly, i tillegg til å være hjemmebase til brorparten av vårt nasjonale luftvern og flere nasjonale ressurser for styrkebeskyttelse. Med det som bakteppe så kan Ørland kommune med rette kalle seg for en forsvarskommune.

Hva innebærer det så å være en forsvarskommune? Har man tatt inn over seg det alvoret en slik binding innebærer? Både hva gjelder sikkerhet og beredskap? Se bare til hvordan konflikten i Ukraina utspiller seg, så skjønner man raskt hvordan Russisk militær doktrine henger sammen. Her skiller man IKKE på myke sivile- og harde militære mål hvis det gagner en overordnet militær målsetning. Så kan man selvfølgelig diskutere om denne form for krigføring er etisk og moralsk riktig. Det er uansett realiteten!

For det første så trenger en, fra kommunens side, en rekke tiltak som møter dette ansvaret. Det være seg alt fra å sette totalforsvaret og beredskapsarbeidet på kartet, til det å utarbeide beredskapsplaner for å håndtere konkrete kriser, som følger direkte med en slik beliggenhet.

For å evne dette må man jobbe tett sammen med Forsvaret for å kjenne til de utfordringer og den trusselpersepsjon som dette kan føre med seg. Og da snakker vi ikke om at enkelte kan ha dette som venstrehåndsarbeid, der en utveksler erfaringer fra tid til annen. Dette må det fokuseres på!

Pr i dag så er ikke dette samarbeidet mulig, etter det vi kjenner til, grunnet manglende sikkerhetsklarering og autorisasjon på viktige kommunalt ansatte. Dette må adresseres og gjøres noe med umiddelbart!

For det andre, hvordan sikrer man seg konkret når man har et slik strategisk mål så å si i bakgården? Hvem er det i Ørland kommune som er utdannet innen sikkerhet og beredskap, og som er skikket til å føre kommunen videre innen dette fagfeltet? Dette er noe som også må adresseres og som det må settes av ressurser til, og som det må skaffes fersk kompetanse på. Det i gode tider man forbereder seg på de dårlige. Ørland Høyre mener det er på høy tid at man evner å fremskaffe nødvendig kompetanse innen dette fagfeltet.

Man kan selvfølgelig se bakover og poengtere hvem det er som har satt dette på dagsorden før konflikten inntraff? Eller rettere sagt har unnlatt å gjøre dette? Dessverre så kan det virke som om at hverken det tverrpolitiske politiske miljøet, ei heller administrasjonen, har tatt dette faktum inn over seg i nevneverdig grad. Muligens man har forsøkt, men i hvor stor grad man har lyktes vites ikke.

Når det kommer til sikkerhet så er det lett å bli forledet til ren personellsikkerhet. Dette er viktig, spesielt med en økende etterretningstrussel hengende over oss, men dette er bare en liten del av verdi og sårbarhetsvurderingene med det å være en forsvarskommune. Vi har viktige ressurser som vann, kloakk, avfallshåndtering, strøm osv. spredd ut over hele kommunen. Dette er ressurser som også totalforsvaret er avhengige av!

Hvordan kan så Ørland kommune forberede seg og bli bedre som forsvarskommune? Ørland Høyre vil jobbe for at nødvendig personell i administrasjonen får nødvendig sikkerhetsklarering slik at de kan ta del i den trusselforståelsen som Forsvaret i dag besitter. Videre må det settes av stillinger, med utdannet og kompetent personell, som kan bygge en robust sikkerhet- og beredskapsorganisasjon i hele kommunen.

Ser ordføreren på Ørland er ute i media og forsøker seg som forsvarsanalytiker vedrørende behovet for lokalt luftvern. Jeg tror heller han skal fokusere på indre anliggende og heller påvirke det han faktisk kan gjøre noe med internt i kommunen. Her er det som nevnt tidligere nok av oppgaver innen totalforsvaret herunder sikkerhet og beredskap.

For det tredje, hvordan ivaretar man Forsvarets viktigste ressurs personellet? En Forsvarskommune må også forsøke å legge forholdene til rette for tilflytting. Ikke bare gjennom boliger, men også arbeidsplasser. Det er en kjent sak at det har vært vanskelig for partner til forsvarsansatte å etablere seg i arbeidsmarkedet her ute. Det kan selvfølgelig være flere årsaker til at man i perioden heller vil drive med dagpendling inn til Trondheim. Jeg tror at for flere, spesielt for de med barn eller de med planer om sådanne, så vil en tilværelse uten pendling være å foretrekke. Og da må man stimulere til at partner kan ha ett jobbmarked å falle inn på. Det er en kjensgjerning at både privat næringsliv og offentlig sektor er belemret med stor grad av intern rekruttering. Noe som på sikt ikke bare er ødeleggende for tilflyttingen, men også evnen til økt kompetanseheving i kommunen. Ørland Høyre vil fortsette å stimulere næringslivet og det offentlige i det å tilrettelegge for økt bolyst. Ikke bare for å øke kommunens inntekter, men også for å sikre oss nødvendig kompetanse.

Avslutningsvis så vil jeg nevne at ingen er tjent med en situasjon der de nærmeste naboene vender flystasjonen ryggen. Dette vil også på sikt påvirke de lokale forholdene på og rundt basen, noe vi ikke vil være tjent med i ett totalforsvarsperspektiv. Dette må det gå an å finne en løsning på. Her bør Forsvaret og Staten slutte å krangle om småpenger!

Eirik Lundemo