En av grunntankene bak etableringen av Industri- og Næringspartiet, var at vår historie om moderne industri og velstand blant annet er tuftet på tilgang og forvaltning av den naturen vi har.

En av de naturgitte fordelene vi har her oppe i nord, med høye fall og rik tilgang på nedbør gav oss etter å ha tatt noen kloke politiske beslutninger rundt forrige århundreskiftet, grunnlaget for starten på en industrihistorie som vi har forvaltet klokt i omtrent hundrede år.

Ved å sikre statlig kontroll på eierskap og forvaltning av vannkraft, bygget vi industri tuftet på rikelig, stabil og billig kraft, samt en felles forståelse for at trepartssamarbeidet ga oss en stor grad av likhet og velstand for en hel nasjon og en kultur for industri og samfunnsbygging som gav rammer for likhet, kvalitet og trygghet både for kapitalister, industrieiere, arbeiderklassen samt et sosialt system som fanget opp de som måtte falle utenfor.

Dette er rett og slett en historie om vellykket politikk, god utnyttelse av naturgitte ressurser, og et solid samfunn som fungerte godt i by og bygd.

Vi i INP har siden starten, advart mot en tydelig forvitring av overnevnte.

Da er det er godt å se, høre og lese at INP politikk endelig begynner å sige inn hos andre også.

Adresseavisen kunne melde følgende 17. mars, at Fylkesårsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti søndag stemte over et forslag frontet av Levanger og Verdal, om krav om «at den planlagte elektrifiseringen av olje – og gassaktivitetene på Midt – norsk sokkel via overføringskabler fra land stanses».

Dette ble stemt igjennom med to stemmers overvekt.

Adresseavisen siterer videre Vegard Austmo i Levanger Ap. – Det er veldig dårlig politikk å hente mer kraft ut fra et marked som ikke er der, sier leder Vegard Austmo. Mens Emil Raaen mener nederlaget viser at mange er bekymret. Flertallet i salen vil nok unngå at vi skader oss selv på veien mot noe godt».

Vi i INP støtter begge utsagn, da dette er i tråd med vår filosofi om at norsk kraft bør forvaltes på en helt annen måte enn dagens.

Vi har hele tiden ment at elektrifisering av sokkelen i beste fall kun kan betraktes som en symbolsk handling, og intet mer.

Dette er nok også den jevne innbygger sin oppfatning. Men offshorenæringen har blitt tvunget til å ta mye av støyten for politiske valg og lovnader om å redusere utslipp lokalt, istedenfor å se det globalt.

Hadde vi virkelig ment at lokale forhold hadde betydning, så burde vi i alle fall ha regnet Co2 opptak, på linje med utslipp. Sånn er det dessverre ikke. Vi regner ikke våre skogs- og myrområder på samme måte som andre land.

Det er mye som tyder på at norsk olje & gass vil være etterspurt i langt tid enda, å dette er ikke uten grunn. Vi er på verdenstoppen i ren, trygg og effektiv produksjon, samt at oljen vår er særs ressursrik og god.

Dette bør i seg selv, være en god grunn for å opprettholde produksjon på norsk sokkel i overskuelig fremtid. Om da, man velger å bruke gassen i nærområdet som energikilde, eller på annen måte sørge for elektrifisering av produksjon på sokkelen, burde være en sak mellom myndigheter og offshorenæringen selv.

Det er mulig å tenke seg at gassen kan brennes like rent på sokkelen som på land, samt at næringen selv kan skaffe seg egen kraftforsyning med for eksempel gass eller kjernekraft.

INP skal fortsatt jobbe for en endring politisk, for å få slutt på at en av våre få, komparative fortrinn her oppe i nord skal raseres av hastige, lite gjennomtenkte avgjørelser som påfører natur og egen kraftforsyning ytterligere skade.

Vi vil av respekt for hva våre formødre- og fedre har ofret og bygd opp, jobbe for at en såpass kritisk og viktig infrastruktur som stømmen er, atter forvaltes for at innbyggere og næringsliv kan gi oss en solid plattform for videre utvikling og velferd.

Det er mange steiner som skal snues, og dette er en av de viktige.

Gunnar Hofstad,  Ørland INP