Senterungdommen krever bedre merking av mat i butikken. Norsk mat er klimavennlig mat, norsk mat er helsefremmende mat, og norsk mat er trygg og etisk mat. Vi er i verdensklassen på klimagassutslipp, antibiotikabruk og dyrevelferd. Slik merkingen av mat er i dag, er det ikke lett og se forskjell på norsk mat, og importert mat. Sånn kan vi ikke ha det, og dette er det mange gode grunner til.

Ifølge folkehelseinstituttet kommer kjønnssykdommen Gonoré til å bli vanskeligere å behandle da bakterien som fører til sykdommen har utviklet evnen til å bli resistent mot antibiotika. Det samme vil skje med flere andre sykdommer om vi ikke bremser utviklingen av resistente bakterier.

Etter at den første antibiotikan, penicillin ble oppdaget i 1928 har vi kunnet behandle bakterielle infeksjoner som tidligere hadde høy dødelighet. (FHI.no) Antibiotika har så klart blitt sett på som en mirakelkur, og ble brukt i mot alle sykdommer. Det har også blitt, og brukes dessverre fortsatt i dag forebyggende for å minske risikoen for sykdom, i landbruket. Denne overdreven bruken av antibiotika har ført at en del bakterier har utviklet evnen til å tåle antibiotika. For å bremse utviklingen av de resistente bakteriene er det viktig at vi bare bruker antibiotika når det er nødvendig.

Norsk landbruk bruker svært lite antibiotika i forhold til andre land. I følge faktisk.no brukes det 3,1 mg antimikrobielle stoffer per kilo dyr i Norge (2017), mens tilsvarende tall for Danmark er 39,4 mg, Tyskland 89 mg og Spania 230,3 mg.

I tillegg til antibiotikaresistens som er en av vår tids største helseutfordringer har vi en annen krise. Klimakrisa. Klimakrisa krever bærekraftige løsninger, også når det gjelder mat og matproduksjonen. Og også her er landbruket i Norge unikt i verdenssammenheng, som har inngått en forpliktende avtale med staten om klimakutt i næringa.

Så kan man spørre seg hva som er mest klimavennlig. Kortreist kjøtt fra sau på utmarksbeite i Trøndelag, eller vann-krevende avocado fra Sør-Amerika? Vi vet jo at transportsektoren står for 30% av verdens totale klimagassutslipp, og at matproduksjon i Sør-Amerika ofte går på bekostning av verdens lunger, altså regnskogen.

Det er tullete når klimaforkjempere sier vi skal kutte i norsk kjøttproduksjon, når kjøtt og andre animalske produkter er det fastlands-Norge kan produsere mest av med vårt klima og vår natur. Vi kan dyrke gress til beitedyr, men ikke dyrke bananer på Innherred, eller avocado på Fosen.

Og norsk kjøtt fra dyr som har beita i utmarka er i verdensklasse. Likevel fås lammelår fra New-Zealand kjøpt i norske butikker. Så hvorfor i all verden skal vi ofre bærekraftig, kortreist kjøtt som bidrar til norsk verdiskaping til fordel for importert kjøtt med høyere klimaavtrykk og antibiotikabruk? Det er jo like surrealistisk som å legge ned pelsdyrnæringen men tillate kjøp av utenlandsk pels.

Og på grunn av klimaendringene blir det vanskeligere å produsere mat i store deler av verden, også i Norge. Derfor må det satses på økt nasjonal matproduksjon. Det er uetisk å importere mat fra andre land som trenger maten selv. Norge er i alt for stor grad avhengig av import, men mengden kan reduseres betraktelig.

I 2020 var Norges selvforsyningsgrad på 46,5%, ifølge NIBIO.no. Selv om kun 3% av det norske landarealet er dyrket mark, kan selvforsyningsgraden økes dersom vi som samfunn tar smarte valg. Norsk mat gir norske arbeidsplasser, og dette er arbeidsplasser som sikrer gode verdier og grunnlaget for trygg og mangfoldig mat.

Som følge av situasjonen i Ukraina, har det vært stort fokus på beredskap. Russland og Ukraina er to av verdens største landbruksnasjoner og står for til sammen ⅓ av verdens korneksport. Derfor er det viktig at beredskapslagring av korn etableres, i tillegg til økende fokus på smart, målrettet og norsk matproduksjon. Dette krever sikre og lønnsomme ordninger for bonden og bedre næringsinntekter i jordbruket.

I en verden hvor mat er mangelvare for mange, er vi nødt til å produsere mest mulig av vår egen mat. Skal det bli lett å velge norsk mat, trenger vi bedre merking av maten og hvor den kommer fra. Norsk mat er trygg, sunn og bærekraftig, og dette bør komme tydeligere fram til forbrukeren. Derfor, #merkminmat.

Marion Sæther Røst og Sigurd Ramdal - Indre Fosen Senterungdom,

Anette Sølvberg- Inderøy Senterungdom