I den siste tida har det blitt dratt opp en debatt om reversering av kommunesammenslåinga mellom Bjugn og Ørland. Bølgene går høye på begge sider, og stemninga blir til tider både amper og delvis ufin.

Det er kommet opp spørsmål om vi ikke burde ha ei folkeavstemming om reverseringa, og slik la folket få si sin mening. Det er ikke en dårlig ide i utgangspunktet, men det er derimot en veldig dårlig ide hvis vi ikke på forhånd har bestemt oss for hva vi skal bruke ei slik folkeavstemming til.

Hvis ei slik avstemming skal brukes rådgivende i spørsmålet om reversering, er det fremdeles uavklart hvor klare tallene skal være før kommunestyret skal føle seg forpliktet. Hvis folkeavstemminga kommer tilbake med uklare tall, og vi ikke vet hva vi skal gjøre med dem, har vi en enda dårligere situasjon enn før. Da kan virkelig frontene spisse seg til.

Ei folkeavstemming er et stort maskineri, og erfaringsmessig vil begge sider mobilisere alt de kan for å påvirke tallene. Det vil føre til at debatten hardner til enda mer, og debattklimaet kan bli veldig negativt. Avstemminga krever mye folk, et stort og pålitelig system, og er derfor ganske kostbar. Opptrappinga, sjølve avstemminga og diskusjonen etterpå vil påvirke folk flest og det politiske livet i lang tid framover.

Hvis poenget med ei folkeavstemming er å få folket i tale og høre hva befolkninga i kommunen mener, finnes det en langt billigere, lettere og snarere måte. Kommunen kan bestille en spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere der dekningsprosenten minst skal tilsvare den andel innbyggere som stemmer ved lokalvalg. Her kunne det også legges inn andre spørsmål, for eksempel om tillit til lokaldemokratiet og tilfredshet med kommunale tjenester.

Det er også ei mulighet å samtidig utrede spørsmålet om grendeutvalg i kommunen, for å styrke nærdemokratiet og folk sin opplevelse av å bli lytta til. Slike utvalg kunne vi ha både i Lysøysund, Oksvoll, Bjugn, Brekstad, Opphaug, Storfosna, og andre grender, og disse kunne være ganske effektive talerør for lokalsamfunna i nykommunen.

Vi som skriver dette, var inntil sammenslåinga ordfører og varaordfører i Bjugn. Vi var begge klare motstandere av denne kommunesammenslåinga og jobba hardt for andre løsninger. Nå etter at sammenslåinga var et faktum, har vi begge jobba like hardt for at nykommunen Ørland skal bli best mulig å bo i for alle som bor her, uavhengig av hvor grensa gikk før.

Vi er begge av den oppfatning at ei reversering av sammenslåinga nå kan rive ned mye av det gode krefter har prøvd i to år å bygge opp, og ikke minst at en slik prosess vil tappe begge kommunene for framdrift, penger, folk og ikke minst krefter.

Vi er glade for at det nå er reist en debatt som kanskje bidrar til at flere gir åpent uttrykk for sine synspunkter på nye Ørland kommune. Grendeutvalg, innbyggerundersøkelse og eventuelt ei folkeavstemming kan gi stemme til enda flere. Vi vil også oppfordre folk til å ta direkte kontakt med de politikerne du har stemt på. Sjøl setter vi stor pris på ha en åpen og direkte kontakt med innbyggerne i kommunen.

Vi er så gamle at vi husker godt Berlin-murens fall. Den muren var satt opp for å skille Øst fra Vest, og for at folk skulle holde seg på sin side av muren. Muren falt i november 1989, særlig på grunn av en mann, Gorbachov, som klarte å påvirke systemet innenfra. På grunn av han kunne Jahn Teigen synge om Glasnost og «øst og vest æ’kke fiender i år».

Også nye Tyskland hadde sine startvansker, og alle problemer var ikke tryllet bort fordi muren falt. To helt ulike system skulle støypes sammen til ett. Men det er vel få i dag som ønsker denne muren tilbake.

Her hos oss finnes det altså fremdeles mange uutnytta muligheter til å påvirke til rettferdig og rimelig fordeling innenfor den kommunen som er nå, uten at en trenger å rive hele byggverket.

En kan faktisk oppnå ganske mye ved å jobbe innenfor systemet også, til beste for alle.

Ogne Undertun og Hans Eide