Delstrategi veg (2023 – 2032) for Trøndelag fylke ble vedtatt i siste fylkestinget før jul, samtidig som vi vedtok budsjett for 2023. Ambisjonsnivået er betydelig nedjustert som følge av fylkeskommunens økonomi. Delstrategien har tre hovedmål og områder som jeg vil si noe mer om her:

•Trafikksikkerhet

•Effektivitet

•Robusthet

TRAFIKKSIKKERHET: Trafikksikkerhet er sterkt førende i hele strategien, og vi satser på utbygging av gang- og sykkelveger i hele fylket. Dette er for oss i Senterpartiet ett av tiltakene som vi mener er viktige og som vi er opptatte av. Kommunene skal ha et definert hovedvegnett for gang- og sykkeltrafikk på samme måte som for veg. Spesielt gjelder dette for byene våre, men også i tettbygde strøk for å holde myke trafikanter mest mulig unna trafikken. Vi ønsker å legge til rette for g/s-veg og snarveger/gangveger for å øke sikkerhet rundt skolene våre. Dette området rundt skolene kalles ofte hjertesonen. Årsaken til å at vi satser på disse områdene er flere; vi ønsker å få elevene til å gå mere og slik sett bidra til økt fysisk aktivitet og vi ønsker å få tatt ned sikkerhetskjøringa.

Kommunene har ansvar for sikkerhetskjøring der skolevegen er for farlig til at elever kan ferdes på egen hånd. Dette koster penger og det øker utslipp av klimagasser, samtidig må vi ivareta elevenes sikkerhet.

EFFEKTIVITET: Statens Vegvesen (SVV) har såkalte vegnormaler som skal følges. Årlig Døgn Trafikk (ÅDT) er et måltall som sier noe om hvor mye trafikk det er langs en strekning. Det er stor forskjell på behovet for standarder ut fra hvor mange som går, sykler og kjører langs en veg. Trafikkbildet sier noe om behovet. Vi må i mye større grad kunne differensiere og tilpasse vegnormalen til lokale forhold og hensynta dette. Hva er godt nok for akkurat denne strekningen? Vi må bygge mer riktig veg for pengene, dette gjelder også for g/s-veg og ikke bare veg. Nå har heldigvis Stortinget bestemt at SVV skal se på vegnormaler på nytt. Dette synes jeg er veldig bra. Vi i Senterpartiet er opptatt av å finne gode løsninger der folk bor, tilpasset lokale forhold.

ROBUSTHET: Siste gjennomgang av forfallsnivået og vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene var ferdigstilt i 2013, denne gjennomgangen viste at behovet var på ca. 5 mrd. i Trøndelag. I vegstrategien legges det opp til en ny gjennomgang av vedlikeholdsetterslepet. Dette arbeidet skal ferdigstilles i 2024. Det antas at behovet er mye større nå enn det det var i 2013. Målet er å redusere forfallsnivået i stedet for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Vi mangler for eksempel ca. 500 mill for å få oppgradert bruer og bærende konstruksjoner i fylket til den standarden vi ønsker. Dette må vi gjøre noe med før vi blir tvunget til å redusere aksellast eller i verste fall stenge bruene - da stopper alt opp.

Tidligere har vi asfaltert en del veistrekninger hvor vegkroppen er i dårlig forfatning. Er utgangspunktet dårlig forfaller også strekningen raskt. Nå går vi inn og gjør noe med selve veglegemet. Dette handler om å skifte ut og oppgradere stikkrenner, gjøre vegen sterkere ved å skifte ut masse, og ved å rydde grøfter og vegetasjon. Strekningene i Vera og i Storlidalen er gode eksempler på slikt arbeid. Storlidalsvegen ble asfaltert med et dårlig utgangspunkt, asfalten sprakk og gikk i oppløsning etter 3-4 år. Nå bruker vi penger fra den såkalte grusvegpakken for å sette vegen i bedre stand som grusveg, så asfalterer vi når vegen har stabilisert seg og grusdekket har satt seg. Dette kommer vi til å gjøre mer av i 2023.

Helt til slutt noen ord om klima/miljø: I 2019 var 40% av utslippene i fylket knyttet til fylkesveg. Det overordna målet nå er å redusere samla klimautslipp med 55% i vegsektoren fram til 2030. Dette må vi løse med å ta i bruk ny teknologi og nye innsatsfaktorer. For eksempel ny asfalt som er laga av materialer som er mere bærekraftig. Vi må bruke kunnskapsmiljøene våre sammen med entreprenørene for å finne gode løsninger i felleskap. Eksempler på dette er anleggsmaskiner med biodrivstoff og strøm som energikilde og tilsetningsstoffer i asfalt som er miljøvennlige, men med samme funksjon. Dette haster, det er ikke mange årene igjen til 2030.

Samtidig skjer det mye positivt på vegområdet: Driftsramma for 2023 er på litt over 1 mrd. Denne summen skal legges inn i fornyingsprogrammet og inn i vedlikeholdskontraktene. Investeringene i perioden er på ca. 4 mrd. selv om det er 1,5 mrd. i bompengefinansiering. Vi er i ferd med å avslutte Laksevegen til Hitra, det samme er status for Fosenvegprosjektet. Vi er fortsatt usikre på framtida til fv 30 og vi håper at Lakseveg nord snart kan settes i gang. Orkdalspakken er nylig vedtatt, forprosjektet starter i løpet av våren 2023. Det overordna målet for meg er å få til mest mulig riktig veg for pengene og vi skal få til mye bra løsninger for mange trøndere også i året som kommer.

Hallgeir Grøntvedt, leder HU Veg, Trøndelag Senterparti