Oppslag i media er den siste tiden ensidig fokusert på svartmaling av framtida for laksenæringa etter innføring av den nye «lakseskatten». Seinest i NRK Midtnytt fredag 21. April. Hvor en ordfører fra Frøya er bekymret for framtida. I tillegg er en merdeprodusent bekymret for nedgang i bestillinger på flytekrager.

MDG mener at fellesskapet kan vinne på denne endringen. En rettferdig omfordeling fra privat rikdom til fellesskapet er positivt for samfunnet. Hvis det gjøres på en måte som styrker næringen på sikt, gjennom å styre den i en mer bærekraftig retning, og hvis det gjøres på en måte som tar hensyn til de kystsamfunn som mister deler av sine inntekter på kort sikt. En bærekraftig oppdrettsnæring er bra for lokalsamfunn, oppdrettsnæringen, og ikke minst for livet i havet som vi alle er helt avhengige av. Politikken må være tydelig og styre i en bærekraftig retning med både pisk og gulrot. Den tydeligheten vinner også merdeprodusentene på. Her har dog de grå partiene ikke vært tydelige nok.

Det skaper store utfordringer på kort sikt, både for lokalsamfunn og for blå næring. Det skal ikke mye satsing til på nyvinninger før antall lokale arbeidsplasser øker sammenlignet med det som skapes i dag. Vi i MDG tenker at næringen må gå over til utslippsfrie anlegg - såkalt lukkede anlegg - for å kunne vokse videre. Sjøarealer for åpne anlegg er en mangelvare.

Det må bygges lukkede anlegg og ikke bare flytekrager og knyttede nøter. Det må legges til rette for ilandføring av slam og tørking/foredling av dette til gjødsel og biodiesel eller annen energi. Spesielt gjødselkomponenten fosfor er viktig, da fosfor er en begrenset ressurs. I motsetning til i dag, vil vi da få en reell bærekraftig næring; Null forurensing, bedre fiskehelse for oppdretterne, redusert arealbruk da anleggene ikke behøver å legges brakk eller flyttes pga. forurenset havbunn. Foret bør også så raskt som overhodet mulig bli kortreist.

MDG mener man må sette fokus på nye muligheter i stedet for å sutre over økt skatt - som de de facto også sier de kan bidra med.

Man kan for eksempel se for seg en differensiering i grunnrenteskatten for de som velger lukkede anlegg, og utslippsfritt havbruk.

Da Veterinærinstituttet nylig presenterte sin fiskehelserapport for 2022, sa en avdelingsdirektør at den største endringen fra 2012 til 2022, var at nå snakket man om dødelighet og ikke «svinn». Men tilstanden i næringen, med hensyn til fiskehelse, er like begredelig som for 10 år siden. Vel 55 millioner oppdrettslaks dør i de åpne anleggene i sjøfasen. Mye skyldes lus og behandlingen ved avlusing samt følgesykdommer. Et nesten like stort antall rensefisk (de spiser lakselus) dør også årlig. Næringen innrømmer at kostnadene ved avlusing er store.

Hvis man derimot har lukkede anlegg, og henter vann fra dypet, vil det ikke være levelig for lakselusa. Ergo null behov for rensefisk. Og null lakselus. Både blant oppdrettsfisken, og resten av havlivet.

Når forskere i tillegg har dokumentert at lukkede anlegg gir bedre fiskehelse, må vi politikere påvirke slik at tilstandene i næringen kan bedres. Lakseskatten kan gi kommunene nye inntekter, men for å få til ønsket vekst i oppdrettsnæringen, er kommunale tiltak for å fremme utslippsfrie (lukkede) anlegg nødvendig.

Oda Leth-Jøssing, 1. kandidat MDG Ørland

Tommy Reinås, 1. kandidat MDG Trøndelag

Marion Fust Sæternes, 1. kandidat MDG Namsos