Den 10. og 11. mai skal kommunestyrene på Fosen gi sitt ja eller nei til én Fosen-kommune.
Man kan spørre seg om hvorfor dette trykket mot Fosen har kommet sånn i den 12. time. Allerede i fjor høst kom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med sin klare anbefaling om at Fosen på sikt bør bli én kommune. Man var på det tidspunktet ikke i mål med alle de lokale prosessene på Fosen, men dersom ett samlet Fosen også da var regjeringens egentlige mål, burde man den gang ha initiert utredningen om pionerkommunen Fosen. Da ville Fosen-politikerne hatt flere måneder på å avgjøre saken. I stedet skal man i løpet av noen få uker ta stilling til en av de største sakene i regionens nyere historie. Flere vil kalle det uforsvarlig.
Vi blir etter alt å dømme enten én eller fire kommuner på Fosen etter kommunereformen. Jeg tror fortsatt vi blir fire, men det er noen usikkerhetsmomenter. Alt tyder på at det er i Bjugn- og Åfjord kommunestyre at det er størst sannsynlighet for ja-flertall for ett Fosen. Det store spørsmålet er hva fellesnemda for Indre Fosen sier.
Rissa og Leksvik har flere ganger blitt trukket fram som et forbilde i kommunereformen. De to sa allerede i desember 2015 ja til å slå seg sammen til Indre Fosen. Fra nyttår blir de to Fosen-kommunene uansett formelt til én kommune. Jeg tror egentlig at det sitter langt inne for Rissa og Leksvik-politikerne å vedta Fosen kommune nå. Mange vil da si at hele Indre Fosen-prosjektet er bortkastet.
Dersom Bjugn og Åfjord sier ja, kan nøkkelen til én Fosen-kommune fort ligge i Indre Fosen. Dersom Leksvik, Rissa, Åfjord og Bjugn stemmer for ett Fosen, tror jeg det skal lite til for at Stortinget tvinger Ørland og Roan med i sammenslåingen. Dersom det bare er Åfjord og Bjugn som stemmer for regionkommunen, vil én kommune dog virke langt mindre sannsynlig. Nøkkelen kan fort bli hva fellesnemda i Indre Fosen mener.
Torsdag neste uke får vi svaret.