Jeg leser i F-F innlegg fra Anne Bjørnerud (Høyre), og tenker umiddelbart at dette kan ikke stå ubesvart. Så jeg drister meg til å svare på noen av spørsmålene, og det kan hende at roller og hatter blandes underveis da jeg som alle andre i et lite samfunn som Ørland kommune har flere av disse.

Først vil jeg kommentere som representant for Ørland SP i utvalg for oppvekst og utdanning. Min oppfatning er at vi i utvalget fremmer denne saken fra et tverrpolitisk synspunkt i utvalget. Utfordringene rundt bemanning og vikarer i oppvekstsektoren er tema vi har hatt opp på flere møter i utvalget siden jeg ble valgt inn i politikken.

Jeg tenker at det som gjør det spennende å sitte i politikken er at man som medlem av et utvalg faktisk kan være med å legge føringer for budsjettprosessen i kommunen. Våre barnehager er en av gruppene som har høyest sykefravær i de kommunale tjenestene våre. Våre barnehager har det høyeste sykefraværet innen oppvekstsektoren vår. Dette er faktabasert informasjon, som vi i utvalget har fått presentert.

For meg er det da logisk å se på hva vi politisk kan bidra med for å få ned sykefraværet i den tjenesten som har veldig høye tall. At vi starter et arbeid med å se på tjenesten barnehage, er jo akkurat med dette som bakgrunn.

Økt grunnbemanning tror vi i utvalget, vil redusere sykefraværet som en gevinst i den andre enden. Dette betyr ikke at vi ikke er opptatt av eller bryr oss om andre kommunale tjenester, det betyr at vi må starte på et sted med å gjøre endringer. Vi er alle kjent med at kommuneøkonomien er anstrengt, men det må ikke hindre oss fra å gjøre grep der det er behov, og der vi tror det kan få stor effekt.

Anne Bjørnerud skriver også at bemanningsnormen i barnehager er satt opp etter beregninger av hva som er forsvarlig og godt. Hvis du som leser fortsatt henger med, så vil du se at nå bytter jeg hatt og rolle og svarer videre som barnehagelærer med lang fartstid i barnehagesektoren.

Når bemanningsnormen ble innført, kom også pedagognormen. Dette var på høy tid, da bemanning i barnehager har vært på stedet hvil siden 70-tallet. Når normen ble en del av lovkravet, så var det høye klapp og store taler. Vi som jobber i barnehage vet jo at det som i realiteten skjedde, var at man gjorde ikke de store endringene på bemanningsnorm, med unntak av å lovfeste høyere pedagogtetthet.

Dette er vi i barnehagene veldig glade for, men det har også gitt noen nye utfordringer. Pedagoger skal ha deler av arbeidstiden sin til planlegging og oppfølging med andre instanser, dette er arbeid som ikke foregår sammen med barnegruppen. Dette arbeidet er viktig for kvaliteten og innholdet i tjenesten, da barnehagene har fått ett annet samfunnsmandat, helt andre krav og rammer siden 70-tallet. Jeg bemerker igjen, men fortsatt samme bemanningsnorm som siden 70-tallet.

At Ørland da kan være en foregangskommune innenfor bemanning i barnehagen og gå foran som et godt eksempel, som kanskje også vil gi oss en gevinst på sykefravær, det må jo være gull reklame for bo og bli lyst.

Det er også her vi er litt inne i kjernen til hvorfor akkurat denne tjenesten. Det er ikke slik at sykefravær er et fenomen i kommunale barnehager i Ørland, det er et fenomen i barnehager over hele landet uavhengig av om de er kommunale eller private.

Uten å gå mer inn på tariff, arbeidstidsavtaler, rettigheter og lovverk i barnehager, så er min påstand at bemanningsnormen er forsvarlig og god så lenge alle ansatte er på jobb, ingen drar i møter, ingen er syke eller har syke barn. Realiteten er ikke slik, og det må vi ta innover oss. Husk også at på 70-tallet var barnehagene åpne bare deler av dagen, ofte korttids fra klokken 10 til 14.

Jeg jobber jo til daglig som styrer i en av de private barnehagene i kommunen og føler meg kapabel til å svare godt på noen av spørsmålene som Anne Bjørnerud stiller, og skal prøve å fatte meg i korthet.

Skal tiltaket økt grunnbemanning gjelde for alle barnehager og alle avdelinger? Hvordan vil de private barnehagene oppleve slike prosesser? Vil den nye ønskede bemanningsnormen for barnehager også gjelde dem? Vi har absolutt det inntrykket at disse jobber godt innenfor eksisterende bemanningsnorm. Kunne de offentlige barnehagene lære noe her?

Dersom tiltaket økt grunnbemanning blir gjennomført, vil det gjelde kommunen sine egne barnehager. Private barnehager får sine tilskudd beregnet på hva en kommune brukte på egne barnehager 2 år tilbake i tid. Det betyr at dersom kommunen vedtar økt grunnbemanning fra 2022, så vil private barnehager først ha muligheten til å gjøre samme prosjekt i 2024, for det er først da dette tiltaket slår ut rent teknisk i kroner og øre for tilskudd til oss private.

Slik er tilskuddssystemet oppbygd i Norge pr dd, og vi som driver private barnehager kan ikke gjøre noe med det. En kommune kan selvfølgelig velge å vedta at det skal gjelde alle barnehagene inkludert private barnehager, det hadde vært noe for historiebøkene det! Jeg skriver det siste fordi jeg er realist, og har kjempet kampen for tilskudd gjennom mange år og det er ikke dette saken handler om denne gangen. Dette fører meg rett over til spørsmålet om hvordan vi private barnehager opplever slike prosesser, og her kan jeg fortelle at slik er tilskuddssystemet bygd opp enten vi liker det eller ikke. Det er disse rammene staten Norge har gitt oss, og det er disse rammene vi drifter barnehagene våre utfra. Så vår opplevelse er irrelevant her.

Anne Bjørnerud avslutter med å ha et godt inntrykk av at vi i private barnehager jobber godt innenfor eksisterende bemanningsnorm. Da kan jeg trygge Bjørnerud på at det gjør vi, i tillegg kan jeg også trygge Bjørnerud på at mine kollegaer i de kommunale barnehagene gjør akkurat det samme. Som jeg nevnte tidligere i innlegget så er min påstand at bemanningsnormen er forsvarlig og god så lenge alle ansatte er på jobb, ingen drar i møter, ingen er syke eller har syke barn. Realiteten er ikke slik, og det tar jeg innover meg hver eneste dag på jobb. Det vet jeg også at mine kollegaer i alle de andre kommunale og private barnehagene i kommunen vår gjør hver eneste dag.

Vi starter hver dag med opptelling av barn og ansatte, deretter flytter vi på folk mellom avdelingene våre (vi som har flere avdelinger), noen blir pålagt overtid, noen må avstå fra et møte eller endre tidspunkt på planlagte møter. Når dette er gjort beregner vi om vi er innenfor lovkrav og norm, dersom vi ikke er det så ringer vi vikar. Er vi heldige finner vi vikar, men det mest normale er at vikarene våre er allerede i bruk. Jeg glemte å nevne at vi styrere går også inn og hjelper til ved behov, og det kan i perioder være oftere enn andre perioder.

Så til spørsmålet ditt om de offentlige kan lære noe her. Min påstand er at vi lærer av hverandre hele tiden, vi spør hverandre om råd og deler kunnskap på tvers av kommunale og private barnehager hele tiden. Jeg synes det er ugreit at vi private barnehager blir satt opp mot kommunale barnehager på en slik måte. Vi forholder oss til det samme lovverket, vi har de samme utfordringene i hverdagene våre, men vi har ulike måter å løse disse på. Vi har ulike profiler i barnehagene og det er nettopp det som skaper det mangfoldet vi har av gode barnehager i Ørland kommune.

Avslutningsvis kan jeg opplyse Anne Bjørnerud og andre interesserte om at det vi i private barnehager for tiden bruker en del energi og tankevirksomhet på, er rapporten “Du er henta!”, denne omtales som Storberget-utvalget. Planen er at det skal vedtas endringer i finansieringssystemet for private barnehager, og vi er veldig spent på utfallet her.

Ann Elisabeth Solbue Valaas

Styrer i Læringsverkstedet Opphaug barnehage og politisk representant for Ørland SP i utvalg for oppvekst og utdanning