Hjernetåke, fatique, utmattelse, nedsatt hukommelse og planleggingsevne. Sissel sin historie om senskader etter kreftbehandling er dessverre ikke unik. Senskader oppstår gjerne etter at sykehusbehandlingen er avsluttet. Pasienten er erklært kreftfri og hjemme i sin kommune, men kjenner seg langt fra frisk.
Kreftforeningen får tilbakemeldinger fra mange kreftrammede og deres familier som sier de føler seg alene og overlatt til seg selv når de kommer hjem fra sykehuset. De sitter igjen med mange og store spørsmål. Flere sier også at de ikke får høre om relevante hjelpetilbud i sin kommune, og det er manglende oppfølging som de har krav på.
Kreftrammede sier også at det er manglende kunnskap om behandling av senskader i kommunene. Nå i september åpner seneffektpoliklikk etter kreftbehandling på St. Olavs hospital. Vi håper poliklinikken skal kunne veilede og lære opp helsepersonell i kommunene mer systematisk om seneffekter etter kreft.
– Kampen min mot kreften var ingenting sammenlignet med kampen mot systemet etterpå
Sissel tror også at flere hadde fått hjelp om kommunen hadde hatt en kreftkoordinator. Fra 2012-2018 var Kreftforeningen med på å finansiere en felles kreftkoordinatorfunksjon for kommunene på Fosen. Etter dette valgte kommunene dessverre å ikke videreføre stillingen.
Kreftkoordinator jobber pasientnært for kreftrammede og pårørende. De gir informasjon, råd og veiledning knyttet til alle faser av et sykdomsforløp, for eksempel når senskadene oppstår etter behandlingen er ferdig. Like viktig jobber kreftkoordinatoren på systemnivå, for å samordne tilbud og tjenester og lage rutiner for kommunenes kreftomsorg. Slik slipper hver enkelt kreftrammet å selv måtte bruke energien på å koordinere NAV, fysio- og ergoterapi, tildelingskontor, hjemmesykepleie og praktisk hjelp i hjemmet.
I tillegg til finansiering av kreftkoordinatorfunksjoner, har Kreftforeningen i mange år jobbet for bedre systematikk i hvordan kreftpasienter blir fulgt opp etter behandlingen. En milepæl kom da Helsedirektoratet ved årsskiftet ba alle kommuner om å iverksette «Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft» i løpet av 2022.
Pakkeforløp hjem er en anbefaling, oppskrift, for hvordan oppfølgingen etter endt kreftbehandling skal organiseres i overgangen fra sykehus til kommunen. Alle kreftpasienter skal få tilbud om en behovskartlegging, både på sykehuset og etterpå hjemme i kommunen. Pakkeforløp hjem har fokus på livskvalitet, god helse og mestring. Dette er en struktur som skal gi pasientene mer forutsigbar og systematisk oppfølging etter en kreftdiagnose. Det skal ikke ha noe å si hvor du bor om hva slags oppfølging du får.
Bedre og raskere oppfølging vil redusere sykefraværet, flere kan stå i jobb lengre og mestre egen livssituasjon etter kreftbehandling bedre. Kreftforeningen forventer at innføringen av pakkeforløp hjem gjør at kreftrammede, opplever større trygghet, forutsigbarhet i sitt sykdomsforløp og bedre oppfølging i kommunen. Slik som Sissel i Åfjord har det, slik skal det ikke være.
Tom Anders Stenbro, distriktsleder Kreftforeningen Midt-Norge