Frivillig innsats kan være avgjørende når krisen inntreffer. Det offentlige er avhengige av helsefrivilligheten. Det bør vises på planer, budsjett og prioriteringer.
Frivillige i Kreftforeningen og pasientforeningene har blitt brukt i en beredskapssammenheng gjennom hele pandemien. Vi har ivaretatt og vært til stede. Både på telefon og nett. Vi har prøvd å holde tilbud som Vardesenteret åpent.
Kreftforeningen utviklet raskt digitale møteplasser for isolerte. Vi opprettet en følgetjeneste for kreftpasienter som skulle til behandling. Likepersoner fra Pasientforeningene hadde telefontilbud.
Dette er konkrete og viktige eksempler på bidrag helsefrivilligheten leverte til det offentlige i møte med en krise. Vi fikk til mye. Men vi kunne fått til enda mer.
Vi må ha klare planer for hvordan helsefrivilligheten kan oppskalere sine tilbud i møte med kriser. Vi ønsker å øve sammen med den spisseberedskapen og andre frivillige organisasjoner. Vi ønsker et mer forpliktende samarbeid der helsefrivilligheten blir prioritert. For det eneste sikre vi vet, er at det vil komme flere kriser. Da må vi ha en bedre plan enn vi hadde sist.
På Verdens kreftdag 4. februar i Frivillighetens år 2022, ønsker vi å hedre og løfte våre trofaste, gode og omsorgsfulle frivillige.
Uten frivilligheten stopper Norge. Uten frivilligheten klarer ikke vi i pasientorganisasjonene å hjelpe så mange vi ønsker. Mange av de vi hjelper sier det føles ekstra godt å møte våre frivillige. Det er dedikerte personer, som har tatt et aktivt valg om å hjelpe andre.
#Tiden er moden for en styrking av samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten. For uten frivillighet stopper Norge.
#Kjære regjeringen, se våre frivilliges innsats. Inkluder oss og prioriter oss i kriseberedskapen. Vi vil bidra. Vi kan bidra. Vi utgjør en forskjell.
Tom Anders Stenbro, distriktsleder Kreftforeningen Midt-Norge