Det at fødselen her hjemme tok denne lykkelige vendingen er ene og alene fordi vi har jordmor i kommunen på vakt. Ambulansepersonell er ikke eksperter på kompliserte fødsler, og jordmor i Åfjord hadde aldri rukket frem i tide.

De fleste fødsler går helt fint, tar normalt lang tid og skjer på sykehuset i Trondheim. De fødende med medforelder kjører inn selv og får den hjelpen de trenger på sykehuset. For de aller fleste vil et kutt i jordmorvakt gå helt fint.

Men så har du noen få hvert år, der ting går raskt, og barselkvinner føder på fergeleiet, i Bjugnsvingene eller hjemme. De fleste uten komplikasjoner her også, men det er ekstremt nødvendig med eksperthjelp, slik at alt går bra. Det er en enorm trygghet i at man har kyndig hjelp til stede, og all kunnskap viser at om den fødende er trygg, så går alt så mye bedre.

Tilbake til oss og planleggingen av barnedåp.

Natta nøyaktig 78 år etter at oldefar ble født i det samme huset, startet fødselen. Fem minutter senere var jordmor kontaktet, og et par minutter senere måtte vi ringe opp igjen for å informere om at vi ikke kom oss noe sted, for babyen skulle ut. Sytten minutter etter første oppringning var ambulanse og jordmor på plass.

Babyen satt fast med skulderdystoci, og ville ikke ut for min eller egen maskin. Jordmor fikk babyen ut, og livredning ble satt i gang. Babyen vår var helt blå og livløs. Verden sto helt stille.

Kanskje var det snakk om minutter, men mest sannsynlig sekunder for at ting gikk veien for oss den natta.

Hadde ikke jordmor kjent meg og visst at dette kunne gå raskt, hadde jordmor valgt å ta på begge sko før hun styrtet ut døra, hadde hun brukt tid på å lukke og låse etter seg, hadde hun bodd noen minutter lenger unna – eller hadde det ikke vært jordmor på vakt, så hadde utfallet blitt så uendelig mye verre.

Tall for dere - livet for meg og familien min. Arbeidssituasjonen - og et enormt ansvar for vår jordmor Lene Kotte.

Vi hadde mye flaks den natta. Men viktigst av alt, vi hadde jordmor på vakt - nærme nok. Med to jordmødre ansatt i kommunen er tilbudet ekstremt sårbart. Tjenesten burde styrkes, ikke svekkes.

Når dere nå skal stemme for å kutte i jordmortjenesten eller ikke, så vil jeg at dere skal tenke godt over om dere ønsker å spare noen hundre tusen på akkurat dette. Hvor mye er et liv verdt? To? Hvor mange liv kan settes i fare for at dette skal være et lønnsomt kutt?

For min del har jordmortjenesten i kommunen bokstavelig talt vært livsviktig. Jeg skjønner at det er enkelt å glemme at det er snakk om liv når man kun ser budsjettene og tallene – men dette handler om det viktigste i livet, nemlig barna våre, våre medsøstre, døtre, ektefeller, familien.

Jeg skal få to tantebarn i Ørland kommune neste år, og om genetikken og historien slår til kommer det til å bli raske fødsler. Vi MÅ ha nok jordmødre slik at tjenesten driftes forsvarlig slik at de ikke trenger å flytte til Trondheim uker før termin.

Selv har jeg alltid ønsket meg mange barn – men det føles rimelig uaktuelt dersom man ikke kan føle seg trygg i svangerskapet. Jeg sier takk igjen for at vi har jordmortjeneste og jordmorvakt – jordmortjenesten reddet livet vårt. Man føler seg ekstremt lite verdt som menneske når dere nå kan viske oss ut med et pennestrøk.

Det er med gru at jeg leser administrasjonens forslag til budsjett – for sånn som tjenesten er nå, drives det rovdrift på jordmødrene og barselkvinner.

Vi kan ikke basere at man overlever en fødsel på flaks. Og man kan ikke bestemme seg for å vente med å føde til over helga. Ved å kutte i jordmortilbudet og -vakta leker dere med livene våre.

Det blir ikke innbyggervekst av å gravlegge barn og barselkvinner.

Mvh Oda Leth-Jøssing