Kristendemokratiet baserer seg på et grunnlag som kan oppleves irrelevant i 2022. Enten fordi verdiene stammer fra en annen tid, eller fordi man har et annet livssyn. De mange utfordringene vi ser i verden i dag viser at de kristendemokratiske verdiene er viktigere enn noen gang.

I dagens samfunn hvor teknologien i stor grad er førende for utviklingen, ser man at de etiske aspektene stadig blir neglisjert. Vi lar sosiale medier skape et press på ungdom, og et jag etter det perfekte, selv om vi kjenner kostnaden. Vi aksepterer også at mennesker blir sortert bort eller verdsettes etter evne til å yte, fremfor i kraft av å være mennesker. Tanken om at alle mennesker har en unik iboende verdi ut fra å være et menneske, blir da ikke ivaretatt.

Klima- og naturkrisen kommer til å definere stadig flere valg for vår generasjon. At disse krisene truer grunnlaget for verden slik vi kjenner den, preger politikken. Heldigvis for fremtidige generasjoner, har de fleste partiene innsett alvoret. Men verken i sosialdemokratiet eller liberalismen finner man et konkret grunnlag for å ta vare på kloden vår, slik man gjør man i kristendemokratiet. Prinsippet om å overlevere kloden i bedre stand enn man selv mottok den, utgjør en helt viktig del av fundamentet for det kristendemokratiske samfunnssynet.

Det aller viktigste som de kristendemokratiske verdiene gir oss, er et stabilt fundament. Kristendemokratiets fremvekst kom etter at andre verdenskrig hadde forandret verden for alltid. Samarbeid og forbrødring, fremfor at nasjoner dyrket sine egeninteresser, var veien videre for at noe slikt ikke skulle skje igjen. I dag ser man allikevel at de som ønsker å dyrke sine egeninteresser, vinner frem.

Dagens politiske landskap preges av forenklede løsninger og populisme som drar oss i alle mulige retninger. Populismebølgen skyller over Europa, ledsaget av motstand mot innvandring og en tanke om at man er seg selv nok. Et stabilt verdigrunnlag blir da et kompass, som alltid viser stø kurs uansett hvilken retning vinden blåser.

Alfred Olav Fonn, 2. nestleder i Trøndelag KrFU