Enten du har behov for sykehjemsplass eller annen bistand innenfor helse og omsorg, er det kommunen som har ansvaret. Det er ikke bare et spørsmål om prioriteringer eller budsjett, det er også om innbyggernes rettssikkerhet. Retten til trygghet og trivsel uansett hvilken livsfase du er i, er nemlig lovbestemt.
Det var derfor trist å lese i Fosna-Folket om 90-åringen Synnøve Hovde som døde mens hun ventet på langtidsplass på sykehjem i Ørland kommune.
Synnøve (90) døde i kø: – De sitter jo egentlig bare og venter på at noen skal dø, så det blir en plass ledig
– Beklagelig
Dette er dessverre ikke enestående for denne kommunen. I samme artikkel kom det også frem at av 15 gjennomgåtte klagesaker til Statsforvalteren i Trøndelag, fikk kommunen medhold i bare én sak.
Ber kommunen omgjøre ti av 15 vedtak etter klager fra innbyggere: – Har en del utfordringer når det gjelder forståelsen av regelverket
Helse og omsorg er lovbestemt
Det er kommunen som er ansvarlig for de helse- og omsorgstjenestene til innbyggerne.
Ikke bare for at det er tilstrekkelig med sengeplasser og hjemmetjeneste, men også innbyggernes rettigheter.
De varme hendene er viktige, men det samme er rettssikkerheten. Å sørge for at kommunen oppfyller sine plikter, krever kunnskap om et omfattende regelverk.
Innbyggernes rettigheter er for lengst sikret juridisk gjennom flere lover, bl.a. helse- og omsorgstjenesteloven, lov om pasient- og brukerrettigheter og ikke minst forvaltningslovens regler om forsvarlig saksbehandling.
Det var særlig det siste, forsvarlig saksbehandling, som gikk igjen i de sakene Statsforvalteren gikk gjennom.
Utfordringer med regelforståelsen
Statsforvalterens underdirektør for rettssikkerhet sier til Fosna-Folket at «kommunen har en del utfordringer når det gjelder forståelsen av regelverket som gjelder for saksbehandling.»
Statsforvalteren har også følgende vurdering av kommunen: «Statsforvalteren mottar et stort antall klagesaker knyttet til kommunens omsorgstjenester, og relativt mange tas til følge. Vi vurderer at innbyggernes rett til omsorgstjenester kan være utsatt for risiko.»
Dette er klar tale!
Når kommunen vedlikeholder bilparken sin, benytter de nok fagfolk. De bør stille de samme kravene når det gjelder sine plikter overfor innbyggerne. Det trengs folk som har spesialkompetanse nok til å overholde alt det kommunen har ansvar for på dette viktige feltet.
Sats på riktig kompetanse
Om Ørland mangler denne spesialkompetansen, kan de trøste seg med at de er i godt (les dårlig) selskap. Juristforbundets kommuneundersøkelse (Rambøll 2020) viser at svært få norske kommuner har jurister ansatt i de såkalte «myke» sektorene, altså oppvekst, skole, helse og sosial. Bare 6 prosent av kommunene har jurister innenfor barnevern, og 4 prosent innenfor skole og oppvekst.
Juristforbundet vil komme med et velment råd, nemlig å ansette en jurist eller flere, eventuelt inngå et samarbeid om dette med nabokommunene. Kun da vil kommunen ha mulighet til å omforme det viktige og omfattende lovverket til håndgripelige enkeltvedtak, korrekt praksis og gode internkontrollrutiner.
Kay André Brudvik Haugen, leder Juristforbundet- Kommune