Kjære Ørland kommune.

Jeg ser at Ørland kommune vil avhende bygningsmasse fordi det i lengre tid har skrantet på penger for å oppgradere og vedlikeholde.

Et av disse byggene er Meieriet.

Selv om jeg har forståelse for at man må tenke økonomisk når utgiftene er større enn inntektene og lånene bygger seg opp og ikke minker, så kan jeg ikke la være å slå et slag for Meieriet og Meieriparken. Men mest av alt den arven som frarøves ungdommen.

En fallitterklæring

For det første så synes jeg det er en fallitterklæring av Ørland kommune å ikke gjøre hva man kan for at Meieriet skal fortsette å være i Ørland kommunes eie.

Det viser også en skremmende dårlig holdning til vernede bygg og historie og en enda mer skremmende mangel av evne til å ikke se nytten og muligheter i et så stort og variert bygg og de inntekter det kan generere. -med litt innsats.

«Man må bruke penger for å tjene penger», heter det.

Jeg vet ikke hva Ørland kommune betalte for bygget da Tine flyttet, men noe forteller meg at det var mer enn de vil få tilbake ved et eventuelt salg med dagens behov for utbedringer.

Sannsynligvis vil nok også deler av bygget måtte rives, da etterslepet på vedlikehold og kostnaden det vil få å rehabilitere ikke vurderes god nok i en «kost - nytte» vurdering. En vurderingsmetode som er til dels fornuftig og flittig brukt, men også brukes som unnskyldning alt for ofte.

Heldigvis finnes det løsninger også for slikt. Om man tar en titt over fjorden til Solsiden i Trondheim, så ser man hvordan man på en god måte kan forene gammelt og nytt til et bygg som ikke bare har en utleieverdi men også en lokalhistorisk verdi.

Investeringer av utenbys eiendomsutviklere

Selv om det er spennende og gir et kosmetisk løft for bygningsmassen, er det viktig å se på både de økonomiske fordelene og ulempene ved å la eiendomsutviklere fra andre byer og land få for stor innflytelse på byutviklingen.

Vi har nå sett både de positive og negative konsekvensene av slik utvikling.

Brekstad sentrum har fått et slikt kosmetisk løft på mye av bygningsmassen, men konsekvensen er et prishopp

i utleiepriser som holder eksisterende og fremtidig næringsliv i et økonomisk kvelertak.

Det vitner om utbyggere som har egeninteresser og muligheter til handling, men som etter mitt skjønn mangler innsikt i den demografien de ønsker å tekkes.

Det er er en stor forskjell på en kundemasse på 25.000 innbyggere på Fosen og 250.000 innbyggere og potensielle kunder i Trondheim.

Å øke leieprisen på butikklokaler til "Trondheimspriser " er bare med på å innsnevre potensielle leietakere til allerede godt etablerte kjeder, og utelukker at lokale gründere kan slå seg opp.

Diskriminerende tiltak for dem som ikke har interesse av å løpe etter en ball

Ørland kommune, i likhet med de fleste kommuner her i landet, har fokusert på idrettsbygg, haller, og mildt sagt ensformige fritidstilbud for barn og unge.

Stort sett tiltak som subsidieres og gis tilskudd i øst og vest, fra både Norsk Tipping og lokale velgjørere i næringslivet.

Men hva med dem som ikke har noe forhold til idrett?

Hvorfor slik storsatsing på tiltak som treffer bare halvparten av innbyggerne?

Hvor er rettferdigheten i at sportsinteresserte skal karre til seg hele kaka hver gang?

Er det fordi at politikere ikke har gode nok synonymer til ikke-sportslige aktiviteter?

Fordi man ikke kan besmykke seg med ord som

«helseløft», «folkeidrett», «helsegevinst», «folkefest» og lignende?

Resultatet er at de som ikke har interesse for sport, ikke har et godt tilbud, og de få og små tilbudene som finnes, er i stor grad overlatt til seg selv å skaffe inntekter og møtesteder. De er dem som uansett ikke vil løpe ut av huset når det proklameres «folkefest». De vil aldri få et «helseløft» av en ny idrettshall. Ungdom som kjeder seg tyr til alternative underholdningstyper, som sofasliting og tv, fest, rus, nasking på kjøpesenter i tråd med siste Tik- Tok-trend, eller generell dagdriving. Foreldre går fra vettet i forsøk på å unngå å høre "Æ kjede mæ" fra tiltaksløs og demotivert ungdom.

Hvis man har et bredere tilbud, vil dette treffe mange flere, og sportsfolket får noe å gjøre de dagene de ikke driver med idrett.

Vi må glemme den snevre "breddeidretten" og tenke "breddetilbud".

Har man ikke et bredt tilbud vil kun idrettsinteresserte ha et adekvat tilbud, og alle andre må ta til takke med å klare seg sjøl.

Opprusting av Meieriet til et lokalt møtesenter og ungdomssenter

Etter å nå ha brukt godt over 100millioner på Ørland Sparebank Arena, og de sportsinteresserte, er det nå på tide at Ørland kommune bruker tilsvarende mengde penger på dem som ikke har fått noe tilbud.

Noe annet ville være diskriminerende og mildt sagt forunderlig.

Jeg regner med at både ØK og Politiet har observert en økende grad av utenforskap, rusproblematikk og resulterende manglende midler til psykisk helse.

Årsaken til dette, kan kommunen i stor grad skylde seg selv.

Som vanlig bevilges det penger til å bekjempe «symptomene» og ikke «sykdommen».

Bevilgning av penger til fritidstilbud for «alle» og ikke «de få» er en måte å bekjempe «sykdommen» på og ikke bare å kaste penger etter «symptomene» når skaden allerede har skjedd.

Det er bakstreversk og lite konstruktivt i forhold til «kost-nytte» effekt.

Meieriparken har fått en ansiktsløftning, til glede for mange. Og i mine øyne ville det vært hensiktsmessig å benytte Meieriet og de tilhørende bygg, til å videreutvikle og starte en satsning på barn og spesiellt unge, med et variert tilbud.

På den måte kan Meieritomta bli et senter for ungdomssatsing og innovasjon som ØK kan være stolte av og gå foran som en kommune med visjoner og kløkt.

Ungdommen er vår største ressurs

Det er et omkved vi hører til stadighet, men straks lommeboka skal fram så er det andre boller.

Men det er en sannhet i disse ordene.

Ungdommen ER vår største ressurs.

Vi må tørre å la dem få vise oss hva de er gode til, og hva som inspirerer dem. Tørre å satse på framtidige innbyggere, ikke utflyttere.

Tørre å gi dem den støtte, bistand og rammer til å kunne bli de innovative, de som vil bli her, de som har noe å bidra med, og ikke nye pasienter i rus og psykisk helsevern.

Det er simpelthen på tide at vi tar de unge på alvor, og spør dem hva de savner av tilbud, og imøtekomme deres krav.

Det er disse menneskene som med de rette forutsetninger, som potensiellt vil sette Ørland på kartet i form av nytenkning, nysatsing, innovasjon og gründervilje. En ressurs. Ørlands nye flaggskip.

Manglende satsing på disse unge, vil føre til at andre kommuner med bedre satsning vil få dra nytte av disse, og ikke minst den delen de fleste kommuner er ivrige på å få, nemlig skattefordelene. Vi vil heller ikke kunne se stort til tilflytting med manglende tilbud, og pendlere er det nok av.

Et ungdomssenter, med f.eks spillehall for E-sport, apputvikling, pc- reparasjon, et verksted for produksjon og reparasjon av ulike små og store prosjekter i tre/metall/epoxy/lær +++++ (og kanskje prototypeutvikling?), ulike former for kunst og håntverk, øvingsrom for bandprosjekter og innspillingsstudio, osv osv. Mulighetene er mange for dem som våger å se fremover og tenke utenfor boksen. Med litt veiledning, hjelp til å lære teknikker, hjelp til materialvalg, og et knippe verktøy, får vi ungdom som er selvhjulpne, "handy", og innovative.

De vil også få et sted å utvikle de ferdigheter de lærer på skolen.

Hvem vet, kanskje vil et slikt ungdomssenter med interessante kursplaner trekke ungdommer fra kommunene rundt også, slik at man kan utveksle ideer, skape kontakter og et dynamisk og innovativt miljø.

Gründerskole

I et slikt ungdomssenter er det naturlig å ha en «Gründerskole».

Gode ideer faller ofte bort fordi man ikke har den økonomiske og markedsrettede kompetansen til å få utviklet og markedsført sine ideer.

En Gründerskole, vil være nyttig for alle, og man får innsikt i både privatøkonomi, forretningsformer, markedsøkonomi, og alle de tingene som i alt for liten grad blir lært i skolene forøvrig.

Ikke vil det bare være bra for den enkelte med økonomisk kunnskap, men også for samfunnet forøvrig. Alt for mange har for lite kunnskap om økonomi og de negative konsekvensene dette gir både den enkelte og samfunnet.

Gjeldsslaver, inflasjon, et kredittmarked på ville veier og økende bruk av offentlige midler for å bekjempe fattigdom er bare noen få av de negative konsekvensene en dårlig privatøkonomi påvirker både den enkelte og oss alle.

Gründermentalitet og visjon er det som driver frem nye arbeidsplasser. Ikke bare for den enkelte, men kanskje hele samfunnet. Og hva er vel bedre enn å være "skipper på egen skute?"

Igjen, og med de rette lokaler, verktøy og veiledning, kan ungdommene drive sin egen kafé, småbedrift, eller annet av interesse.

De kan skape verdier, samhold, og fellesskap.

Markedsføring er også viktig, så om ungdommen får et foto og videoverksted, så vil de kunne produsere reklame som treffer, og gi eksisterende næringsliv tilgang på de goder det måtte generere.

Næringslivet kan i tur fortelle hva slags ferdigheter som ønskes, og bidra med midler og opplæring, slik at de har en egen "pool" de kan "headhunte" i, slik at veien fra skole til arbeid blir kortere og mer skreddersydd behovene. Et inkluderende, samarbeidende, og økonomisk bidragsytende privat næringsliv vil også kunne endre et frynsete inntrykk av at "få beriker seg på andres innsats og arbeid".

Miljøvennlig!

Å ruste ungdommen med «skills» er viktig om vi skal bekjempe et økende «bruk og kast-samfunn».

Vi må gi ungdommen tro på at de kan fikse ting selv, redesigne klær og møbler, fikse teknologiske duppedingser, og få det viktigste av alt : mestringsfølelse.

Ofte så er et lite dytt i riktig retning, og tilrettelegging det eneste som skal til for at ungdom skal trives og skape, i stedet for det motsatte.

Det er ikke så vanskelig å bytte skjermen på en iPhone/iPad med litt veiledning og man sparer miljøet og familieøkonomien med ungdom som kan hjelpe seg selv og andre.

Ungdom som har basiskunnskaper og mestringsfølelse, er ungdom som bidrar til verdiskapning og ikke minst; de trives.

Kunnskap gir trygghet og trygghet gir trivsel og mestring i livets små og store bølgedaler.

Kommunal bruk- og kastmentalitet

Å «kaste» Meieriet til høystbydende er også et dårlig signal og en lite respektfull måte å behandle gamle bygg som har rot i lokalsamfunn og historie på.

Det er en viss forskjell på «Ørland i vinden» , og «Ørland i motvind».

Det er på tide at politikerne bestemmer seg for hva framtiden skal bringe av inntekter og utgifter. Skal man ha vekst og trivsel, er det minst like viktig å tenke på tilrettelegging av nyskapning, som å jage rundt etter eksisterende lokalt næringsliv og tekkes de få og etablerte som avisoppslag i den siste tiden har gitt solid inntrykk av.

I samme åndedrag, så er det betimelig å påpeke at det forventes å se en like stor vilje og besluttsomhet i kommunens organisasjon, bevilling av lokaler og dispensasjoner, samt hurtighet i saksgang som tidligere vist i andre byggesaker og for ovenfornevnte eksisterende næringsliv.

Vi har ingen tid å miste. Hvert enkelt barn og hver enkel ungdom er de som skal innovere, bygge, og drifte Ørland I fremtiden.

Vi har ikke råd til å miste dem til fordel for fraflytting, eller at de skal ramle av lasset og bli framtidige utgiftsposter i et allerede presset NAV-system.

Takk for oppmerksomheten og lykke til.

Raymond A. Wedø, multikunstner og selvstendig næringsdrivende, Brekstad