I etterkant av at dette leserinnlegget ble publisert, har det kommet frem at deler av innholdet i leserinnlegget er direkte avskrift fra en kommentar skrevet av redaktør Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land. Det var Forsvarets forum som først omtalte tilfellene av plagiat.
Ordfører i Ørland, Tom Myrvold (H), erkjenner at han har skrevet av deler av kommentaren.
Fosna-Folket beklager at vi publiserte innlegget, som delvis er et plagiat av Bores kommentar.
Fosna-Folket velger å beholde leserinnlegget på fosna-folket.no, som en dokumentasjon på Myrvolds bruk av Bores tekst. I tillegg til dette har vi slettet en rekke innlegg hvor det er dokumentert plagiat.
Les mer om plagiat-saken i lenken under.
Ordfører tatt for plagiat: – Det er bare å beklage
Hvorfor bruker vi i dag bruker mer enn 60 milliarder av skattebetalernes kroner på et militært forsvar? Fordi vi tror det kan føre til at en potensiell angriper heller finner på noe annet enn å plage oss.
Og ideen er ikke ny. Den prøyssiske militærteoretikeren Carl von Clausewitz (1780-1831) slo fast: «Nettopp den svake, den som er henvist til å forsvare seg, må alltid være rustet». Derav den romerske devisen: «Hvis du ønsker fred, vær da rustet til krig.»
Forsvaret av Norge, og innretningen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, har siden andre verdenskrig vært basert på erkjennelsen av at sikkerhetsutfordringene mot Norge overgår det Norge vil være i stand til å mønstre av kapasitet alene. Det kan ha vært en sovepute. Ideen om at NATO eller bilaterale forsvarsavtaler skal komme oss til unnsetning har gitt grunnlag for å ikke prioritere Forsvaret nok.
Oberst Terje Bruøygard er den som uttrykker det mest presist i nyere etter mitt syn: «I forsvaret av Norge er det viljen som er viktigst og denne må skapes i fredstid gjennom tydelige målsetninger og forventninger fra politisk og militært lederskap». Hvis ikke Norge skal ha råd til å prioritere et sterkt forsvar. Hvem har det da? Vi må selv yte etter evne for å få etter behov skulle behovet oppstå.
Verken forsvarsvilje eller kampvilje har fått særlig plass i denne debatten så langt. Forslag om å øke forsvarsbudsjettet med over 50 prosent vil neppe bli noen valgvinner. Men det er ikke økonomisk umulig. Norge har båret et slikt nivå på forsvarsutgifter i store deler av etterkrigstiden. Det vil bety noen tøffe valg der det må kuttes i store budsjettposter. Kanskje det ikke kan lukte nylagt asfalt på hvert nes? Kan vi nøye oss med verdens nest beste sykmeldingsordning? Kan noen skattekutt reverseres?
Vi må ha en tydelig politisk og militær ledelse som bygger forsvarsvilje og legger forutsetningen for kampvilje. Har vi ikke denne viljen er det strengt tatt ingen grunn til å bygge baser, øke årsverk og investere i avanserte våpensystemer.
Kanskje aller viktigst er likevel at selv om denne forsvarsviljen er helt avgjørende for å vinne en krig, er den største effekten at den bidrar til forebyggende eller avskrekkende effekt ved at motstanderen må legge denne viljen til grunn dersom denne skulle planlegge et angrep.
Det er diskusjon som er overmoden. Prisen på å sikre Norge som fritt og uavhengig har gått kraftig opp. Det viktigste må være at vi tar oss råd til å forsvare det vi har.
Tom Myrvold (H), ordfører i Ørland