Hovedspørsmålet i Infacts spørreundersøkelse i Ørland (28.09.21/Lokalsamfunnsforeningen), var om Stortinget burde åpne for oppløsning av nye Ørland kommune. Halvparten av de spurte (49,9%) var imot å åpne for reversering, en tredjedel av de spurte var for (34,2%). I hele kommunen var det 8138 stemmeberettigede ved siste valg, og om vi antar at tallene fra spørreundersøkelsen er representative for disse, er det 2783 stemmeføre mennesker i Ørland som mener Stortinget skal åpne for reversering. 4060 vil ha kommunen udelt, resten vet ikke.

I kommunestyret for nye Ørland sitter det 35 representanter. Hvis dette kommunestyret er representativt for folket de representerer, er det altså 10-12 personer i dette kommunestyret som er for å oppløse den nye kommunen. En mulig antakelse er jo at kommunestyret ikke på noe slags vis er representativt for den stemmeberettigede befolkningen i Ørland. Da har vi en politisk ledelse som er totalt i utakt med oss som velger dem, og et kommunestyre som lever i en helt annen virkelighet enn resten av befolkningen. Da er vi tilbake til det gamle embedsmannsveldet, der «Den Gud give et embede, give han også forstand», og de som styrer antakelig er klokere og mer opplyste enn alle oss andre. Dette er en mulighet, men i så fall har vi et gedigent problem. Da er vi på vei bort fra et av det moderne Norges mange adelsmerker, nemlig det å være et representativt demokrati.

Dersom kommunestyret faktisk er representativt for resten av Ørlands befolkning, har vi egentlig et enda større problem. For i så fall har vi et dusin kommunestyrerepresentanter som i sitt stille sinn er for en oppløsning av kommunen, men som av ulike årsaker ikke flagger sine synspunkter i debatten om eventuell reversering. Hva kan være årsaken til at det er så taust fra så mange ellers svært engasjerte og taleføre mennesker?

Hvis du spør folk hvorfor de orker å engasjere seg i lokalpolitikken, er det nesten uten unntak en motivasjon som går igjen: Å tale vanlige folks sak. Når du mener det samme som 2782 andre stemmeberettigede, er det ikke noe radikalt synspunkt du har. Når en mener det samme som en tredel av de som kan stemme ved neste valg, da har man et ganske vanlig synspunkt.

Å være lokalpolitiker er en utakknemlig tilstand; nesten uansett hva en gjør, får en kjeft. En gjør så godt en kan, en ofrer hobbyer, fritid, kvelder og helger for å holde seg såpass oppdatert på sakspapirer og prosesser at en kan ha sjanse til å utgjøre en forskjell. En opplever stadig press fra dem en representerer, men det er også et nådeløst trykk ovenfra, fra politisk ledelse og administrasjon, partipisk, sentrale signaler og ikke minst den trøstesløse realiteten.

Den trøstesløse realiteten er at vi lider av kronisk pengemangel, vi har ikke tillit til at skuta bærer, vi tror ikke på det når regjeringen lover at de skal ta hele regningen ved oppløsning av kommunene, vi vil ikke lage bråk, vi vil ikke få rykte på oss som vanskelig å ha med å gjøre, vi vil ikke miste partiledelsens tillit, vi vil ikke skape trøbbel for partnere, søsken, barn. Vi vil framstå som seriøse, ikke som livsfjerne drømmere. Så det er sikkert ikke noen vits.

Dessuten ser vi hvordan de blir behandlet, de som ytrer seg i media: Fra politisk ledelse pumpes det ut innlegg mot «separatistene», med personkarakteristikker som ikke hører heime i en politisk debatt. De eneste mulige årsaker til å ønske «skilsmisse», er at en er ondsinna, slem, at en hater ordføreren (??!!!), at en vil skape splid, at en prøver å lage motsetninger der det ikke finnes noen. En er bakstreversk og uvillig til endring og utvikling. Hvorfor skal en utsette seg for slikt? Da er det vel bedre å holde hodet lavt og jobbe i det stille?

Politisk ledelse ser ut til å ha misforstått noe grunnleggende: Det er ikke jobben til partiledelsen og kommuneledelsen å «stoppe kjeften» på meningsmotstandere, nærmest for enhver pris. En sunn politisk ledelse ønsker seg politisk debatt, temperatur og engasjement. Dersom man fra politisk og administrativt hold ser det som en seier at politikere ikke ytrer sine meninger åpent i media, har man totalt misforstått både sin egen, lokalpolitikernes og medias rolle.

For å føye spott til skade, har vi en politisk ledelse som via sine taleskrivere åpenbart ser det som sin fremste misjon å bedrive karakterdrap også på de sivile debattantene som ytrer seg. Folk flest kvier seg allerede for å ytre seg i media, og åpenbart må man minst sitere fra Ibsen eller Bibelen for å begå et leserinnlegg. Selv folk en aldri ville ha tiltrodd utstrakte bibelstudier, siterer fra Hebreerne for å demonisere de som forfekter andre meninger. Er du for oppløsning, eller om du bare observerer og kommenterer skjevheter i kommunens disposisjoner, er du «bitter», føler deg «tråkket på tærne», vil bare «skape splid mellom sambygdinger».

Men de 2783 vanlige stemmeføre ørlendingene er ikke for oppløsning av kommunen fordi de er moralsk perverterte vesen, eller hater ordføreren (som uansett bare skal sitte 1,5 år til) eller fordi de er dummere og mindre opplyste enn andre. De er for oppløsning av kommunen fordi de mener at det tjener deres interesser best. Akkurat som dere som er imot oppløsning mener at det tjener deres egne interesser best. Dette er faktisk ikke et mer moralsk høyverdig synspunkt, som er gitt dere som en åpenbaring fra Gud. Om dere siterer fra Hebreerne aldri så mye.

Når dere så har skremt nesten alle fra å uttale seg åpent, kan dere angripe de få som fremdeles tør, for å være «gjengangere». Her ser vi altså et debattklima som ikke har til hensikt å få fram ulike synspunkter, men å stoppe kjeften på folk. Men det er ikke det som er jobben deres! Dere har å jobbe for at ulike synspunkter kommer fram! Dere skal jobbe for et debattklima der folk viser hverandre respekt, og har forståelse for at også de som mener noe annet, kan ha gode hensikter! Dere skal jobbe for å øke engasjementet i lokaldemokratiet, slik at flere ønsker å engasjere seg! Dere skal ikke sage over greina dere sjøl sitter på! Dere skal sørge for rekruttering til lokalpolitikken! Hvem er det som vil gidde å bruke tid på å engasjere seg i politikken når en ikke en gang som politiker skal få lov til å ytre det en faktisk mener?

Ved å skremme folk fra å uttale seg, tror dere at dere dermed har tvunget folk til å slutte å se det de ser, å oppleve det de opplever, å mene det de mener? Langt i fra! Dere har bare tvunget debatten inn i lukkede grupper på facebook. Og det har dere gjort med viten og vilje.

Dermed har dere besørget et vrengebilde av et representativt demokrati. Et politisk system der alle politiske avgjørelser tas på bakrommet, av byråkrater og et par utvalgte politiske ledere, i favør av de som har best nettverk. Kommunestyret brukes som sandpåstrøer og en legitimering av vedtak som allerede er fattet. Folk flest får utløp for sine tanker og meninger i lukkede rom.

Men igjen, det kan jo tenkes at kommunestyret er sammensatt slik at det nesten ikke er noen der som er for oppløsning av kommunen. Kanskje det maks er et par representanter som mener det samme som nesten 2800 ørlendinger. I så fall har vi som sagt OGSÅ et problem.

Uansett er det et alvorlig sykdomstegn ved vårt lokaldemokrati at det er så få som ytrer seg i denne debatten fra politisk hold. Den rungende tausheten er ikke det dere tror, en triumf for partipisk og deres evne til å stoppe kjeften på folk. Denne tausheten er et meget dårlig omen.

Kristin Melum Eide