Akkurat som det ikke er en selvfølge å kunne gå i dagligvarebutikken å velge akkurat de produktene man har mest lyst på der og da. Det er heller ingen selvfølge at de fleste i vårt land kan velge mat ut fra smak og behag, og i liten grad bekymre seg for konsekvensene for lommeboka.

Uansett hva du eller jeg gjør i arbeidstida, så er det bonden som brødfør oss når det kommer til stykket. Produksjon av matvarer var essensielt for utvikling av den første sivilisasjon. Vi må ikke stelle oss sånn at fravær av eller manglende matproduksjon blir årsak til sivilisasjonens ende. I et globalt perspektiv vet vi utmerket godt hva matmangel fører til, og hva det lett skaper grobunn for.

Landbrukssjef Ingrid Gauslaa Hårstad i Ørland og Bjugn er optimist med tanke på vår regionale landbruksnæring. Mulighetene er som ei fargerik blomstereng, varierte og mange. Samtidig er dyrkajord under press mange steder. Press fra planleggere, press fra utbyggere. I utviklingens navn er vi villige til å la areal som er verdifullt til matproduksjon legges under asfalt eller betong. Noen ganger er det vanskelig å unngå, og kan forsvares. Folk skal ha plass til en bolig, også de som er bosatt midt i «fruktfatet» av jordbruksland. Skal vi opprettholde et desentralisert landbruk, en bærebjelke for spredt bosetting, så vil det i noen tilfeller være riktig og nødvendig å bruke mindre areal dyrkamark eller dyrkbar mark til en bolig. Det kan være forutsetningen for at en gård ikke legges brakk, med det tapet i matproduksjon som da følger.

Før i tida så takket vi for maten, noen ganger både før og etter måltidet. Takken gikk i like stor grad til de som hadde produsert råvarene, som til kokken eller verten. «Takk for maten» var ikke en tom høflighetsfrase, bak de tre ordene lå det en forståelse av at mat av alle slag ikke automatisk finner veien til butikken og spisebordet.

For ikke lenge siden hørte jeg en økonom fortelle at befolkningsøkning var en forutsetning for vekst. I alle fall økonomisk vekst. Vi har god plass til flere innbyggere her hos oss i Fosen. Brødfø dem skal vi nok også klare. Verre er det dersom hele verden skal følge tanken om at vi skal bli flere og flere munner å mette, i målet om vekst og velstand. På samme måte som vi ikke kan ta bondens arbeid for gitt, så er mat på bordet ingen selvfølge!

Skjalg LedangKommentator / journalist