Pengebruken har gått helt av skaftet og utviklingen vi ser er mildt sagt ikke bærekraftig.

Bærekraftig er et ord som har dukket opp i de siste årene og betyr ganske enkelt en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov.

En bærekraftig utvikling måles på tre områder, sosiale forhold, miljø og klima i tillegg til økonomi.

Siden kommunesammenslåingen så er gjelda vokst fra i underkant av 2 milliarder til 2,2 milliarder.

Dette skyldes vel ikke alene en uvettig bruk av penger, men det er nok der hovedutfordringen ligger.

Det betyr at kursen nok må endres. Her må man sette tæring etter næring som i klartekst betyr å økonomisere og å styre kommunen basert på kunnskap og klokskap.

Politikere som burde opptre ansvarlig og styre pengebruken styrer kommunen basert på følelser.

Kommunen sitter med en stor bygningsmasse som det ikke er behov for og utgjør en stor kostnad mtp vedlikehold og drift.

Det brukes store summer i vedlikehold på et gammelt falleferdig rådhus som burde saneres eller selges og det er brukt til dels stor summer på ei gammel HV brakke. Legg eiendommen ut for salg snarest mulig. Det kan også nevnes at det ligger et gammelt meiere og råtner på rot.

Det er også brukt store summer på å omgjøre Næringens hus til pendlerkontorer. Sitter det pendlere der i dag? Nei, lokalene er stort sett tatt i bruk av kommunale foretak.

Sammen med forsvarsbygg så har også kommunen lagt planer for å flytte flerfoldige gamle fraflyttede hus fra støysoner til Brekstadbukta. Her har vel også kommunen forskuddsbetalt utgifter i millionklassen og hverken politikere eller de som sitter ansvarlig i kommunen kan med hånden på hjertet fortelle oss om dette vil bli en suksess. Her er det nok kun forsvarsbygg som toer sine hender som vel slipper store utgifter.

Hvis viljen er tilstede så kan vi komme ut av dette og lande med begge føttene på jorda før vi ender opp på Robek lista, men jeg er redd for at det er den eneste medisinen kommunen trenger for å komme ut av uføret.

Bjørn Glørstad